Første campingturen.

25.07.2017 - 21:47 Ingen kommentarer

Liv redd og med skjelvende ben pakket vi rote og snudde nesen mot campingvogna. Ilddåpen med en 4uker gammel baby og en gutt som er mer våken en henne om natten var i gang! Vi kan ikke gjemme oss hjemme resten av livet! 

Vel, mulig jeg ikke var så skjelven som jeg skal ha det til, men jeg skal innrømme at jeg var noe bekymret for hvordan dette skulle gå. Det er noe krevende å stappe familien inn i et lite kott og forvente at ingen blir forstyrret av hverandre på natten. Nå har vi jo fått en liten prinsesse som er roligheten selv på natta, så hun er stort sett bare oppe et par ganger for å fylle magen. 


Jeg fungerer utmerket som seng, men ryggen min er ikke helt enig!


Fremme i vogna var det en liten frøken som så seg rundt med store øyne, og jeg er helt sikker på at hun lurte veldig på hva den snodige familien drasset henne med på nå. Men hun falt til ro, og så svært fornøyd ut der hun lå å så på meg med undring i blikket når jeg pakket ut. Hun savnet nok vugga som sto hjemme i stua, men babyneste vi fikk brukt var en god erstatning. Skinnet tok jeg også med i tilfelle det skulle bli kalde dager, men merkelig nok stemte værmeldingen og vi fikk sol og sommer. (Nåvel, først fikk vi en kjukk tåke som var iskald, men solen vant til slutt.)


Utemat må også til når tåka endelig forduftet. Men var uansett greit med litt ullklær på!
 

Vel, da første natten kom var jeg ufattelig sliten. Det merkes godt at kroppen har vært gjennom en tøff kamp de siste månene, og at det er mye som skal holdes orden på når vi skal ut på tur. Så jeg formelig ramlet sammen i senga ved siden av lillefrøken. Hun fikk gleden av å sove sammen med meg, mens mannen ble stasjonert i sittegruppen fremme. Ikke snakk om at jeg orker å bevege meg mer en høyst nødvendig på natta. Og siden størstebror ikke var med fikk mellomste gullet sove i hans køyeseng. Vi var i grunnen svært fornøyde med fordelingen av soveplasser. 


Hun kan ligge litt for seg selv også! 
 

Vel, frøken sovehjerte sov godt også utenfor sine vante omgivelser, og var bare våken et par runder for mat og bleiebytte. Hun spiser tydeligvis så godt at hun må bæsje etter hvert måltid, som babyer ofte kan finne på å gjøre. Den som var våken mest var mellomstemann som hadde fryktelig vondt i beina, så han ble evakuert fra køyesengen og fikk sove hos faren. Når vi styrte midt på natten følte jeg for å å hyle til alle rundt meg forbannet ideen om at vi skulle på campingtur. Hvordan kunne vi finne på noe så dumt liksom...

Men når det ble morgen og jeg fikk tenkt litt gjennom natten må jeg si at den gikk over all forventning! Mellomstemann hadde en veldig dårlig natt, noe han har innimellom. Så uansett om vi hadde vært hjemme eller ikke ville natten vært tøff. Men vi er et godt team og taklet utfordringen på strak arm. 


Lite søvn og tøffe dager får ikke stoppe gleden ved aktivitet. Så selv om natten var kjip måtte båten på havet. Første gang mellomstemann fikk ro "alene" med et tau i båten, så det var en stor dag!
 

Det største problemet med å være i vogna var at jeg ikke klarte å finne noen behagelig stilling å amme i. Og det er jo ganske uheldig så mye som lillemor ligger ved puppen. Ryggen slo seg vrang og humøret mitt dalte i takt med timene som gikk. Så i dag investerte jeg i en ny ammepute, dyr som faen men forhåpentligvis det som skal til for å gjøre ammeopplevelsen min bedre. For håpet er jo at vi skal kunne dra til vogna ofte i tiden fremover! 


Og til slutt et bilde av meg som trene opp balansen igjen! Jeg hadde ikke beregnet at floa skulle være så langt oppe, så det ble litt av en tur over steinene. Hurra for sjal og frie armer! 
 

Facebooksiden min finner du her! (Og på snap og instagram er jeg @steinihavet )

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits