Mamma trenger også å være alene.

01.03.2016 - 22:05 6 kommentarer

Tirsdag betyr fotballtrening på minstemann og et par timer med en helt stille leilighet. Faktisk så stille at tven nesten må stå på. Jeg har nemlig inntil videre meldt meg ut av «fotballmamma klubben», og lar faren følge som er lidenskapelig opptatt av den typen sport. Jeg holder meg til å være super engasjert før de drar, og når de kommer tilbake. Og i mellomtiden ligger jeg på sofaen og stirrer i taket eller ser på tv og tenker på alt jeg skulle ha gjort. Jeg trenger vel ikke å nevne at tiåringen svært sjeldent gidder å sitte hjemme med moren på en helt vanlig tirsdag uten bestikkelser, så han fordufter rimelig fort. Og hvis ikke blir han med dem på trening.

Det er ikke det at jeg ikke vil støtte guttungen altså, jeg oppfordrer han mer en gjerne til å være aktiv, og jeg skal heller ikke skryte på meg at jeg viker til siden for at far skal få verdifull pappatid med guttungen. Jeg vil bare veldig gjerne ha noen timer i løpet av en uke der jeg er helt alene, for resten av tiden er jeg alltid sammen med noen. Jeg er aldri alene, og det er i grunnen en ganske stor forvandling fra da jeg en gang var ung. (Greit, jeg er ganske ung enda, men når jeg refererer til ung er det til tiden før jeg fikk barn og grå hår.) Jeg var den som gjerne kunne bruke mange timer i eget selskap. Og jeg kunne også bli ganske sur og grinete om det var litt for mange rundt meg, og jeg ikke fikk ro når jeg hadde behov for det.

I dag er det ikke så ille, men om det hender mye rundt meg og jeg har mange bekymringer kjenner jeg trangen til å være alene melde seg. Som regel setter jeg det behovet til siden, for det er ikke alltid like gjennomførbart i hverdagen med små barn, familieliv og arbeid på toppen. Så når jeg endelig ser muligheten til en pust for meg selv, griper jeg sjansen med åpne armer. Jeg blir mer harmonisk når jeg får litt egentid, og da blir jeg en bedre mamma. 


(Selfie, med god hjelp fra fjernutløser og kamerastativ.) 

Heldigvis har jeg ikke det minste dårlig samvittighet for det, så jeg nyter mine små timer mens jeg drømmer om hobby prosjektene jeg gjerne vil prøve. For det var ikke husarbeidet jeg nevnte når jeg sa jeg tenkte på alt jeg skulle ha gjort. Det kan jeg heller bry tankene med resten av uken, til lørdagen kommer og jeg må kaste den bort på rydding og vasking for at hjemmet vårt skal se sånn passe anstendig ut. 

Facebooksiden min finner du her. 

#egentid #familieliv #ensomhet #bakfasaden #fotballmamma

6 kommentarer

missmommy.blogg.no

01.03.2016 kl.22:20

Flott innlegg :) Mammatid er også viktig!

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:54

missmommy.blogg.no: Takk :-) Ja egentid burde komme på blårespet samtidig som ungene kommer til verden ;-)

Malinshjerte

02.03.2016 kl.09:06

Du har så rett. Egentid er viktig. Hvordan skal vi ellers få fylt på energien? Men jammen er det vanskelig og gjennomføre :)

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:53

Malinshjerte: Ja det kan være en utfordring å finne pusterom i hverdagen. Og det hjelper ikke at vi av og til får fem minutter ørefred på do. (En veldig sjelden gang, ungene vil jo som regel tusen ting når jeg er der.)

Eileen

07.03.2016 kl.09:44

Så sant så sant! Man trenger å være alene noen ganger, puste inn og slappe av.. Jeg har en uke i mnd der jeg får tid til meg selv og mine ting. Etter en uke borte så er kroppen fornyet, energilageret er fylt opp og jeg blir en mye bedre mamma til min herlige firkløver. Alle bør få litt tid alene...

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:50

Eileen: Ja egentid er undervurdert, bare det å få et pusterom i hverdagen er enormt viktig. En uke høres veldig godt ut :-)

Skriv en ny kommentar

hits