«MAMMA, du e STYGG og TEIT og æ HATE dæ!»

Jada, da var vi kommet i den sjarmerende perioden som inneholder slag, spark og ganske ufine gloser. Min yngste sønns ordforråd viser seg å være meget fyldig. I alle fall til negative navn på sine foreldre og alt annet som går han imot. Som lekebiler og togskinner som ikke er på rett plass, storebror som ser på han og boken som vi ikke klarer å lese opp ned!

Han blir stort sett rasende for det meste vi gjør, og gud nåde om jeg legger pålegge på feil vei eller tar frem feil sokker. Om jeg er så uheldig å ta ordet nei i min munn, blir jeg kastet ut hjemmefra og får aller nådigst komme hjem og lage mat og vaske klær.

Eldstemann hoppet over denne fasen, og var en smule mindre hissig en sin bror på samme alder. (En hel pose med smuler faktisk, når jeg tenker tilbake.) For all del, han hadde sine trassige dager, men som regel skulte han bare på meg og gikk på rommet. Ingen leker som flagret veggimellom og ingen dører som nesten ble revet ned når de traff dørkarmen.

Minstemann slektes tydeligvis på sin mor, for jeg er blitt fortalt at jeg kunne være et fint lite troll da jeg var jentunge. Og ettersom jeg har fått høre hadde jeg et ganske velutviklet språk. Jeg er altså ikke slik i dag, selv om det kan hagle gloser om jeg treffer en legokloss på vei ut av sengen eller kneet møter bordkanten i litt for høy hastighet. Men det går ikke ut over andre, og selv om jeg kan heve stemmen til trollungene så er det sjeldent så galt at veggene rister. Mannen har for så vidt fått møte min vrede en gang, men det telles ikke for jeg var høygravid, ekstremt hormonell og helt sikker på at han hadde forlatt meg! (Han hadde bare latt meg sove lenge og kjørt for å fylle diesel, men det kunne da ikke jeg vite! Hjernen var overtatt av hormonell små monster som gjorde meg utilregnelig!)

I dag måtte jeg nekte minstemann å dra på hytta med besteforeldrene i morgen, siden han fortsatt har feber og må holde seg i ro hjemme. Og du kan tro at det ikke ble godt mottatt, så jeg fikk beskjed om at jeg var verdens verste mor, og at jeg skulle kastes til måsene! Om blikk hadde kunne drepe, hadde jeg ramlet sammen midt på stuegulvet.

Storebror synes dette er ganske morsomt til tider, og kan fort fine på å se litt ekstra hardt på lillebror, og da kan du være sikker på at 3 verdenskrig er i gang. Men heldigvis er eldstemann en tålmodig gutt, og som regel ignorer han bare lillebroren når han terroriserer han med lekebiler eller prøver å erte han på seg med å si stygge ting. Han kaster bare et blikk på oss, og så får vi ta oss av den rasende gutten som holdes borte med en hånd. (Noe som ikke gjør saken bedre, for han blir enda mer sint av at broren ikke tar seg nær av at han skal selges til en gammel trollkjæring!)

Han har også gått i gang med å trene til en karriere som proffbokser, så det er bare å vokte sine skritt i hjemmet. For plutselig blir du angrepet av en illsint fireåring som hørte et feil ord i setningen du utalte. Jeg tror for så vidt han vil bli en meget dyktig bokser, for det kjennes godt når de små knyttnevene treffer meg i lårene og magen.

Så om du ser meg bære rundt på en rasende unge som denger løs på meg av all kraft og hyler at han skal bytte meg ut, så er det bare å lat som ingenting. For det er nøyaktig det jeg gjør, i et håp om at det skal være mer effektivt enn å snakke fornuft med en fireåring som ikke vil høre på fornuft. Å prøve å ta opp denne kampen på en annen måte enn å ignorere, er tapt sak, før vi i det hele tatt har startet.

Det er bare å håpe at denne perioden går over relativt raskt, men om jeg skal tro på det som ble fortalt om meg er det mulig at vi kan holde på slik ganske lenge.

