Så var tiden inne igjen!

Så var tiden inne for den jævla klokkestillingen igjen, og som vanlig skaper det uorden i hverdagen vår. 

For det første er det veldig irriterende å lokalisere alle klokkene i leiligheten, for det er faktisk flere en jeg skulle tro. Og jeg kan garantere at jeg alltid glemmer en av dem, noe som kan resultere i kaos. Noe jeg så langt som mulig prøver å unngå. Jeg har enda friskt i minne de helgene med jobb der jeg har enten kommet en time før eller en time etter tidspunktet vakten min startet, like koselig begge deler. 

For det andre er det helt umulig og huske hvordan vei klokken skal stilles, og selv om jeg har en huskeregle som liksom skal hjelpe, glemmer jeg den like fort hver gang jeg tar frem klokkene. En annen egenskap jeg mangler er å huske hvordan jeg stiller de ulike klokkene, for ettersom det går 6mnd mellom hver gang glemmer jeg det så fort det er gjort. Det er rett og slett en prioritering av hva jeg må huske, og hva som kan glemmes. 

For det tredje så er det helt umulig å stille inn ungene, de er ikke født med snurrehjul eller knapper som gjør at jeg kan stille dem en time tilbake eller frem i tid. (Det er også grunnen til at jeg med vilje ikke stiller klokken på natten, for når du ser på klokken å den viser 05:30 blir du automatisk oppgitt og grinete, det er faktisk bedre at det står 06:30. Heldigvis hender dette bare en gang i året. Men så kommer vi til leggetiden, og det er her utfordringen ligger. Enten skal de legges en time tidligere eller en time seiner, og begge delene gjør at ungene kommer ut av sine faste rutiner. Noe som igjen fører til at de står opp usannsynlig tidlig hver dag i minst en uke etterpå, og jeg kan med hånden på hjerte si at ingen av dem klarer å sovne før de har ligget og ropt mamma i minst et par timer. Jeg har flere ganger vurdert om vi skal følge den gamle tiden, men desverre passer det ikke inn med hverdagen og alt vi må gjøre. 

I dag var det som vanlig en utfordring å få dem til å sove, og siden det plutselig er høylys dag når de skal sove har de et godt argument for å være våkene. “Men mamma, det e jo dag enda, i går va det kveld når vi sku sove!!” Og til ei forandring er det en fordel at vi bor i nord-norge, så svaret var “Ja, men vi har det lyst ute hele sommern og dåkker kan ikke være våken i mange mnd.” Sikkert ikke det mest fornuftige og pedagogiske svaret, men da hadde jeg alerede prøvd å få dem til å sove i en time. Nå er klokken 21:39 tror jeg, om jeg ikke har bommet igjen, og de ligger enda våkene…

Kanskje på tide at vi slutter med klokkestilletullet? Det ensete det gjør er å rote med hodet til alle sammen, barn, dyr og personer som er avhendig av rutiner. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg