Ja, som vanlig går alt min vei, og på årets julebord vil jeg trappe opp med utseende til en litt deformert hamster!
Nå snakke jeg ikke om at jeg vil være lodden, for leggene fikk seg en runde med høvelen etter en shoppingtur med eldstemann og min bedre halvdel på slep fredag kveld. Eldstemann er nemlig kommet i den alderen at vi faktisk kan slippe litt på stålregime der vi har nedsatt loven om at klokken syv er absolutt siste tidspunkt for å ankomme hjemmet med barn. Ganske deilig egentlig, for det åpner jo en hel verden av muligheter. Det skal sies at minstemann har avlastning denne helgen, så når jeg så muligheten for å dra på byens største kjøpesenter klokken 1800 en fredagskveld, kunne jeg ikke la den passere. Det har seg nemlig slik at alle andre lar denne muligheten gå fra seg, og det er minimalt med gamle damer som betaler med småpenger, stressede småbarnsforeldre med barn som gjør sitt ytterste for å trene foreldrenes tålmodighet og gir meg tidenes dårligste samvittighet for at jeg går der uten barn, mannfolk som sukker og klager bærende på hundrevis av poser med en energisk og tydelig lykkelig kvinne foran seg. Jeg har altså ikke noe imot noen av disse gruppene, men de bruker til tider å skape noen stressende elementer rundt meg som jeg for all del ikke må ha når jeg skal lete etter klær. For som jeg har skrevet før, er det svært få butikker som har klær som passer kroppen min, og det gjør at jeg fort blir rød i toppen og særdeles grinete. Men over til leggene mine, som jo var temaet for øyeblikket. Det har seg slik at når jeg sto å vurderte en “grå jakke” kontra en “grågrå jakke” murret min førstefødte rundt meg. Han var overhode ikke fornøyd med at moren tvingte han med på shopping, og bestemte seg for å furte, og ikke minst utforske hvor mye hans mor ville tåle når hun vandret rundt med glassaktige øyne og et fårete glis om munnen i en nærmest tom butikk som faktisk har klær som passer henne. “Du mamma, sjekk den her jakken, den kan du jo ha på dæ så den passe til leggan dine!” Ja, som sagt var butikken bare nesten tom, og ettersom den småfurtene gutten bestemte seg for å heve stemmen fikk de alle med seg at jeg har glemt hva høvel og barberskum er. Så vel hjemme ble høvelen rotet frem. Jeg tenkte selvfølgelig at jeg like greit kunne ta det samtidig som jeg dusjet, uten briller og med hastverk siden jeg egentlig var litt sulten. Resultatet var flekkete, men ikke pels! Så jeg sa meg fornøyd med det! Så det er ikke derfor jeg ligner på en hamster.
Jeg har heller ikke fylt vesken med drikkeflasker, av typen med promille, på samme måten som hamstere fyller kinnene med nøtter. For jeg tipper at antibiotika, smertestillende og sprit er en særdeles dårlig kombinasjon, og når jeg i tillegg høres noe rar ut der jeg prøver å snakke uten at munnen beveger seg vil jeg bli tatt for å være overstadig beruset. Men det med hamstringen er ikke langt fra sannheten. Jeg har nemlig fylt vevet i mitt høyre kinn etter sist møte med tannlegen. Eller nest siste, for den siste var da jeg stakk innom etter to dager med uutholdelige smerter jeg var ganske sikker på å dø av, eller i det minste bli enda mer gal av. Men tannlegen kunne berolige meg med at jeg ikke var dødende, og heller ikke på vei å bli gal. Så jeg gikk ut med to tabletter i magen, og en eske med flere. Ingen betennelse skal med andre ord forsure hverdagen min noe mer. Ikke for det, hevelsen var forsatt der og munnen min føltes forsatt som et åpent sår. Takk og pris for vinter og skjerf! Eller forresten, det er faktisk sommertemperatur her nord, og snøen ligger langt oppe i fjellet. Så jeg må muligens prise meg med mørke, bare synd jeg er hvit som et nyinnkjøpt laken! Og det hjelper vel heller ikke at kinnet hadde fått en ganske gul farge.
Om ikke annet hadde hevelsen gått ganske bra ned, og jeg kunne kjenne den utrolig spisse biten av sytråden som var brukt. Den hadde lagt seg perfekt til så den stikker meg i kinnet hver eneste gang jeg svelger, åpner munnen eller bare tenker på å gjøre en av delene. Og jeg mistenker at prosessen med at såret skal gro sammen er i gang, for det eneste jeg klarer å tenke på er hvor fantastisk godt det må være å klø der med tannbørsten. Takk og pris for at jeg fikk ondt lenge før jeg klarte å åpne munnen nok til å stappe inn tannbørsten!
