Masse bilder fra fjæratur.

Siden ungene var borte i helgen ble det veldig kjedelig å bare sitte hjemme og se på hverandre. Så vi fant ut at vi kunne dyrke vår sosiale siden som vi desverre har forsømt de siste årene. Turen gikk i fjæra litt utfor Tromvika på Kvaløya. 

Rudolf var i nærheten, satser på at han sladrer til julenissen om hvor snill jeg er!

Ikke lett å få øye på de små eggene, men klarte heldigvis å se dem før jeg tråkket på dem. Fasinerende å se hvor mye naturen klarer å kamuflere seg. 

“Kjell-egg” som vi kaller dem, var snar å ta bilder så vi ikke skulle plage fuglene unødvendig. De var ikke helt fornøyd med vårt nærvær.

Eldstemann og pappaen hadde vært på tur, så de stoppet og tok en liten prat med oss. Og selvfølgelig er ungene mine favorittmotivet når jeg tar bilder. Da blir de så levende, og gir meg gode minner når jeg ser på dem i ettertid. (Er veldig flink å fortrenge om det skulle være noe kjipt, som at de ramler i havet…)

Bilde tatt utover havet, har ærlig talt ikke peiling på hva det heter den veien. Så om du skulle vite det tar jeg gjerne imot litt lærdom. 

Enda et bilde, med noen litt for grå skyer. Klarte å få laget mat og tatt noen bilder før regnet kom.

Her ser du mot Tromvika.

En liten kråkebolle som nesten blir usynlig sammen med stein og sand. 

Nydlige kontraster på steinene, kunne sikkert tatt tusenvis av bilder av dem og ingen ville vært like. 

Fasinerende å se de runde steinene, tenk hvor mange ganger havet skal slå over dem før de blir slik. 

En liten beinbit som er tæret av vær og vind og hav. 

Kan ikke påstå at jeg vet hva dette er, men likte fargen og fasongen så det måtte bli et bilde. 

Husker vi brukte å kalle disse hester når vi var små, og det var alltid like gøy å finne et slikt. Spesielt når de ikke var knust.

Vannet som samler seg på svaberget.

Enda et bilde av kontraster i stein.

Havet som slår inn over steinene. 

Selskapet mitt på turen, mitt kjære søskenbarn og hennes bedre halvdel, pluss min egen.

En båt på vei inn langt der ute i det fjærne. Skulle ønske jeg hadde en bedre linse, så må kanskje vurdere å invistere i det etter hvert. Kanskje julenissen synes jeg fortjener det?!

Nydlige storhavet. 

Og til slutt et bilde av meg og min bedre halvdel. Snakk om romantiske folk altså;) 

Morgenstund har gull i munn, WTF??!

Morgenstund har gull i munn! 

Tenker jeg deler dette sjarmerende bilde med deg i dag, jeg har bare en ting å si: OMG! 

 

wtf liksom? 

 

Lurer litt på hvordan luring som har fikset dette, han/hun skal ha ros for stor kreativitet. 

 

Om du ble nysjærig på hva det handlet om kan du gå inn på nrk og sjekke ut denne linken: 

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dagsrevyen-innroemmer-bildetabbe-3670259.html#.UcVm-UuNtaQ.facebook

 

Siden jeg ikke forventer at alle som leser bloggen er fult oppdatert på denne typen alfabet, får du forklaringen her: 

OMG – Oh, my God

WTF – What the fuck

STFU – Shut the fuck up

PWN3D – Owned

URAN00B – You are a newbie

LMAOROTF – Laughing my ass off rolling on the floor

KTHXBYE:P – Okay, thanks, bye 😛

Eller på nordnorsk når vi alt er i gang: 

 OMG – Å hæregud!

 WTF- Ka faen?

STFU- Holdt kjærften

 PWN3D- Æ tok dæ. 

URANOOB- Du e en fersking?!!

(Litt usikker, kan ikke si æ bruke det utrykket eller har hørt det her oppe!)

