3 timer søvn og en pakke lefse!

25.10.2015 - 20:49 2 kommentarer

Jeg gråt nesten av lykke når jeg husket på lefsen som ligger i kjøleskapet, og det sier vel litt om denne dagen. Vanligvis griner jeg ikke for småting, og når jeg blir så rørt og lykkelig over en liten melklatt, ja da er det ikke dagen min.

Dagen startet egentlig før den andre var over, og med tre timer usammenhengene søvn hadde jeg håpet på noen timer på morgenkvisten. Men neida, kvart over seks, nye eller gammeltid fant eldstemann ut at han skulle spille musikk, HØYT! Hadde det bare vært en eller annen sang jeg kunne leve med når øynene går i kryss skulle jeg fint klart å sove over det. Men neida, Knutsen og Ludvigsen gnålte ut av de små høyttalerne på den eldgamle cd spilleren. Dessverre var jeg for trøtt til å gå å si ifra, og alle forsøk på å brøle "skru ned den satans lyden" var fånyttes. Jeg prøvde selvfølgelig å si ifra pent først, før jeg krydret språket med noen udannede gloser. I 10-tiden ca, var jeg lei av unger som kranglet, så jeg trampet ut av soverommet. 

For å få litt stillhet bestakk jeg eldstemann til å leke med broren mot litt ekstra spilletid senere. Jeg fikk 15minutter stillhet før de kom inn og krevde spilletiden. Men om ikke annet fikk jeg enda en stund helt i ro på sofaen. Dessverre har  jeg noen få husmor-gener og de irriterte seg gal over de støvete hyllene og gulvet fylt av ukjente gjenstander. Den siste uken har jeg brukt hvert ledige minutt til forberedelser av julemesse, og nå som det er over kan jeg igjen se til at hjemmet mitt ser nogenlunde godkjent ut. Merkelig nok samarbeidet  hele laget ganske bra, og til og med sofa og tvbenk kom ut fra veggen. Eldstemann imponerte med støvsugeren og minstemann tok oppgaven med støvkluten på beste måte. Selvfølgelig var det både huff, uff, æsj, blæ osv underveis, men ikke mer enn hva jeg kan leve med. 

Siden jeg var ekstremt trøtt når vi var ferdige, og alt for langt ut på dagen til å kunne sove startet jeg med en ganske ekstrem opprydding av skap og esker med rimelig ukjent innhold. Halvparten havnet i en søppelsekk. Mens jeg ryddet fordømte jeg alle som har harmoniske søndager hvor de står opp våken og opplagt med barn som ikke krangler, har bøttevis med energi til utflukter og andre morsomheter. Heldigvis er jeg ikke sjalu og bitter over lengre tid, og så det gikk over når mamma ringte å sa det var middag om en halvtime. 

Etter middagen var jeg i et litt bedre humør. Kanskje ikke så rart siden det var ribbe med perfekt svor vi fikk servert, men dessverre var jeg langt fra ferdig med oppryddingen min. Så mann og barn ble sendt ut og jeg fortsatte med dalende humør. Men jeg ble til slutt ferdig, og nå har jeg lokalisert både julepapir til gaver og merkelappene som alltid forsvinner. Når jeg skulle rydde eskene på plass var jeg veldig uheldig, og fikk en tommel i klem. Og jeg skal innrømme at jeg ble noe overrasket over det som ramlet ut av munnen min. Men på en annen side hjalp det mot den intense smerten som strålte ut av tommelen. 

Så kom guttene inn, og de var på krigsstien. Jeg vurderte på dette tidspunktet å krype under senga å gjemme meg, men fant ut at det i lengden ikke var noen god ide. For skal jeg først sove, så skal ungene mine gjøre det først. På dette tidspunktet hadde minstemann veldig vondt, noe som muligens var årsaken til at han ble ekstra sur på broren når han bare måtte tulle litt. Så jeg tenkte at massasje av små bein ville være til hjelp, men nå viste det seg at tommelen var helt ubrukelig og hadde hovnet opp til dobbel størrelse. 


Meg, en annen gang jeg var overtrøtt, sint og hadde en dårlig dag! 

Så jeg ga opp, ga beskjed til min bedre halvdel og tasset inn på rommet. Jeg lukket ørene for kranglingen under kveldsstellet og stirret hardt på telefon der jeg leste om den ene etter den andre perfekte søndag som alle tydeligvis har hatt. Og det var da jeg husket på lefsen i kjøleskapet. All bitterhet over dem som har hatt en bedre dag forsvant. 

Så nå skal jeg legge meg med et smil om munnen, om bare jeg klarer å glemme verkingen i tommelen. (Det er så ille at alle disse 750 ordene er skrevet med en hånd!) 

Velkommen til den nye uken! 

Facebooksiden min finner du her! 

2 kommentarer

Mette

26.10.2015 kl.11:45

Du er kjempeflink me a fa fram ironi,alvor og latter.

Jeg smiler/ler kver gang jeg leser innleggene dine!!

Du snakker rett ifra levra om livet til en familie,att ik alt bare er perfekt.

Slik som andre bloggere Legger livet demmes fram.

Jeg et mamma selv og kjenner meg sa godt igjen,nar du skriver.

Ha en fortsatt fin dag

Yvonne Jensen

09.11.2015 kl.21:22

Mette: Tusen takk for fine og varme ord :-) Dem skal jeg ta med meg videre når det kommer vanskelige dager :-)

Skriv en ny kommentar

hits