Når jeg tenker meg om har jeg faktisk lært meg ganske mange ferdigheter innen faget mamma, og i dag tenkte jeg å komme med noen ting jeg er spesielt stolt over! (Eller i alle fall ser på som svært praktiske, for min del!) 

1. Jeg er usedvanlig flink å finne noe interessant i hver eneste lille småstein som må ligge på veien mellom bilen og inngangsdøren! Og jeg har et svært godt utviklet ordforråd som kan beskrive alle småsteinene. Også når de nesten ser helt identiske ut!

2. Jeg kan tisse med lynets hastighet, samtidig som jeg avverger en verdenskrig i rommet ved siden av, helt uten å heve stemmen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

3. Jeg kan utføre husarbeid på få minutter og få leiligheten tryllet om til et eldorado for rote-lystene små troll og inspiserende voksene, spesielt når vi venter besøk av andre som kan tenkes og ikke kjenne til hvordan vi egentlig kan ha det.

4. Jeg har verdens beste syn, og har utviklet øyne i nakken. Jeg kan få med meg alle små detaljer som små fingermerker av sjokade under kjøkkenbenken eller sjokoladepapirbiter under sofaen.

5. Jeg er en mester på å snakke med rolig mamma stemme, selv når jeg har totalt panikk og helst vil gjemme meg under sengen og bli der resten av året!

6. Jeg har utviklet en helt eksemplarisk evne til å bevege meg i svært høy hastighet, for å unngå større katastrofer som knust tv på besøk hos andre.

7. Jeg er ekspert på å roe situasjonen, og kan trylle bort det meste med tryllestøv jeg har i lommen.

8. Jeg har utviklet en helt egen evne til å huske alt som daglig må gjøres, uten i det hele tatt å tenke over det, samtidig som jeg følger med hva arvingene holder på med og fører en voksen samtale med min bedre halvdel.

9. Jeg har oppdaget at svaret «jeg vet ikke» fungerer utmerket i pressede situasjoner, selv når jeg egentlig vet svaret men ikke vil si det i frykt for å rote til noen av punktene over, og da spesielt nummer 7. Ja og selvfølgelig for punkt nummer 10!

10.  Jeg har utviklet en særdeles praktisk evne til å åpne brus, potetgullposer og sjokolade uten at en eneste lyd kan avsløre meg, der jeg står gjemt bort bak en skapdør og later som at jeg finner frem noe jeg skal bruke til middagen.

Og til slutt får jeg bare prise meg lykkelig, for når jeg studerer utgangspunktet mitt, så var det aldeles ikke sikkert at jeg ville bli noe særlig til omsorgsgiver. Der jeg vandret rundt med kleshengeren over hode og stappet dukken med hode i potten. (Noe jeg for øvrig tror er arvelig, for det gjorde guttungen på 4årskontrollen, der han påsto at dukken skulle spise!) Men når det er blitt et relativt normalt menneske av meg, så bør han og boren også ha gode forutsetninger for å bli det samme!

Facebooksiden min finner du HER!