LMAOROTF- Flire så ræva ramle av!

KTHXBYE- Takk skal du ha, snakkes:P 

 

Myter om livet med barn. (Og hvorfor de ikke stemmer!)

Noen myter om det å barn og livet sammen med dem! 

(Og begrunnelsen for at det ikke stemmer!) 

 

« Alt så mye enklere når barna slutter med bleie!» 

Jada, det skal du liksom ha meg til å tro! Dette må være noen som ikke har barn selv har funnet på, for jeg kan love deg at det er mer arbeid med å finne toalett, enn å skifte noen usle tissbleier. OG ungen slutter ikke akurat å bæsje, så du må fortsatt holde pusten og tørke det bort.

 

« Etter hvert som barna vokser til vil du slutte å bekymre deg!»

Enda et utsagn fra noen som aldri har vært i kontakt med barn. For i takt med økningen av aktivitetsnivået på arvingen øker også bekymringsnivået. (Først trille ned av benken, så slå hode i borde, så ramle ned av bordet, så springe avgårde osv…)

 

« Avledning fungerer mot trass!» 

Kanskje på voksene personer, men ikke når det gjelder barn. Har de funnet ut at de skal ha på en grønn og en rosa sokk kan du bare gi deg med det samme. Barnet vil hyle helt til det får viljen sin, og om du er like sta kan du forvente at dette foregår over så lang tid at du til slutt glemmer hva barnet krangler om, og gir etter! Ikke engang sjokolade kan få de bort fra tanken om sokkene. (Eller buksene, eller pålegget, eller tannpussen, eller alt det andre!) 

 

«Syke barn ligger i ro!» 

For å si det slik, om barna mine ligger i ro når de er syk er det på tide å ringe etter ambulanse. Selv med høy feber kan jeg forvente et energinivå langt over mitt eget. (Men kanskje lavt i forhold til hva de vanligvis har…) Men ligge i ro gjør de ikke. 

 

« Den første tiden etter at barnet kommer til verden er en vakker tid!» 

Om du synes det er vakkert med såre og rennende bryster, løshud, tårer, snør, blødninger, bæsjbleier, våkenetter så er det kanskje vakkert. Men for de fleste normale mennesker er dette en ekstremt krevende tid, som ofte gjør at mange går rundt og føler seg mislykket. Nettopp på grunn av myten om at det skal være den beste tiden i livet! 

 

«Ammetåken går over» 

Først må jeg si at det ikke kommer av at du ammer, det er utelukket på grunn av søvnmangel og alt for mange bekymringer. Hode ditt er fylt med nye tanker, som ikke gir plass til praktiske ting som at melken ikke hører hjemme i kjøkkenskapet og at du ikke trenger lete etter mobilen du holder i hånden. Og det går aldri over, av den enkle grunn at bekymringene bare vil øke med tiden…

 

«Sukker gir ikke hyperaktive barn!» 

Jeg driter i hva all forskning sier, med det samme jeg putter sukker i 7åringen kan jeg være sikker på at han er overalt, hele tiden. Energinivået øker i tankt med det han putter i seg, og det faktumet at han ikke blir slik om jeg lar være å gi han godteri bekrefter mistanken min at dette er en myte som ikke stemmer. Min konklusjon er og blir at barn blir hyper av sukker! 

 

«Man bør være helt stille når barnet skal sove!» 

Snakk om å skyte seg selv i foten, prøv å få det musestille rundt dere på feks en campingplass med hundrevis av ropende mennesker som spiller svensk dansebandmusikk. Eller se for deg hva som hender med det samme arvingen får søsken, et pip fra den minste og du har to hylende unger. 

 

«Ferie er en rolig og behagelig tid der man kan nyte frihet som familie!» 

Hvem er det vi prøver å lure? Alle de som enda ikke har gitt etter for behovet å formere seg? Ferie betyr mas, støy, rutiner ute av drift og store økonomiske utgifter. Rolig er det ikke, og om du mener at det er behagelig å høre mamma,mamma,mamma,mamma samtidig som noen sliter deg i armen har du ikke vært mamma lenge nok. 