På kvelden etter en ganske intens økt med gjentatte ryddeprosesser bestemte jeg meg for at NÅ skulle sjokoladen finne fram, den typen med kjeks inni som får lykkefølelsen til å stige ti hakk, minst. Det var jo tross alt minst fire dager siden sist jeg puttet i meg en bit av himmelen. Jeg åpnet munnen, ignorerte kjeven og tygget i vei! Og det skulle jeg aldri gjort, for ubehaget klarte faktisk å overstyre den fantastiske gleden sjokolade normalt sett gir. Resten av kvelden holdt jeg munne lukket og jeg innså at jeg med stor sannsynlighet ville gå glipp av hovedgrunnen til julebordet, nemlig maten! Og er det noe som er verre enn å ikke kunne spise sjokolade, ja så er det å ikke kunne spise julemat når du lukter den og ser andre gomle i seg. På jobben fikk jeg tilbud om at de kunne mose maten til meg, og jeg vurderer faktisk å legge en stavmikser i vesken. Tro om det er for sent å melde i fra om spesielle behov i forhold til matvarene?!
Siste natten før julebordet utartet seg på samme måte som de andre, men hyppige oppvåkninger jeg tok meg selv i plaging! For tenkt det, med en gang jeg sov måtte en av de teite armene mine dulte bort i kinnet, og om ikke de gjorde det, så la jeg meg på siden. Og selvfølgelig var det på favorittsiden jeg trekte den idiotiske tannen, så jeg våknet helt sikkert av at jeg lå feil også. Kjempegreier, lite søvn gjør virkelig noe med humøret.
Som vanlig kan jeg gratulere meg selv med å trekke det lengste strået, og utnevnes som den uheldige vinneren av uflaks. Det er faktisk så ille at jeg vurderer å glemme loddpengene hjemme!
Nesten klar, mangler bare stavmikser!
Så i dag skal jeg stille opp på årets eneste julebord, pyntet i noen gamle filler jeg fant i skapet , oversminket i forbindelse med det som skal bli prosjekt gjemme bort et gulblått bollekinn som skaper en ganske merkelig ansiktsform, la være å innta årets muligens eneste kopp med kaffe/bailys og kun lukte på maten. Ja også for å gjøre det hele enda litt mer morsomt for min del, skal jeg stå for underholdningen for min avdeling. Og det betyr mest sannsynlig at de fleste øynene vil være rettet på meg, der jeg står som en pjuskete hamster som har glemt å fylle opp begge kinnene! Jeg skal til og med lese høyt, noe som betyr at jeg må bruke munnen, å når jeg bruker munnen, ja da gjør det vondt!
Ønsk meg lykke til, for det trenger jeg!
Facebooksiden min finner du HER!
Uff, jeg har fryktelig vondt av deg, selv om jeg jo måtte trekke på smilebåndet både titt og ofte mens jeg leste, men ikke over smertene dine, men av måten du skriver, du skriver nemlig fantastisk morsomt. Vet hvordan det er å ha vondt en plass for så å få enda vondere en annen plass, eller f.eks som når jeg har migrene på 6 døgnet og har lyst til å kyle lilletoa i veggen så jeg ikke kjenner at jeg har vondt i hodet, om så bare et øyeblikk, men hittil har fornuften vunnet og lilletåa har fått slippe unna. Akkurat når det gjelder julematen så må jeg vel bare innrømme at jeg ikke spiser den selv siden jeg er veggis, men det er jo mye man kan klare å få most sammen med en gaffel, og er kjøttet mørt nok så skal man vel i grunnen ikke trenge å tygge det siden det visstnok smelter på tungen ;), og saus og poteter er faktisk ganske godt, og hvis man får litt grønnsaker ved siden av, kanskje i form av kålrabi stappe og tyttebær syltetøy og pølser og medister er vel også noe man skal klare å få i seg relativt greit uten å tygge, under forutsetning at man klarer å gape høyt nok til å få det inn da, men stavmikser er kanskje ikke en allerverst idè, bare husk at maten er varm, slik at du ikke ender opp med brannsår også, for det hørtes litt ut som du har blitt velsignet med samme antall lykkebonger i livet som meg og derfor har brukt opp din del med flaks. God bedring ønskes fra meg. Hilsen meg (som har hatt migrene, gallestein, migrene, nyrestein og urinveisinfeksjon og migrene og nytt av uken forkjølelse og mensen for andre gang denne måneden. Hurra:( og God jul 🙂
Kjersti Gulliksen: Tusen takk for at du tok deg tid å skrive så mange ord til meg 🙂 Og takk for ros og skryt, det er slike kommentarer jeg husker på når jeg sitter å tenker hvorfor i alle dager jeg orker å skrive om livet mitt til masse fremmede mennesker. Humor er absolutt en nødvendighet i hverdagen, og det er godt å høre at selv om jeg sutrer klarer jeg å få frem smilet hos dem som leser. (Julebordet gikk heldigvis veldig bra, og på mirakuløst vis gikk hevelsen ned på ettermiddagen 😀 ) God jul, og varme tanker til deg 🙂 (Tenker du trenger noen gode tanker siden du tydeligvis har like uflaks som meg!)