Ps. Han har til nå bare vært snill med alle andre enn oss i familien, så det er ingen fare for at han vil gå løs på lekekameratene eller voksingene i barnehagen!

Facebook siden min finner du HER!

Den første forkjølelsen er i hus, og vi har offisielt startet hverdagen etter en sykdomsfri ferie. (Rekord for minstemann faktisk, for han har vel aldri gått 6 uker uten noen form for virus eller bakerier som har plaget han!) Men nå har altså småkrypene lusket seg inn døren, og en feber syk liten tass ligger å vrir seg i søvne. Det betyr som regel enda mindre søvn en vanlig.

Helgen har vi brukt i campingvogna, med noen fine turer i fjæra. Lørdagen var kaldt og sur med tåken langt nede i fjellene, og nordavind på besøk. Men i dag var det strålende, og faktisk så varmt at jeg måtte ta av ullsokkene og finne frem kortbukse. Men i morgen er arbeidsdag, så utpå dagen måtte vi ta turen hjem.

Det eneste som ikke var så fint med helgen var at kamerastativet mitt tok kveld, og det rett før jeg skulle jakte på noen kaniner! (Okei, jeg skulle bare “skyte” bilder av dem, å de heter vel harer.) Men fikk fanget noen bra bilder av dem, der jeg sto og småputret på det idiotiske stativet som burde holdt i mange flere år. Så mannen skal dra å se om han får byttet det, for det bør vel holde lenger en fra jul til nå! Ellers har jeg funnet ut hva jeg ønsker meg i bursdagsgave.

Eldstemann er endelig kommet hjem fra pappaen sin, men det var ikke mye vi så til han. Han var innom å ga lillebroren litt oppmerksomhet, før han sprang ut døra å var borte til leggetid. Mer spennende var vi altså ikke. Det merkes at han ikke er den lille babyen min mer!

I morgen er det jobb igjen, og jeg regner med det blir en lang og slitsom uke. For det er litt slitsomt å skulle fungere optimalt med veldig lite søvn og veldig mange bekymringer. Men om ikke formen til lilletassen blir veldig dårlig, skal vi ha noen dager avlastning i uken. Han skal nemlig bli med besteforeldrene til hytta, og vi skal konsentrere oss om eldstemann.

Facebook siden min finner du HER!

 

For å være helt ærlig driter jeg i hvordan og hva du kler på dine barn, så lenge de er gode og varme.

Jeg driter i hvor du tar barna dine med på ferie, så lenge de får en lykkelig barndom med gode minner.

Jeg driter i hvordan du legger dine barn, så lenge du gir dem grunnlag for at de kan sove trygt og godt.

Jeg driter i hvordan mat du serverer, så lenge dine barn vokser opp til å bli sunne og streke mennesker.

Jeg driter i hvordan leker du kjøper, så lenge dine barn får oppleve gleden av fri lek.

Jeg driter i hvordan du bader ditt barn, så lenge du steller det med omsorg og forsiktighet.

Jeg driter i hvordan du snakker til ditt barn, så lenge du snakker til det som en kjærlig og omsorgsfull mor eller far.

Jeg driter i hvordan du irettesetter ditt barn, så lenge du gjør det på en rettferdig og trygg måte.

Jeg driter i hva du velger av barnehage eller hjem, så lenge du gjør det som er best for ditt barn.

Jeg driter i hvorfor du er i forhold eller ei, så lenge dine barn kommer i første rekke.

Jeg driter rett og slett i hvordan du oppdrar ditt barn, så lenge du gjør det av kjærlighet og omtanke.

Men når alt kommer til alt, så bryr jeg meg mye. For alle barn fortjener en trygg hverdag og barndom, og det er ditt ansvar som forelder!

Del gjerne innlegget med andre pappaer og mammaer.

Facebook siden min finner du her!