 

«Å være hjemmeværende husmor er en enkel sak!» 

Dette stemmer kanskje om du har hushjelp, barnevakt, gartner, kokk og tjenere. Som husmor skal du være alle yrkesgruppene på en gang, samtidig som du er en fornøyd og flink mamma.

Jeg foretrekker heller å jobbe, det er faktisk mindre arbeid til tross for hektiske dager og tidsfrister!

 

Og til slutt vil jeg legge med et bilde av tiden før jeg fikk barn, da jeg enda kunne sitte i ro i solen og se opp mot himmelen. 

(En vakker dag vil ungene bli voksene, og himmelen bli blå. I alle fall til jeg finner noe annet å bekymre meg for…)

 

Del gjerne innlegget videre, så andre også kan få klarhet i at mytene ikke stemmer 😉 




Kan jeg få en seng, vær så snill?!!

Så da ligger jeg her, utslått på sofaen og ser på alle lekene som flyter, på papirflyet som har kræsjlandet i en blomstervase og gråstein på stuebordet. Og jeg løfter ikke en finger, jeg lukker øynene og stenger ute rotet i et håp om at det på magisk vis vil bli borte. Kanskje det virker denne gangen…

 

Det er avlastningstid igjen, noe som for det meste betyr ekstra verdifull søvn. Men jeg har en ting å klage på, den usannsynlig godt brukte sengen!

 

Den har sett bedre dager for å si det slikt, etter tre ganske ekstreme år. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måtte vaske madrasser og sengklær etter at minstemann har hostet opp alt mageinnholdet i sengen, bokstavelig talt. Den er smurt inn med snørr og tårer, for det meste minstemann sine. Og jeg kjenner tydelig at det er mer en stoff den er laget av, og om jeg skal ha håp om å ligge någenlunde behagelig må jeg ligge i midten. (Som desverre stort sett er opptatt av en eller to unger. ) Den en gang så hvite fargen er gulnet, og jeg tørr ikke tenke på hva som bor inne i madrassene som enda er igjen. 

Størrelsen er heller ikke helt optimal, spesielt ikke med tanke på at vi mest sannynlig må være tre i den i ganske lang fremtid. Så jeg må belage meg å sove på 15cm enda en stund…

 

Så for øyeblikket er det en ny, behagelig seng som står øverst på ønskelisten. Og gjerne en «jensen» slik at jeg enda kan påstå at det er jeg som eier den, og ikke min bedre halvdel. Men av en eller annen grunn må vi nedprioritere den, og for hver eneste måned vi skal legge av penger er det noe som krever pengene mer. Og det ser desverre dårlig ut med tanke på å kjøpe en ny, for det er andre ting som må komme først. Barna skal ha klær, minstemann skal ha ullklær, en ny komode må inn på badet i fare for at den gamle skal rase sammen over ungene, vi må handle et nytt klesskap og vi må betale alle regningene som dumper inn på nettbanken. (Ferdig med tiden de havnet i postkassen…) 

 

Det er faktisk så ille at jeg vurderer å dra innom en av byens butikker og prøvesove senger. Ser for meg at jeg ville sove veldig godt i alt bråket, jeg er jo tross alt vant til å slappe av med barn rundt meg. Å nå som de er borte blir det nesten litt for stille! Det går helt sikkert bra for betjeningen, det må jo selge senger når folk ser at noen ligger der og sover godt. Jeg lover å ikke snorke, men kan ikke love for at jeg ikke snakker. Men som regel kommer det ikke ut noe fornuftig, så det skal sikkert gå bra. 

 

Hvorfor kan jeg ikke bare få en seng?

 

Tenk for en lykke det hadde vært, en flunkende ny seng som ingen andre har brukt, som er helt fri for sengedyr og flekker. Som enda kan vises frem til andre og som gjør jobben sin på en god og behagelig måte! 

 

Jeg er helt sikker på at kavliteteten på det lille med søvn vi vanligvis får hadde blitt kraftig forbedret! 



(Ikke mye plass til meg og pappaen med andre ord…)

Fikk nytt kjøkken i dag!

Da kan jeg fornøyd konstantere at jeg har fått meg nytt kjøkken! Mulig det kan bli et problem med tanke på høyden min, men tror det skal gå bra. Det er i alle fall nytt! 

 

 

Nå ser jeg helst at du ser mellom fingrene på rote i bakgrunnen, det er nemlig mannen i huset sin arbeidsoppgave og han var desverre ikke hjemme og ryddet før fotografering! (Og ikke orket jeg å gjøre det, ettersom jeg hadde nok arbeid med en sint treåring som brukte “NEI” som dagens ord!)

Plutselig oppsto den skumle stilheten som jeg har beskrevet før! Minstemann har tegnet i boken til storebror! 

 

“Hva er det du har gjort, har du tegnet i boken til storebror? Nå blir han veldig lei seg!”

“Hææ, storebror ikke komme hjem i dag, komme hjem anna dag!” 

 

Og så mente minstemann at problemet var løst, for han hadde tross alt tegnet en veldig fin mus og en isbjørn! 

 

 

En plastbit i øye faktisk!

I dag skriv æ på dialekt, av den enkle grunn at æ ikke ser helt ka æ skriv. Æ har vært hos øyenlegen, og tatt uten en plastbit!? fra venstre øye. Øyelegen lurte veldig på kordan det kunne ha sæ at den hadde havna der, men selvfølgelig kunne æ ikke svare på det. Har i alle fall ikke puta den inn sjøl.

 

Etter at skiten va tatt ut, fikk æ beskjed om å dryppe øyan fem gang om dagen og ikke bruke linse på minst ei uka! Katastrofe, værgudan har næmlig funne ut at dem skal plage mæ. Vi skal vistnok få sol og kjempetempratura til helga, og æ e igjen helt sikker på at vi e forflytta lenger sør uten at æ vet om det. Før æ kan ikke huske sist vi liksom skulle ha sol og varme når det va sommer. Æ e stygt redd før at det ikke e lenge til vi får flott i hver ei eneste buska og det som værre e! Skummelt, kjenne panikken tar mæ med det samme! 

 

Flaks for minstemann i familien kunne æ å ikke se at han hadde tengna på pynten min! (Helt sant, bare tilfeldig at æ legg ut det her bilde!) 

 

Resten av kvelden skal æ bruke liganses på sofaen, sån før å terorisere min bedre halvdel litt ekstra. Bare fordi æ synes jævlig synd i mæ sjøl, og fordi æ ikke får gjort så alt for mye med bare et øye som sammarbeide. 

 

Krysse fingran før at æ ser bedre i mårra, så æ i det minste kan gjøre en ganske god innsats på jobb, og hjemme. Har ei campingvogn som sku vært vanska, rydda og klargjort til sommerferie og langtur. Æ må også rydde leiligheta sia vi tross alt skal låne den bort når vi stikk på ferie, og huske å skrive huskeliste over de tre blomstran mine som må vannes og kordan vaskemaskin/oppvaskmaskin fungere. (Vil ikke risikere å komme hjem til daue planta, oppvask å full skittentaøyskurv!) Vurdere også å skrive opp noen oppgava som å beise platten ute, vaske rundt, pusse vindu, rydde klesskap osv. Men spørs om det blir så populært! 

 

Til slutt vil æ bare si at alle skrivefeil e på grunn av at æ e lat og sliten, så æ gidde ikke bruke hode unødvendig! Har du et problem med det, synd før dæ! Har du ikke et problem med det, ha en super kveld 🙂 


Bilder fra en søndagstur på fjellet, med bil! :D

Bilder fra søndagens kjøretur til sverige, som en forsmak på sommerferie. Det var en super tur, og om kjøringen når vi drar på ferie blir like bra kan vi få noen strålende dager. (Og siden det var jeg som var mest urolig under kjøreturen, burde det går bra, for det er ikke lov å stoppe hele tiden når vi drar vogn sier mannen…)

Siden store deler av familien består av gutter, var det en selvfølge at vi skulle se etter tog. Og jeg ble komandert til å ta bilder av den minste på 3år. 


Og siden vi ikke har tog her vi bor, var det viktig at jeg fikk med meg detaljene på malmvognene som sikkert var på vei til Narvik. 

Fikk beskjed om at vi ikke kunne stoppe hvert femte minutt, så fikk ta bilder ut av vinduet heller. (Sukk og stønn over kvaliteten…) 

Men noen stopp fikk jeg, og da var det bare å ta beina fatt. (Som forvrig sovner når jeg sitter lenge, så det var også litt derfor vi stoppet! ) Sjekk den råstilige bilen, det må være en veldig tøff eier:D 


Bilder tatt i sverige, en plass på fjellet! Rart å kjøre fra sommer til vår, til sommer igjen 🙂 Og digger alle fargene på fjellet. 

Tollstasjon sett fra svensk side på bjørnfjell. 

Ble ikke stoppet, til barnas store skuffelse. De synes jo slike ting er veldig spennende. (Hadde aldri tatt sjangsen på å ta med mer over grensen enn det som er lov, ettersom mine søte små er ærlige gutter og ramser opp alt vi har kjøpt på forespørsel…)

Så var vi i norge igjen, og nøyaktig i samme sekund endrer veien seg og blir ekstremt svingete…

Og det er ikke sjeldent denne veien blir stengt vinterstid pga av snø og uvær. Men så er vi ho også langt oppe på fjellet. 

Nordland fylke og Narvik kommune.

Som jeg sa, svingete vei. Men vakker natur er det uansett. 


Og enda mer svinger for dem som måtte lure på hvordan veien er over bjørnefjell. 

1km til skogvann, betyr det at vi er kommet ned fra fjellet og fjellvann?!! (Hihi, ingen ting å si på humøret!) 

Og midt inne i dalene fant vi et troll, som ifølge 3åringen ikke kan gå. (Selv om det har “fota” og ser sån ut!)

Sjarmerende type, håper jeg ikke får mareritt. Etter at jeg så trolljeger har jeg fått et litt anstrengt forhold til troll, er redd for at jeg vil dø av stanken!

Så kom vi til vindmøllene, veldig fasinerende å se dem i landskapet. Synd jeg ikke har en bedre linse på kamera, mulig jeg må se om julenissen gir meg en til jul! Jeg er jo tross alt veldig snill. 

Nydlige kontraster på fjellet, fikk lov å stoppe igjen og måtte se meg litt rundt. Savner den tiden jeg gikk på fjellet og har satt meg mål om minst en fjelltur iløpet av sommeren. 

Fasinerende å se steinene som tilsynelatende er kastet rundt, mulig trollet har hatt en dårlig dag! 

Helt klart på nord-norske veier igjen, laaaaange svinger og 60soner! Skal si jeg gleder meg til ferien og svensk veistandar. Flaks for sverige at de ikke har svære fjell som er i veien. 

Så også det sorte får underveis! Men eldstemann insisterte på at det var en hund, til tross for ull og tilsynelatende saueantrekk. 


Å selvfølgelig havnet vi bak en campingbil, som overhode ikke ville kjøre etter fartsgrensen. 

Ikke direkte lett å komme seg forbi med tanke på veien, en svin her…

…og en sving der. Samt møtende biler på alle strekninger vi kom over! 

Og så ble jeg lei av å holde på kamera, så det ble puttet på plass i vesken sin og strikkingen ble funnet frem. 

Han en super dag 🙂 

En hverdag i mitt liv, når vi har avlastning.

Endelig kunne jeg synke ned i sofaen, etter hele dagen utenfor hjemmets litt småstøvete vegger. Dagen startet ganske brått da mistemann i familien ikke fant blåbamsen, og mamma måtte på leteaksjon. Og selvfølgelig var det ikke snakk om å sove mer, selv omd et var natt. (Men jeg sneik meg til et par ekstra timer søvn, ettersom jeg syntes pappaen så mer våken ut en meg!) At jeg ser mer trøtt ut er vel fordi det ene øye mitt nekter å smarbeide, så det jeg ser litt slik ut O.o…

 

Notat til meg selv: Husk når eldstemann kommer hjem fra faren at du liker småkrangling mellom brødrene om morgenen, i dag ble det nesten for stille og det ble svært vanskelig å våkne. (Sov over to alarmer og en del mas fra min bedre halvdel som er A-menneske…) 

 

Så gikk turen i barnehagen for å levere en småsint treåring som insisterte på at han ikke skulle ha utejakken på. Heldigvis var det ingen problemer med leveringen, og jeg klarte mest sansynlig å presse ut noen ord om hvordan helgen hadde vært. Samt ønske dem en god dag, men er ikke helt sikker på om jeg egentlig bare tenkte det. 

 

Så gikk turen på jobb, og jeg oppdaget at jeg ser tydeligvis dårligere en vanlig, for jeg kræsjet i ytterdøren på vei inn. (Kan heller ikke skylde på at den bare er av glass, desverre!)

 

Dagen gikk unna med en dundrende hodepine, og jeg priset meg lykkelig når timen hos optikkern kom. Men det viste seg at skiten som teroriserer øye mitt ikke er borte, og at jeg må til øyelege i morgen…Sukk, med andre ord ny stressrunde på slutten av dagen! (Noe jeg overhode ikke har tid til.) 

 

Så var det å hente minstemann i barnehagen, som ikke var helt enig i at han skulle til bestemor og bestefar. (Fikk beskjed om å høre etter, han skulle nemlig sove i mammas seng!) Og siden hode mitt på denne tiden holdt på å eksplodere fant jeg ut at bestikkelse var en sikker vinner, og det var han helt enig i…

 

Så gikk turen for å få gjort unna alt vi ellers ikke får gjort, med et lite stopp innom en av byens lokale pizzahus for å få påfyll. (Fantastisk å spise maten sin i ro og fred, uten å passe på at ingen stjeler den eller tørker tomatsaus på genseren min!) 

 

Vi måtte også bytte telefon jeg hadde kjøpt til mammaen min, og det var nesten litt småflaut å skulle kreve en telefon med disse kriteriene: Kamera, facebook, nokia og gud forby ingen touch skjerm! Og for å si det slik, det er ikke spesielt godt utvalg. Men til slutt ble vi enige om en med delvis touch, og jeg regner med at jeg kommer til å bli småsprø før hun har lært seg med den. (Selv om hun sikkert klarer det helt fint, hun er bare vanskelig som hevn for alle mine trassanfall i småbarnsalder!) 

 

Så gikk turen innom min kjære venninne som fikset øyenbrynene mine, hva skulle jeg gjort uten henne? (Eller hvordan skulle jeg sett ut uten henne!??) Desverre måtte jeg ofre farging av øyenvipper, så de får bare være kjipe og bleike! Måtte det idiotiske såret gro fort etter at jeg har fått ut skiten som lager det.

 

Så var det å dra innom mamma med telefon, og gi henne en opplæring og innføring. Et prosjekt som kan være ganske krevende når jeg ikke er dirkete våken og opplagt og stort sett bestandig blir sur når jeg skal bruke nokiatelefoner. De har et kjipt system og er bare skit! Men så er det heldigvis ikke jeg som skal være fornøyd, det er hun. 

 

Så 14timer etter at jeg gikk ut ytterdøren i dag er jeg endelig hjemme, og resten av kvelden skal brukes til ingenting. Til nøds kan jeg ta en dusj når jeg flytter meg fra sofaen til sengen. Jeg skal jo tross alt bruke avlastningen til å slappe av…(Som om det er teknisk mulig, siden jeg må utsette alt som skal gjøres ettermiddagstid til denne dagen!) 

