Helt normalt å rote i andres lommer!?

20.01.2015 - 21:37 3 kommentarer

I dag brukte jeg lunsjpausen min til å stikke en tur på butikken for å kjøpe en fantastisk, nydelig  og høyst nødvendig sjokolade. Jeg tenkte at det ville være redningen mot den innpåslitne hodepinen som sakte med sikkert prøvde å felle meg over ende, og gjorde humøret mitt like ustabilt som solen om sommeren i Tromsø. Og siden jeg ikke jobber alene og med krav om konsentrasjon, er godt humør og en våken hjerne en stor fordel. 

På butikken var det langt fra vanskelig å finne den sjokoladen jeg hadde i takene, samtidig som jeg registrerte en baby i nærheten. For tiden slår de inn på radaren og forteller meg at nå er det på tide med en baby til. Jeg er selvfølgelig veldig uenig med kroppen på det punktet, for jeg har aldeles ikke glemt hvor slitsomt det var med leieboer. For ikke å snakke om at vi fortsatt ikke er ferdig med nattevåkingen etter at minstemann kom til verden, for fem år siden. 

Når jeg kom til kassa studerte jeg først forsiden på avisene for å se om en av dem skulle bli veskefyll, men så ble jeg obs på situasjon foran meg. Der var den skyldige i gråten, mammaen og det jeg antar er søknene. Den lille tassen var aldeles ikke fornøyd med å ligge i en bilstol på en handlevogn, og moren plukk den opp. (Jeg understreker her at "den" blir brukt kun fordi jeg ikke la merke til om det var gutt eller jente. Jeg ser også på babyer som små personer og tiltaler dem gjerne etter foreldrenes informasjon om kjønn.) Hendelsen foran meg sendte ut et eller annet signal til mitt små irriterte hode, og jeg fikk tidenes største medfølelse for moren! For jeg har selv stått i kassen med en handlevogn full av varer, en gråtende baby og i tilleg en utålmodig herremann som ville ha alt han ikke kunne få. Den ganger var det ingen hjelp å få, og bare noen hevede øyenbryn som så på meg med sintøyne. Jeg tipper minstemanns ganske høylytte klage holdt på å sprenge trommehinnene deres, så det var vel ikke uten grunn. 


Mødre skulle hatt flere armer, spesielt i situasjoner som inneholder mange handleposer og barn!

Men i alle fall, jeg så at denne moren sikkert kunne tenke seg litt hjelp å tilbydde meg å legge opp varene for henne. Det skulle nå bare mangle at man hjelper dem som trenger det, og da ville det jo også gå kortere tid før jeg fikk rive papiret av sjokoladen og stappe den i meg på meget ukvinnelig vis. 

Da varene var ferdigstablet, skulle det jo betales, og siden mammaen hadde en liten tass på armen var det ikke så lett å finne bankkortet i lommen. Hun spurte pent om hjelp, og igjen var det en selvfølge at jeg fisket ut korte, smilte pent og fortsatte misjonen min om å få sjokoladen i eie. 

Det var ikke før etterpå at jeg innså at jeg faktisk hadde vært å rotet i lommen til et vilt fremmed menneske, og at jeg oppfattet det som en helt normal hverdagslig situasjon. Men jeg har jo ikke egentlig noen vane med å stikke hendene i andres lommer, så konklusjonen ble at jeg i min tid som turnusarbeider var blitt miljøskadet. Jeg er utdannet omsorgsarbeider og har jobbet i pleien i mange år før jeg gikk over til kontorjobb. Og på den tiden var det ikke unormalt å rote rundt i andres ting og lommer. 

Jeg håper at mammaen på handletur fikk en fin dag videre, for det gjorde i alle fall jeg. En god gjerning og sjokolade kan nesten eliminere hodepine. 

Facebooksiden min finner du her!

3 kommentarer

cuskima

20.01.2015 kl.22:46

hadde hun bedt om hjelp ser eg NULL problem,men her i huset går ingen i noens lommer,vesker, lommebøker osv ting som er privat er privat.

Eg jobber selv i butikk og må noen ganger hjelpe eldre med småpenger i pengepungen og eg teller alt høyt og viser hva eg tar.....eg er helt nazi på at det er skummelt med andres verdisaker hahaha Hadde blitt en elendig tyv hahahaha

Yvonne Jensen

04.02.2015 kl.21:23

cuskima: Ja, hun ba om hjelp :) Men det blir liksom en smule pussig situasjon når du roter i lommene til andre folk. Lommer, vesker og osv er helt klart privat område.

Tenker også at det er skummelt å behandle andres penger, så når jeg jobbet i pleien var jeg nøye med å følge prosedyre i forhold til det og andre verdisaker. Ville ikke risikere hverken beskyldninger eller mistanke :S

04.02.2015 kl.21:43

helt enig,

Når eg tar oppgjør på jobb får eg jo kuler av at noen skal tro eg stjeler om det mangler litt hahahaha

Skriv en ny kommentar

hits