Etter å ha sett en episode av politipatruljen fra Tromsø, må jeg bare innrømme at det ikke er så rart at vi som er herfra har et ganske dårlig rykte når det kommer til fyll og enda mer fyll. For nesten alle sakene handlet om en mer eller mindre beruset sjel som kanskje hadde smakt litt for mye på godsakene. Her var det sjangling i klasse 10, snøvle som får en 1 åring til å høres ut som verdensmester i det norske talespråk og en skyhøy promilleføring. Det skal sies at det var lite bråk, og det som hadde vært en slåsskamp kan vel strengt tatt ikke regnes som annet enn litt knuffing mellom noen pøbelfrø som egentlig ikke hadde lyst å gå og legge seg. Noe som vel ikke er så rart, med tanke på den der promilleføringen i byen. Et kriminelt innslag av typen sykkeltyveri og dop, av en av byens løsere fugler ble også festet til filmen, men selv det gikk meget pent og rolig for seg.

Jeg mistenker også at tilfellet av skade som ble filmet, var et resultat av promille. For det må jo nesten regnes som et kunststykke å ramle midt på gaten å slå en skulder ut av ledd. Men for all del, jeg føler virkelig med den stakkars jenten som måtte stappes inn i en taxi for å bli fraktet til legevakt, det kan ikke ha vært annet en helt forjævlig, om jeg har lov å blande inn litt nord-norsk i teksten. Jeg håper nesten at hun også hadde så høy promilleføring at hun ikke husket så mye av smertene dagen etter! Flaks at det finnes dyktige helsepersonell som hjelper til selv når de har fri, og som muligens også hadde tatt en liten knert under kveldens utflukt.

På all filming gjort i byen, kunne du tydelig se fulle folk vagge rundt som forvirrede pingviner i et ørkenlandskap, etter at de var sluppet ut av et romskip. Men det skal de ha, de fleste pingvinene var i usedvanlig godt humør, og til tross for diverse dult borti andre var det ingen som gikk av skaftet for den grunn. Vi er med andre ord ikke bare drikkfeldige, men også tålmodige! At det var god tilgang på alkoholholdige varer var vel ikke et sjokk, og sannelig fikk politiet tømt ute en god del av godsakene eller djevelskapen, alt ettersom øyet som ser.

Nå er det nord-norske folk viden kjent for å overdrive, og at vi kan finne på å fortelle en god historie er vel ikke unormalt. Så hvordan i alle dager skal vi få folk som ser programmet til å faktisk tro det er filmet på en lørdagsnatt? For ikke bare var det høylys dag ute, det var åpenbart varmt også tatt bekledningen i betraktning. Og alle vet jo strengt tatt, at Nord-Norge stort sett ikke er kjent for varme netter. Ikke dager heller for den saks skyld! (Om du ikke befinner deg inne på et soverom, for da kan de være veldig varme her oppe. Vi har jo tross alt rimelig mange «voksenlekebutikker» i byen så jeg tolker det som et tegn på aktiv sengehygge som varmer opp kalde kropper!) Og når solen i tillegg viser seg frem fra sin beste side, og lyser opp bylandskapet i et ganske romantisk skue, så er det vel ikke så rart at vi får rykte på oss for å være noen brautete fyllebøtter som fester til alle døgnets tider.

Facebook siden min finner du HER!

Første arbeidsdag etter ferien startet med at jeg snublet over en togbane, innså at jeg overvurderte egne evner til å stå opp før småfuglene, og bare med flaks klarte å huske hvor jeg hadde gjort av nøklene til jobb når jeg gikk på ferie. At jeg klarte å komme meg på jobb til rett tid anser jeg som et under, men det blir heldigvis bedre i morgen. (Liker jeg å tro, mulig det går en uke eller to før jeg husker hvordan jeg sjokkstarter hjernen når den helst vil sove enda mer. For selv ikke alle gangene jeg er våken iløpet av natten kan sammenlignes med tanken om å gå ut ytterdøren kort tid etter at jeg ramler ut av sengen!)

I morgen blir minstemann sin første dag i barnehagen etter mange,mange uker hjemme, og han gleder seg stort. Så vi krysser fingrene for at han får en god natt. Barnehagestart betyr også at jeg må gå over klærne hans, og merke alle de nye vi har kjøpt iløpet av ferien. Noe jeg selvfølgelig burde gjort når de kom i hus, men jeg tenkte at jeg sikkert ville like å springe tulling rundt for å leite frem nye plagg. Mulig dette heretter vil bli en oppgave jeg påtvinger min bedre halvdel, sammen med oppvasken, toalettvask og støvsuging. Shoppingen av klærne skal jeg forsatt takle, så fremst jeg kan gjøre den uten unger tilstede, og helst rett etter at lønnen er kommet inn på konto og og når det er salg i butikkene.

Resten av uken vil gå slag i slag, men vi kommer vel ikke helt inn i hverdagen før eldstemann kommer hjem fra pappaen sin.

Siden jeg dessverre ikke fikk fanget meg på film når jeg sto opp i dag, trøtt og jævlig legger jeg heller med noen bilder jeg tok i helgen, av meg selv, i fjæra, med formål om å legge ut i bloggen så jeg kanskje får noen komplimenter, så jeg kan skryte til mannen om hvor fantastisk heldig han er som har en så lekker dame. Bare synd jeg ikke kan stå i ro…

Det var selvfølgelig noen flere bilder, men jeg føler virkelig at jeg balanserer på kanten i forhold til antall lovlige “selfies” på et blogg innlegg, så jeg gir meg når leken er godt. Å sparer noen av dem til en annen dag! (Så jeg sparer meg arbeid i å fotografere den ganske umulige meg!)

Facebook siden min finner du HER! 

 

Litt vemodig innser jeg at siste dag av sommerferien er over, og i morgen må jeg opp før småfuglene! Så tenkte det var på sin plass å dele noen feriebilder, ettersom jeg har vært uten nett store deler av ferien. (Eller, så dårlig nett at opplasting av bilder var helt umulig!)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebook siden min finner du HER!

Du trodde kanskje det beste med barnefri er å sove lenge og gjøre som du vil? Men der tar du feil. Det beste med barnefri er muligheten til å sitte på toalettet en hel time uten noen form for forstyrrelser.

Man skulle tro at for meg som sover så lite så var søvn det jeg likte beste, men nei. Drittarbeidet kommer i første rekke, og jeg har ikke ord som beskriver hvor fantastisk det er å sitte på do, helt alene og uten noen som roper mamma.

For hver enste gang jeg skal på do, er det en eller annen unge som “bare må tisse, med en gang!” og som de fleste foreldre vet så betyr med en gang for en time siden. Så da er det bare å knipe over strålen og komme seg opp av toalettet så fort som overhode mulig. Om de ikke må på do, finner de fort ut at de skal starte andre verdenskrig utenfor døren, om de ikke kommer inn på badet da. Og det sier seg vel selv at jeg ikke får mye fred til å gjøre mitt fornødne med to kranglete unger rundt meg.

Jeg har i perioder klart å huske at døren har lås, men nøkkel må først finnes frem. (Tar ingen sjanser på innelåste barn på et rom uten vindu!) Men da står de som regel utenfor døren og banker på, uvisst av hvilken grunn. Og om jeg ikke husker å låse, kommer de inn og forteller at når mamma, har du glemt å låse døren. Som om ikke jeg kan se det…

Jeg har prøvd å ignorere dem, men da finner de fort lysbryteren på veggen, og vips sitter jeg der i mørke med to valg. Enten sitte der i mørke, eller brøle ut at de skal slå på lyset før de blir arveløse. Jeg må innrømme at den siste metoden stort sett blir tatt i bruk.

For det er slik at barnas hovedoppgave må være å forstyrre moren når hun sitter på do, i tilfelle hun prøver å bruke tiden til alenetid. (Noe jeg ærlig talt skal innrømme har falt meg inn, så trollungene mine har med andre ord gjennomskuet meg!)

 

Og det verste av alt er at de aldri gjør dette med faren, han får sitte helt uforstyrret å drite i timevis om det er det han ønsker. Blodig urettferdig spør du meg!

Del og lik om du er i samme situasjon! 

Facebook siden min finner du HER!