hits

En vanlig dag i mitt liv!

Jeg lurer egentlig litt p hvordan du utfrer dine huslige plikter eller utfordringer. Gjr du det samme hver dag og er det i en spesiell rekkeflge.. Flott hvis du kunne skrive litt om det .. Siden du er en snn topp-blogger s er det mulig du kan sette standard for oss andre rvdiltere :))))

For en tid tilbake, lovet jeg i et av mine svake yeblikk skrive om noe mine lesere nsket. Heldigvis var det bare en som ytret nske om noe, og her kommer alts resultatet.

Som regel utfrer jeg mine huslige plikter med hendene, men det er ikke sjeldent jeg m ta i bruk en fot for forhindre strre katastrofer nr begge armene er opptatt. F.eks. nr jeg ikke vil at melken skal renne under kjleskapet, s alt under det m frem i dagens lys. Eller nr jeg prver lukke opp dren med armene fulle av sppelposer. Munnen kan ogs brukes til svrt mye, og som regel blir det til at den m hjelpe til bre. Dessverre er det ogs litt upraktisk med tanke p at jeg ikke kan snakke, og som regel benytter ungene sjansen til gjre noe galt nr jeg ikke kan si ifra. (Snakk om vre utspekulert, jeg ville gjort nyaktig det samme!)

En vanlig dag i mitt liv starter med et kaos uten like, jeg ramler ut av sengen i det sekundet vekkerklokken ringer. (Alts minstemann, han er veldig kreativ og liker tegne med tusj!) Videre snubler jeg inn p badet og ramler ned p ringen, for s etter hvert f opp ynene. (Vi har en regel i huset at do lokket skal vre oppe, av penbare rsaker!) S fr jeg p meg klr, og greier hret, og om jeg har flaks husker jeg tannpussen. Nyaktig i den rekkeflgen, det er farlig avvike fra normale vaner!


(Kunstverk p kjkkenbord!)

S m jeg fange minstemann s han kan bytte til dag klr, mens jeg maser p eldstemann at han skal kle p sine! (Ser ikke for meg at det er helt lovlig sende dem til skole/barnehage med nattpysj som er tre nummer for liten!) S er det tid for medisinering av minstemann, og da er han som regel ute av syn. Han har funnet ut at det er usannsynlig morsomt stikke av, s jeg m vakle rundt for fange han. (Ikke s lett bevege seg om morgenen, siden kroppen min helst vil sove videre, hode ogs nr jeg tenker meg om!) Matpakkene er en oppgave jeg har delegert til min bedre halvdel! P dette punktet kan jeg ikke skryte p meg noen husmor poeng, og passer ikke han p at det er tatt brd frem dagen fr, er det heller ikke brd der!

S kommer vi til det mest kritiske punktet, nr vi skal ut av dren. Det er her vi fr problemer med pkledning! For ikke snakk om at vi skal kle oss etter vret, eller etter mammas lov nei. Her skal det krangles om den minste ting, og siden vi p dette punktet har drlig tid ender det som regel med at minstemann har skinnlue p nr det er 20grader og sol, og eldstemann har p den gamle og stygge jakken jeg hele tiden glemmer kaste.


(Det var veldig varmt den dagen, mor i huset hadde p kortbukse og t-skjorte ...)

Leveringen gr som regel greit, og det hender at vi faktisk husker alt vi skal ha med oss. P de dagene bruker jeg feire med en liten sjokolade eller noe annet god i det sekundet jeg har kommet meg ut av barnas synsfelt. (Det er jo liksom ikke lov spise snop i ukedagene ...)

S gr turen p jobb, som faktisk blir en rolig stund i hverdagen til tross for at det kan vre mye som hender der ogs. Etter mange r med turnusarbeid m det enda litt tilvenning til fr jeg er vant til bare jobbe p dagen, og faktisk sitte i ro store deler av den tiden jeg er der. Jeg drikker som regel alltid en boks cola med det samme jeg kommer dit. Til lunsj blir det tre brdskiver med yoghurt p, eller kyllinglr fra nrbutikken. (Som sagt, noen ganger har jeg ansvar for ta opp brd!)

Etter jobb skal guttene plukkes opp. Vi starter som regel med eldstemann, og det er ikke bestandig like greit finne han. Og nr vi endelig har lokalisert han skal alle klr samles sammen og bres ut i bilen samtidig som vi maser om at han m f opp farten. Minstemann igjen gr jo i barnehage, med et mye mindre omrde lete p. Han er ogs som regel overlykkelig nr vi henter han, s han finner som regel oss frst.

P vei hjem m vi skaffe forsyninger, for vi er ikke spesielt flinke til planlegge og handle inn middag for en hel uke. Der har vi absolutt forbedringspotensiale. Og det sies jo at friske grnnsaker er det beste, og jeg tolker det til at de m kjpes samme dag som de spises!


(Noen ganger handler vi for flere dager av gangen, men det er sjeldent!)

Vel hjemme fles det noen ganger som at vi blir angrepet av en tornado som surrer sammen barnegrt, middagslaging, lekser, sty og leker. Som regel roer det seg litt rundt barne-tv, for s ke i styrke igjen med kveldsmat, bading, tannpuss, og alle de andre tingene som m gjre fr ungene sovner. Jeg springer rundt som en gal for holde styr p alt, og lurere veldig p hva vi gjr galt. Noen ganger prver vi vre sosial i tillegg til dette, som regel gr det ikke s bra. Men jeg bruker advare de som ikke hrer til i huset om at de br ha hjelm, hrselvern og vernesko p seg!

