Å herlige onsdag…

Av en eller annen grunn er jeg som et tordenvær ca 1uke i mnd, rimelig ustabil og med fare for høye lyder og nedbør. (Les kjefting og tårer.) Men jeg har desverre ikke muligheten til å isolere meg under sengen, så hverdagen må gå som normalt.

Etter et aldri så lite besøk hos manuellterapauten min var dette synet som møtte meg. Og selvfølgelig førte det til torden, for ingen ting er så irriterende som at noen klistrer seg inn i bilen min… Og med tanke på den fantastiske brøytingen i tromsø by, var det en stor utfordring å komme seg på veien. Hurra for ustabile hormoner som gjør at humøret mitt blir like svingende som veinette i norge.

Positiv?! som jeg er, hadde jeg et lite håp om at veien skulle være brøytet når vi kom hjem. Men desverre er det tydeligvis slutt på brøytepengene, og vi må leve med noe som skal forestille en vei. De 10-15cm høye sporene gjør at bilen overhode ikke vil bryte seg opp i innkjørselen, og denne gang kom det både lyn og torden…Etter noen forsøk kom vi oss opp, men det var mer flaks en noe annet. Siden jeg er av den oppfatningen at du ikke skal klage på noe du ikke prøver forbedre, har jeg sakt ifra til kommunen. Så nå er det store spørsmålet om de løser problemet, eller venter så lenge at isen regner bort…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg