hits

Egentlig er jeg romantisk som sender mannen til å sove på sofaen!

13.02.2018 - 20:18 Én kommentar

"Du får flytte på sofaen! Nå skal mor ha søvn, før hun blir gal...Heretter er du nedprioritert, og får klare deg selv." 

Mannen er kastet ut av sengen og soverommet, han er henvist til sofaen. Vi får leve separert på natten en stund, for det holder i massevis at jeg har en baby på knappe 8kilo sammen med meg som atter en gang våkner hver time. Ikke for å stå opp altså, men for å gulpe meg i håret, på sengklærne eller mellom vegg og seng. Hun tar større plass en resten av familien til sammen, og det er ikke sjeldent jeg klamrer meg fast i en liten teppebit så jeg ikke skal fall på gulvet. Så da gidder jeg ikke i tillegg ha en mann der, som snorker og fiser og sover som nettop en mann gjennom gråt og fomling etter lys midt på natten. Han kan sikkert sove gjennom jordskjelv og bombing. Og han påstår han ikke får sove med en baby i sengen.

Du tenker kanskje at jeg er kjip som har tatt denne avgjørelsen, men det kjipe er at det bare er jeg som kan ta nattevåkingen og da skulle det bare mangle om at jeg får så lite forstyrrelser som mulig den stakkars lille tiden jeg sover. For om jeg hadde hatt et valg, ja da skulle jeg gledelig lagt meg på sofaen med verdens største smil om munnen, øreplugger og et håp om å sove mer en et par timer sammenhengende. For jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gjorde det...Det var muligens en gang for noen år siden. Jeg er kommet til det stadiet at det beste i verden er å få sove alene om natten, og slik var det ikke i mine yngre dager. Da var selskap å foretrekke, men det er vel ikke rart den tanken endrer seg som trebarnsmor. 

Mange vil si vi skjemmer bort lillemor og lager henne uvaner som lar henne sove med meg. Og da ler jeg rått og himler med øynene. Kom og vis meg den 16åringen som fortsatt vil sove sammen med moren sin... Det er nå en gang slik at hun ikke ba om å bli født, og hun ba i alle fall ikke om de litt dårlige genene som gjør at hun gulper i overkant mye. Å nå som vi skal prøve noen uker uten medisin, får vi bare innse at det er babyen som bestemmer. Hun trenger oss., nærheten og trøsten. Så for å unngå et totalt sammenbrudd over skittentøykurven er det en fordel at jeg bare kan sove med henne i sengen, istedenfor å røyse meg opp å flytte henne mellom to senger, tusenvis av ganger på natten. For jeg balanserer på en tynn line med ekstremt lite søvn. Og en god del av dagene ser jeg en seng både under og over spisebordet, i fryseren på butikken og i grøftekanten. Jeg har flere ganger kjempet med meg selv så jeg ikke skulle falle for fristelsen det er å legge seg ned, midt i den værste handlekøen fredags ettermiddag. 

Og egentlig, er jeg fryktelig romantisk. For mannen får tross alt sove gjennom HELE natten, det vil si mange, mange timer i vannrett stilling. En gave enhver forelder bare må elske. Jeg er så sjalu at det knyter seg i magen innimellom! Så får han heller bare klage over at han ikke får nok kjærlighet, for det ville han ikke fått uansett. Nå beholder i det minste hans bedre halvdel vettet og han unngår at jeg skuler på alt og alle døgnet rundt. 

Om det viser seg ved neste kontroll hos legen at frøkna skal ha medisin igjen, er det jo et håp om at det etter hvert blir ledig plass ved siden av meg.

Småbarnsperioden varer ikke evig, og heldigvis er vi enige om hvordan vi prioriterer med barn i hus. For en periode må mannen fint innfinne seg som nr2 på listen over de som trenger meg mest. Hadde han krevd mer oppmerksomhet ville jeg mest sannsynlig slått han med en steikepanne og brølt eder og galle. Mammahjernen er skjør for tiden, og det siste den vil takle er en voksen som sutrer eller klager over for lite oppmerksomhet. 

Men for å ikke miste hverandre helt, sitter jeg godt tilbakelent i armkroken til mannen en halvtime hver dag. Det er undervurdert hvor mye det har å si med den typen nærhet når forholdet går gjennom den krevende perioden småbarnstiden er.

Facebooksiden min finner du her. 

Én kommentar

13.02.2018 kl.23:09

Jeg forstår deg så utrolig godt. Har det helt på samme måte. Er en stund siden min mann og jeg har sovet i samme seng pga ungene, men forholdet vårt er like bra fordet<3 Masse lykke til med minsten<3

Skriv en ny kommentar