Lesing på sengekanten!

16.09.2014 - 20:50 Én kommentar
Jeg er straks inne i mitt 9år som mamma, og de siste dagene har jeg fundert litt over dette. For jeg synes jo ikke det er så fryktelig lenge siden jeg lå på fødestuen for første gang, totalt uvitende om hvordan resten av mitt liv skulle bli. Jeg hadde vel egentlig ingen tanker om hvordan fremtiden skulle være, for jeg har en teori om å ta ting som de kommer. Og når du aldri har vært mamma, er det ikke så lett å forestille seg hva det vil si å ha det fulle og hele ansvaret for en liten skapning som bære dine gener, eller andre sine for den saks skyld. Tror faktisk ikke det er så stor forskjell om barnet er genetisk mitt eller ikke. Men det er en annen sak som bør skrives litt mer om enn bare noen setninger, og det vil uansett bare være antagelser fra min side.

Gjennom disse ni årene har vi vært gjennom ulike faser med ulike gjøremål og vaner. Men noen ting har virkelig satt seg fast.

Så i snart ni år har vi hver eneste kveld, med bare noen få unntak, lest en bok. Noen ganger har vi virkelig hatt lyst å lese og funnet frem lange bøker med mange ord, og andre kvelder har vi ikke vært like entusiastiske og funnet frem bøker med så få ord som vanlig. Vi har latt guttene velge, og vi har valgt selv. Vi har diktet litt ekstra tekst, og vi har på mystisk vis hoppet over litt av teksten. Vi har lest en bok hundrevis av ganger, og andre bøker bare en eneste gang. Vi har lest hjemme, på besøk, på ferie eller på sykehus. Vi har sett eldstemann lære seg og lese, og vi har latt han lese for oss. Og uansett hvordan form og humør vi har vært i, så har lesingen vært en fast del av kveldsritualet.

Lesingen har blitt et fast innslag, og jeg klarer liksom ikke se for meg at vi noen ganger kan slutte med dette. For det handler ikke bare om boken vi leser, det handler også om å ha noe fast og trygt og forholde oss til. Noe som kan gi rom for avslapping i en hverdag som alt for ofte preges av stress, og mange ganger endringer i rutiner. Men uansett hvor vi er, så leser vi. Akkurat som vi ville gjort om vi var hjemme på sengekanten.

Begge guttene har ulike bøker de liker best, så minstemann stemmer alltid for bøker som handler om brannbiler, sykebiler eller politibiler. Mens storebror helst ser at vi leser faktabøker, eller bøker om drager og andre magiske skapninger.

Guttene har også lært verdien av bøker, og jeg blir stolt og glad når jeg hører eldstemann lese for minstemann. Og kan aldeles ikke slutte å skryte av hvor flink han faktisk er, der han leser med bedre flyt en svært mange voksne. Den flinke lille gutten min som knekte lesekoden etter noen få måneder i førsteklasse! Og selvfølgelig liker jeg også å tro at det ble litt lettere for han å lære seg å lese, siden vi tross alt har brukt hver kveld siden han var så stor at han kunne lyte, til å lese om alt fra biler til monster.

Bøker som brukes til noe helt annet en lesing!

Gjennom årene har vi fått en stor bokhylle full av bøker, der noen er byttet ut og andre er kjøpt inn. Noen ganger har vi tatt turen innom biblioteket og andre ganger har vi lånt bøker fra andre. Vi har til og med lest bøker som mine foreldre leste for meg da jeg var liten jente.

Så denne tradisjon har jeg tatt med hjemmefra og jeg håper at om mine barn en dag blir foreldre, vil de ta seg tid å lære sine barn tradisjonen med lesing på sengekanten.

Facebook siden min finner du HER!

Én kommentar

Lene Helgesen

18.09.2014 kl.10:32

Det tror jeg er veldig smart! Både som du skriver for et pusterom og slik at de setter pris på bøker. Jeg som er 20 år husker godt jeg leste med mamma og er utrolig takknemlig for det i dag :) Synes du oppdrar guttene flott!

Skriv en ny kommentar

hits