Vaksinering av barn er et omdiskutert tema om dagen, og jeg leser mange argumenter både for og imot. Og hva andre velger får være opp til dem, selv om jeg er bekymret for hva som vil hende om det blir helt slutt på MMR-vaksinen.

Når jeg ble gravid var det flere valg jeg måtte ta, det var mange tanker som skulle tenkes og vaksinasjon var en av disse. Skulle jeg gi barnet mitt vaksine, eller skulle jeg la være. 

Valget falt for vaksinen, for jeg vil ikke være den mammaen som sitter med et dødende barn i armene fordi hun trodde at naturen kunne ordne opp selv og alt ville ende med lykkelig slutt. Jeg vil ikke være den mammaen som oppdager at barnet er blitt alvorlig syk, har svekket immunforsvar og i tillegg er blir smittet av meslinger på butikken. Jeg vil ikke være den mammaen som sier at det er helt greit at naturen rydder ut de svakeste, som i noen tilfeller er helt friske barn i utgangspunktet. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter med anger og tenker tilbake på hva jeg skulle gjort. Jeg ville aldri kunne tilgi meg selv om jeg viste at jeg kunne forhindret at mitt barn døde. Jeg vil ikke være den mammaen som opplever at barnet mitt mister hørselen og aldri vil høre natta-sangen min mer, fordi jeg valgte å tro at vi ville klare en runde kusma helt uten komplikasjoner, selv om bevisene er store for hva viruset kan gjøre med kroppen. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter å ser på barnet sitt i sykehussengen der det kjemper for å beholde livet på grunn av en hjernehinnebetennelse som kunne vært unngått med et lite stikk. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser mitt voksene barnet sitt blir smittet av røde hunder under sitt svangerskap, slik at fosteret blir døvblindfødt. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser sorgen i mitt voksene barns øyne fordi jeg valgte å tro på naturens gang, uten innblanding av helseforebyggende tiltak. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser barnebarnet mitt slite med alvorlige misdannelser på grunn av min redsel for senskader. Senskader som er dårlig dokumentert, og er informasjon fra usikre kilder som forteller at alle som vaksinerer barna sine er håpløse. Og jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser sitt voksene barn aldri få barn, på grunn av kusma i puberteten. 

Jeg vil ikke være den kvinnen som har barn som smitter andre, smitter de som allerede har kjempet for livet sitt, de som er så syke at de ikke kan ta vaksinen. Jeg kan ikke stå rak i ryggen å si at de bare skal dø, for mine barn overlever helt sikkert siden de er friske. Jeg skal ikke være den personen som smitter de svakeste i samfunnet fordi jeg eller mine barn bærer på dødens våpen. 

Jeg gjør det jeg kan for å beskytte mine barn, og det ville føles feil å sikre dem i bilen, men ikke ta en vaksine jeg vet kan forhindre sykehusinnleggelse og alvorlig sykdom med fatale konsekvenser. 

Min samvittighet, kunnskap og omtanke for andre gjorde utslaget for valget om at mine barn skulle vaksineres, og jeg er glad for at mine foreldre vaksinerte meg. 

Facebooksiden min finner du her.