Dagens antrekk ble nøye valgt ut, de skal assosieres med campingvogn liv og sjarmen rundt dette. Jeg brukte selvfølgelig massevis av tid på å finne de perfekte plagg, sikkert 2-3 timer. Helt sant!
Treningsdressen er kjøpt på stormberg, og gjør det lett for mine barn å se meg i skogen. Det er viktig at de kan følge med hvor jeg er, siden jeg er mer opptatt av å få tatt bilder av meg selv. Foto først, sikkerhet etterpå, eller var det kanskje omvendt?
Sokkene har jeg kjøpt på jula, tenk! De er sjarmerende rosa og jeg bare måtte ha dem. Sukk, så myke og varme og moteriktige?! Nesten like gode som ullsokker, men bare nesten altså.
Sandalene er Adidas, fordi ingen ting annet er godt nok. Her er det selvfølgelig viktig å være merkebevist! Jeg pyntet opp sandalene litt ekstra for å sette særpreg, og jeg valgte å bruke malingrester for å piffe dem opp. Råkult om jeg må si det selv.
Håret har jeg brukt et par timer på, så det skal se virkelig uflidd ut. Det er jo meningen at vi er på camping tur, og det skulle tatt seg ut at jeg gikk rundt stivpyntet. Noe så teit liksom.
Jeg passet på å sminke meg så naturlig som mulig, slik at du ikke kan se jeg har sminke på. Og jeg valgte solbrillene som tilbehør selv om det regnet. Paraplyen med Adria merket paraply er en nødvendighet for å understreke poenget med camping tur.
Håper du likte dagens antrekk, snakkes søtinger <3 <3 <3 Eller noe sånt…
Fredagen fant vi ut at vi skulle kjøre til campingvogna, men på grunn av en heller ufin hodepine måtte jeg sove litt når jeg kom fra jobb. Så vi fant ut at vi like greit kunne stelle ungene hjemme, for så å kjøre slik at de kunne sove i bilen. Det gikk nesten, minstemann sovnet og eldstemann var lys våken. Så da han endelig kom seg i seng var det langt over leggetid.
Lørdagen var det overskyet og tåken lå langt nede i fjellene. Men vi tenkte at vi kunne bruke dagen til å fjerne en del små trær og grusomme einebusker som stjeler plass rundt campingvogna. Underveis trengte vi en cola og sjokoladepause, for litt kos i arbeide er god motivasjon. Minstemann ble veldig kald, selv om vi hadde godt med klær på han, så vi pakket han inn i varme tepper så han kunne følge med hva vi drev med. Han er verdens beste til å motivere, og det er ikke tall på alle gangene han fortalte hvor flinke vi var å arbeide. Og da gledet mammahjerte seg litt ekstra 🙂
Så fikk vi besøk av noen av de rundt 110-120 sauene som trasker rundt oss. Minstemann var veldig fascinert av babysauene som hoppet rundt, og han ville helst ha en med seg hjem. Må si jeg er litt enig, for de små lammene er virkelig fine. Men mannen var snar ute å si at de ble voksne fort, så det kunne jeg bare glemme.
Mens vi kriget oss frem gjennom hundrevis av enorme og kranglede einebusker oppdaget vi at flere av bjørketrærne hadde vokst i sikksakk gjennom gjerdet som holder sauene unna blomstene til mamma.
Minstemann fulgte med på hva storebroren gjorde. Han var arbeidsleder siden formen ikke var helt på topp, og holdt seg for det meste i ro. Så vi utnevnte han til port passer, slik at ikke sauene skulle snike seg inn.
Verdens flinkeste storgutt som virkelig la ned innsats i å dra bort buskene vi kappet ned. Og det ble noen runder iløpet av de timene vi holdt på. Sterk er han også, for ikke alle buskene var like små! Kjenner mammahjerte hopper litt ekstra av stolthet!
Planen var egentlig å bli ferdig før mamma og pappa kom tilbake fra familiebesøk, siden vi tenkte det ville være en fin overraskelse. Men når vi ikke var det var pappa snar å finne frem motorsaga når de kom tilbake. Og de gikk ikke lang tid før vi så oss ferdige for denne gang.
Søndagen sto vi opp til strålende solskinn og nydelig sommertemperatur, noe som var godt med tanke på natten som gikk for minstemann. Han hadde sovet lite på grunn av smertene, og da er varme godt for den lille kroppen. Så vi tok turen i fjæra for å hjelpe pappa å flytte på båtene. Eller rettelse, jeg passet ungene og min bedre halvdel hjalp pappa.
Nydelig plass med nydelig natur. Har sikkert tatt hundre bilder av samme motivet, men alle er ulike.
Båten til minstemann fikk sin jomfrutur, og skal si den fikk fart. Dessverre tippet den og vi måtte lage nytt seil. Eldstemann fikk lov å bade, så han reddet den stadig fra å gå på grunn, med en jublende lillebror som tilskuer.
Det er også laget hvileplass for de litt eldre i fjæra, og dette sjarmerende skiltet har reservert plassen til dem.
Fant en nydelig liten stein i fjæra, som egentlig gikk i et med resten av steinene. Men når jeg så litt mer nøye på den oppdaget jeg det fine fargespillet og kontrastene. Naturens egen kunst, som jeg måtte ta med meg hjem. Godt med små ting som minner om herlige sommerdager når hverdagen blir litt strevsom.
Tror guttene kunne lekt med båten i timevis i det nydelige været, og når den fikk nytt seil fungerte den perfekt.
Så fant jeg noen gamle rustne lenker, og ble sittende og fundere på hva de hadde vært brukt til.
Ingen ting er så godt som å sitte å varme føttene mot de varme steinene og kjenne lukten av sommer og hav. Når jeg gjør det, så kjenner jeg virkelig hvor lykkelig jeg kan være, der jeg hører ungene le og små krangle om hverandre. Og det er litt ekstra stas når det er så varmt at minstemann også vil være uten sko og sokker.
Når eldstemann badet og svømte i havet, ville minstemann også prøve. Men havet er alt for kaldt for han, så det ble bare med litt vassing. Siden eldstemann bare hadde undertøy på seg velger jeg å ikke legge ut bilder av han.
Litt vanskelig å gå på de ujevne steinene, så da er bestefars hånd god å ha. Lille tøffingen vår.
Så måtte jeg jo posere litt, og jeg må si at jeg er veldig flink. Så om jeg skulle bli lei av bloggingen går jeg over til en hobby som modell! (Ser heldigvis ikke ut til at det blir med det første altså, og det er vel kanskje like greit.)
Oppe på hytta igjen limte vi sammen steiner som skal bli til små troll, som skal få pynte i mammas hyttehage. En morsom aktivitet for både store å små, som kan deles opp i flere runder. For steinen må plukkes i fjæra, trollene limes sammen og så males når limet er tørt. Så gleder meg til neste gang vi er der ute, og kan gå igang med malingen.
Så kom skyene tilbake, men det gjorde ikke så mye for etter en hel dag med varme og sol var vi glade og fornøyde. Så om kvelden blir litt kjøligere går det bra, for inne i campingvogna er det som en steikeovn når det er sol.
En liten løvetann og et par fluer. Tipper de også var fornøyde med sommerdagen, så irriterende de var når de svirret rundt oss.
Guttene fikk seg litt popkorn etter middagen, og jeg stusset litt på hva minstemann holdt på med da han sprang avgårde med det nesten tomme fatet. Så når jeg spurte hva han holdt på med fikk jeg beskjed om at han skulle plante maisplanter! Han elsker mais og popkorn, så skjønner godt motivasjon. Han sa også at de sikkert ikke kom til å vokse på evigheter, men at en dag ville det komme popkornplanter opp av bakken!
Og når du planter noe, så må det ha vann. Så han sprang like greit inn på bestemors kjøkken og hentet en vannflaske i kjøleskapet. Og vannet alle de små kornene han hadde strødd utover.
Det var en veldig fin helg, med begrenset antall verdenskriger, bare litt krangling og normale mengder mas. Vi storkoset oss for det meste og ser fram til høsten når vi igjen tar vogna med oss utover. For mandagen hengte vi den på kroken og drasset den med oss over de håpløse veiene i Ullsfjorden. Men nå står den trygt utenfor, og venter på en rundvask og klargjøring for sommerferien. Og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å dra bort fra hverdagens mas og stress med guttene og mannen. For selv om vi forsatt har våre utfordringer i ferien, så blir vi alle i bedre humør når de vi kommer oss til forhåpentligvis varme trakter.