 

Men om ikke annet får jeg forhåpentligvis sove hele natten, og med litt flaks plager øye meg mindre i morgen slik at hodeverken holder seg borte!

 

(Siden jeg ikke legger ut noen bilder i kveld, lover jeg å legge ut noen fra helgen i morgen. Harrytur til sverige betyr også en god grunn til å drasse med seg kamera!)

 

10 fordeler med å ha barn!

10 Fordeler med å ha barn. 


1. Du blir aldri ensom og du trenger ikke bekymre deg for at du får et eneste sekund alene. 

2.Du kan dra på kino å se barnefilmer uten å bli beskyldt for å være smårar, eller en tvilsom type. 

3. Du kan rote så mye du vil og skylde på ungene. (Litt ufint kanskje, men dog så deilig å gi bort skyld!)

4. Du trenger ikke dra på treningssenter. Hold følge med barna og du vil garantert komme i god form, på en svært rimelig måte. 

5. Du trenger ikke være redd for at vekkeklokken ikke fungerer, ungene står uansett opp lenge før den ringer. 

6. Du har en svært god grunn til å kjøpe Donald hver uke, og ingen vil hevet et øyebryn. 

7. Du kan fjerte på butikken og skylde på ungen.(Husk at barnet bør være ved siden av deg, og det helst børe være en «sniker»! Dette er vel også ufint…) 

8. Du kan bygge så mye du vil med lego, også etter leggetid i påskudd om at du skal glede ungene neste dag med nybygde kreasjoner. 

9. Du kan slutte å bekymre deg for at pengene brenner inne i lommeboken, de blir brukt lenge før de kommer dit. 

10. Du kan kjøpe deg en ekstra julegave og si den er fra nissen. (Gjerne en litt dyr en, siden nissen har som oppgave å oppfylle ønsker!) 

Ha en fin dag, del gjerne innlegget videre 🙂 

(Du finner også bloggen min på facebook og bloglovin!) 

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper.

Selv om jeg liker shopping, er handleturen langt fra så positiv som jeg kan få det til å høres ut. Det er helt klart at jeg finner mye glede i det, men også svært mye frustrasjon og sorg. Frustrasjon over at jeg ikke har en kropp som passer inn og sorg over at vi som samfunn ikke kan godta at alle må ha lov å være ulike. 

 

For hvert eneste plagg jeg prøver kjenner jeg motløsheten stige, og for hvert eneste plagg jeg må legge fra meg faller en tåre inne i meg. 

 

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper. 

 

Jeg kjenner frustasjon vokse og jeg har mest lyst til å hate alle de rundt meg som finner noe som passer dem. 

 

Hvorfor skal det være så vanskelig å kjøpe inn noen flere størrelser?

For jeg er overhode ikke alene om min størrelse, vi er mange som har samme tankene og følelsene. 

 

Vi føler oss unormale, vi føler at vi må endre oss og selvbilde vårt brytes ned for hvert eneste plagg som ikke passer, for hver eneste plagg vi må legge fra oss. 

 

Jeg håper vi en dag kan få et samfunn som tar hensyn til alle, som tenker på de som ligger  utenfor de normale størrelsene. For jeg vil så gjerne være som alle andre, kunne velge klær etter smak og ikke etter hva som passer. Om jeg i det hele tatt er så heldig å finne noe. Jeg vil gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe meg det jeg ønsker, i den størrelsen jeg trenger. 

 

Men dette er en drøm, et håp som aldri vil hende. For så lenge vi ikke tar hensyn til at alle er ulike, vil vi heller ikke kunne endre måten vi tenker på. Vi vil for alltid dømme og vi vil alltid sette noen i en gruppe som kalles unormal. 

 

Og siden ingen vil være unormal, må vi endre oss selv for å bli godtatt.