Etter dette har jeg som regel lyst til ramle ned i nrmeste seng, men n skal skolesekker ordenes til morgendagen, noen dager skal det doseres medisin, det skal vaskes klr og ryddes etter dagen. Jeg skal planlegge morgendagen og holde kontroll p tusenvis av avtaler hos leger og behandlere og andre som trenger litt av vr oppmerksomhet. (Og det er mange som trenger den, dessverre!) Takk og pris for at vi er to, s han fr ta seg av oppvask, dovask og andre ting jeg ikke synes noe srlig om. Her har vi likestilling p vr mte, vi gjr det vi kan leve med, og resten gjr den andre.


(Stuen nr den er ryddig, finner ikke kamera p slutten av dagen!)

S kommer min lille time med internett, der jeg skriver p bloggen. Og sniker p andres liv og hper jeg skal lese at andre har det like travelt som oss. Jeg blir nesten litt sur om jeg bare leser om avanserte middager og perfekte unger, helt til jeg husker at det som regel bare er fantasitanker fra de som skriver. Jeg blir alltid like fornyd nr jeg kan lese andre mdres beretninger om travle dager, og humrer nr jeg ser folk uten unger mangler forstelse for hva som har gjort oss til levende zombier, i det sekundet barnet kom ut av magen vr.

S fr jeg endelig tid til en velfortjent dusj, og finner sengen. Av og til belnner jeg meg selv med litt fuktighetskrem, det er jo tross alt viktig tenke p utseende. (Her skal det st noen setninger til, men velger droppe dem siden mamma leser blogge min!) Det hender at jeg fr et par timer med svn, fr en liten mann trenger mammaen sin. S gr resten av natten til litt sm soving, massasje og trst. Eller irritasjon over en mann som snorker, en flue som holder meg vken eller andre faktorer som spiller inn p min ruinerte nattesvn. (Har sovet s lite de siste rene, at nr jeg kan sove gr det ikke uansett!)


(Noen ganger er det plass til oss ogs i sengen, men som regel ikke!)

Og det rareste med alt er at jeg faktisk elsker livet mitt som det er, jeg har verdens beste unger og har funnet min bedre halvdel. Ja det er krevende, ja jeg kan klage, men til syvende og sist ville jeg ikke byttet det ut for alt i verden. Det er rett og slett en kjempeklisje som jeg fint kan skrive, s kan jeg lese den neste gang jeg sliter meg i hret av frustrasjon og lurer p hvordan jeg skal overleve.


(Tenk at det kan gjemme seg en veldig vanskelig hverdag bak dette romantiske bilde!)

Tenker jeg skal en gang i nrmeste framtid skrive om en dag nr ungene er borte, om noen skulle nske hre mer om det!?

Facebooksiden min finner du HER! 



#mammablogg #svn #hverdag #familielivet #familie #barn #lykke #hverdag #bakfasaden


8 kommentarer

Hehe... det var dagen sin det.. :)) Ligner pden vi hadde fr gutta ble litt strre :)

...og ps.. siden du har barn s tror jeg moren din vet hva du har drevet med.. ;)

Det er en fryd lese om dagen din og hvordan den arter seg.

Kjenner meg igjen i s mye, s sitter smiler bredt over at andre har det p akkurat samme mten :)

Geriatriks: Jepp, en helt vanlig dag for en smbarnsmamma. Haha du sier ikke det ;) men jeg lever forsatt i troen at jeg selv kom til verden med storken :D

studentfruen: Takk, slike tilbakemeldinger gjr det virkelig verd skrive mer om slike ting :) Hverdagen er helt klart krevende for de fleste, og det burde ogs komme frem i lyset, uten at det er negativt.

Hahha, jeg oppdaget akkurat bloggen din via side2. og m bare le. Jeg har bare n, men han er 10 mneder og crazy aktiv. Man kan ikke flytte ynene sine bort ett sekund og dagene gr i ett! Stooor overgang fra det jeg n innser var et fantastisk uvitende "singel"liv uten kids. LOL :) Ha en fin fredag

Takk for et realistisk bilde p hverdagen. Vi trenger flere bloggere som ikke bare viser glansbildene. Kjenner meg igjen i mye her. Selv har jeg bare en gutt p 10 mneder, men han klarer snu opp ned p huset. I perioder gir jeg opp rydding som konsept helt. Det som er morro med det er at det kommer til et punkt hvor det ikke blir mer rotete, men rotet bare flytter p seg. I dag er frste dag p en god stund jeg faktisk kan se gulvet p stua. Etter hele dager med studiet og deretter matlaging og leike med snnen min, er ikke rydding og husvask p toppen av lista mi. Og mannen min lurer p hvorfor jeg blir pisst nr sjokkoladen min "sporlst" er borte (i magen hans)... Jeg elsker snnen min og jeg elsker denne hverdagen tross at det er hardt.

Oslo in Chanel: Hehe, ja det skal ikke vre lett ha barn, det er helt klart ;) Har blitt s dreven i disse mammagreiene at jeg ikke klarer huske tiden fr jeg satte barn til verden :P Ha en strlende uke :)

Tina: Bare hyggelig, synes det er p tide at noen sier som sant er! :) Han lurer p hvorfor du bli pisst ja, dumme mannfolk som ikke forstr noen ting :P (Min sjokolade ble borte ilpet av fredagen, s nr jeg endelig kom meg fra jobb var jeg ikke spesielt fornyd nr jeg skulle nyte en hrlig sjokoladekveldsmat!)

Skriv en ny kommentar