Hvem hadde trodd at den lille jenta som laget bål under kjøkkenbordet og startet skogbrann skulle bli verdens beste supermamma? Denne lille trollungen skulle bli trollmor til fire småtroll, som garantert har satt henne på prøve fra den dagen vi kom til verden. Men som en ekte trollmor har du støttet oss i tykt og tynt, banet vei for oss og stått ved vår side. Og du skal vite at det betyr enormt mye for oss at akkurat du ble vår mamma. For du har bært oss frem og lært oss å leve.
Du har garantert revet deg i håret og hylt i frustrasjon over de umulige trollungene dine, men du skal vite at vi elsker deg betingelsesløst. Uten deg, ville vi fortsatt vært noen umulige små troll, som sprang ut og slamret døren når vi møtte motgang.
Som bestemor er du den ekte gode bestemoren, som steller med de små. Du er god og mild mot dem, og gir dem lykkelige minner fra barndommen som de kan ta med seg videre.
Fine mammaen min, som nekter å bli tatt bilde av!
Og at du og pappa ønsker å gi oss den avlastningen vi sårt trenger i en vanskelig hverdag, gjør oss takknemlige og ydmyke. For selv om dere er ferdige med småbarns livet, har dere tatt på dere jobben som avlastnings foreldre. Den omsorgen du gir den lille skatten vår, gjør det så uendelig mye lettere for oss å takle at vi trenger å sove av og til. At vi trenger noen dager med pause. Du skal vite at jeg kunne ikke vært tryggere på at han har det bra hos dere, og det gir oss rom for å slappe av når vi trenger det.
Så tusen takk for at du er den du er mamma, og gratulere så mye med dagen din i dag.
En av tingene jeg hater med sol og sommer er flis, som stikker seg inn i hender og føtter og krever at jeg må være en monstermamma.
For jeg kan jo ikke nekte guttene å være ute, og jeg kan heller ikke nekte dem å ha fri lek. Jeg vil jo at de skal få oppleve leken som noe befriende uten tusenvis av regler som begrenser dem.
Men når kvelden kommer og vi sjekker føttene, må nål og pinsett til. Og det er like grusomt hver gang jeg skal stå der å stikke barnet mitt, for å få ut den lille trebiten som holder på å skape betennelse i huden.
Det blør i mammahjerte når minstemann gråter, men tappert sitter i ro så jeg skal få ut flis så fort som mulig, uten å påføre mer smerte en høyst nødvendig. Og det blør i mammahjerte når jeg ser eldstemann være tapper, selv om jeg vet at han synes det er ubehagelig.
Det føltes nesten som et overgrep. Men det ville vært like ille å la den stå i huden, for betennelse gjør vondt mye lengre.
Og egentlig gjør det vel ikke så vondt for barnet, det er kanskje mest skummelt. For hvem vil vel frivillig ha en nål mot huden, eller en skummel pinsett.
Jeg får så vondt i hjerte når jeg må ta ut flis fra de små føttene og hendene til mine barn. Jeg gråter nesten med dem, der jeg står og skal være modig. Jeg godsnakker, forklarer og skulle så inderlig ønske at de ikke fikk flis.
Minstemann er heldigvis blitt så stor at han ikke må holdes når de små trepinnene må ut. Og jeg kjenner enda på følelsen der vi holdt det gråtende lille barnet, følelsen av tvang og maktesløshet. Det var så vondt å høre den såre gråten og redselen, panikken for å få smerter. Men flisen må ute, for om den blir igjen i huden kan den gi enda mer smerte.
Jeg kan ikke pakke barna inn i bomull, selv om det ville gitt meg litt mindre mammasmerte. De må få lov å utforske, leke og lære. De trenger å få erfaringen en liten flis kan gi, og de vil etter hvert lære at det egentlig ikke er så galt.
Så for hver flis vi trekker ut, jubler vi høyt og gleder oss over hvor stor den var. For i barnas verden så blir de litt ekstra tøffe når de drar ut en stor flis, noe de kan ringe og skryte til bestemor eller bestefar om.
Sommeren er ikke bare lykke, og flis er dessverre en stor del av hverdagen når små føtter springer bare i gresset og små hender får utforske gleden med hammer og spiker.
Og heldigvis finnes det belønning, for selv om barnet synes det er fryktelig vondt, kan jeg i alle fall gi den en positiv følelse etterpå. Så blir kanskje neste gang litt lettere, når de vet at de får noe igjen for det etterpå.
