Siden jeg fikk beskjed om at min bedre halvdel kunne ta barna med seg å forlate meg sist jeg var så uheldig å nevne at jeg hadde en bedriten dag, må jeg bare moderere mine ord i dag. Det er tydeligvis fasadebygging som gjelder, og jeg kan jo ikke skuffe alle de stakkars drømmerne som skulle finne veien innom bloggen min, mellom dere normale folk som ikke går rundt med skylapper.
Så i dag skal jeg ikke skrive om at jeg føler at slitenheten tar spennfart og kaster seg på meg bare jeg løfter blikket, jeg skal heller ikke si noe om at jeg har mest lyst til å kaste et eller annet rundt meg så det knuses, bare fordi jeg har lyst. Jeg skal heller ikke nevne at det verker i hele kroppen etter en lang uke i full jobb med noen heftige ettermiddager som dessert. Og jeg skal i alle fall ikke si at jeg har lyst å reise langt bort å legge meg ned på en varm strand uten en eneste bekymring i hode. FOR det ville jo helt klart være helt grusomt overfor min familie, som selvfølgelig ikke har lagt merke til at mamma i huset var litt ekstra sliten i dag. For jeg er jo overmenneske og gliser fra øre til øre, hele tiden.
Kan ikke si annet en at jeg har det “jævlig” bra i kveld, å at det har vært en “jævla” bra dag så får du tolke det som du vil!
Og til slutt kan jeg bare nevne dagens høydepunkt da jeg syntes det var fantastisk morsomt å sparke kneet inn i bordkanten, så jeg fikk tidenes søteste kull på størrelse med en plomme. Jeg måtte bare juble av lykke altså, faktisk så høyt at alle i mils omkrets fikk det med seg! Jeg smiler enda av tanken, helt sant!
(Okei da, æ ser helt klart at å være fasadebygger ikke e mi sterkeste side, men æ fortjene nu litt applaus for innsatsen! Takk og pris før at det e fredag, kanskje æ kan snike mæ til noen tima søvn i morn tidlig, under senga helt uforstyrra!)
(Litt sån føler jeg meg, bare at surleppa henger ned på knærne, og at jeg sitter i en skitten genser etter at minstemann brukte meg som papir under middagen! Hurra for tomatsaus på lys genser!)
#mammablogg da, for har ikke tenkt å lyge om at jeg vil at flest mulig skal lese bloggen min, av ulik årsaker. Feks å stjele plassen til noen andre på blogglistene, eller bare for at flest mulig skal vise meg medfølelse over sutringen min eller rett og slett fordi jeg liker at andre liker det jeg skriver. Så takk for alle delinger, alle gode ord og alle dere som leser det jeg skriver. Selv når jeg bare klager!