Det sies at man skal velge sine kamper med omhu, og det har vi sannelig gjort i dag. Så når minstemann ba om is til frokost når han sto opp, ja da ga vi han is til frokost. Han fikk faktisk to stykker, og var strålende fornøyd. Hadde vi nektet han is ville det resultert i et heller slitsomt utbrudd med høy lyd-føring og fordømming av foreldrene. Men i dag var det en smilende liten rapp som fikk se på tv med en is i hånden.
Minstemann var ikke ferdig med sine krav, og når isen var forsvunnet ned i magen ville han ha spilletid. Og det fikk han uten så mye som en krokodilletåre i sikte. Så der satt vi i hver vår ende med sofaen, han med nettbrett og vi med mobiltelefoner.
Om du hadde sett oss ville du sikkert tenkt at dette må være en harmonisk liten familie, og i grunnen så stemmer jo det. Bare vi løsner litt på reglene.
Så får vi heller ta kampene i morgen, når han nok en gang ber om is og spilletid.