Så får det heller bare være at enkelte mener at man ikke skal gi belønning for slike ting, men jeg tror det er med på å lære mine barn at selv om noe er ubehagelig og må gjøres, så blir det bedre etterpå.
Fine, søte, tøffe, kreative og arbeidsomme barnehender.
Og det er like stor glede for meg å se barna få lov å klister små merker på et papir, som en stolthetstabell over hvor dyktige og tøffe de er.
Kjære menneske, som var litt uheldig på facebook og skrev en kommentar om at det bare er en dårlig unnskyldning av mødre å si de er slitne for å slippe unna sminke. Og at det er dårlig gjort av oss å la oss forfalle for mannen vår. Kan du være så snill å ta deg en kvalitetssjekk?! Ettersom jeg føler på meg at jeg blir å skrive en liten avhandling som svar på denne kommentaren, tar jeg det her på blogge.
Du skal være helt klar over at jeg ikke lar meg forfalle, jeg lar faktisk kroppen min være naturlig slik den er skapt. Og jeg trenger ikke fire fem lag med skokrem i trynet for å føle meg vel. Selvbildet mitt er faktisk så bra, at jeg kan gå utenfor døren uten kamuflasje. Jeg liker også å vise mine barn at et naturlig forhold til kropp og utseende er viktig, og det ville vel være litt vanskelig om jeg skulle klint på meg en maske hver gang jeg skulle vise meg ute bland folk.
Når det kommer til klærne mine, så ser jeg ikke nødvendigheten med å bytte ut et plagg etter kun en gangs bruk. Jeg liker faktisk å ta hensyn til miljøet og bruke klærne til de faktisk må kastes. Og når vi er inne på det med klær kan vi like greit se på begrepet uflidd.
I mine øyne er et menneske som utøver normal hygiene, holder klærne sine rene og holder seg luktfrie langt fra uflidd! Og det selv om man velger å prioritere tiden sin på andre områder som ganske sikkert er mer viktig enn utseende. For det er slik at de aller fleste med barn faktisk ser på barna sine som mye viktigere. Du må ikke være en jævla utstillingsdukke for at du skal fungere som en utmerket mamma. Og jeg stiller virkelig spørsmålstegn med hvor mye tid du kan bruke med barna dine, når du til enhver tid går rund med en sminkekost i hånden og aldri kjenne et snev av slitenhet. For om du er involvert i livet til barna dine, ja da vil du også bli sliten til tider.
Og når det kommer til mannen min, så har han faktisk ikke valgt meg for utseende mitt. Han fant meg tiltrekkende ja, og det gjør han enda. Selv når jeg går rundt i en enorm treningsbukse og en gammel t-skjorte jeg fant bakerst i skapet. Han liker meg nemlig for det jeg har på innsiden, ikke bare for klærne og fasaden jeg har rundt meg. For han betyr det fint lite om jeg er naken eller påkledd, så lenge jeg er meg! Og si at jeg er egoistisk fordi jeg velger å bruke min tid på han, å ikke inne på badet med hundrevis av krukker fulle av sparkel og gugge blir vel litt idiotisk? Ikke er han så overfladisk som du åpenbart hentyder til heller, for hvem i alle dager har satt deg på tanken at alle menn har et problem med kvinner som er sikre på seg selv? Sist jeg sjekket var dette en kvalitet de fleste menn faktisk så ut til å like.
Beklager at jeg ikke ser slik ut hele tiden, men jeg har litt andre prioriteringer som står høyere på listen enn sminke og klær.
Så nei, jeg bruker aldeles ikke barna mine som unnskyldning. Jeg unnskylder meg faktisk ikke i det hele tatt. Du må bare innse at ikke alle er like overfladiske, og selvsentrerte. Og at noen faktisk trives i den naturlige kroppen de har fått tildelt. For når alt kommer til stykke, driter jeg egentlig i hva andre måtte mene om hvordan jeg ser ut, for jeg ser helst at jeg skal få ros for mine egenskaper og ikke mitt utseende.
Vil bare understreke at dette er satt på spissen, og at jeg ikke snakke om de med et et normalt forhold til sminke og klær, som bruker en liten stund hver morgen på å fiffe seg opp. Ser at det kan misforstås at jeg mener alle som rører maskara kosten, men da gjelder det isåfall meg selv når jeg husker at den finnes!
Ja, Tromsø viser seg fra sin beste side i dag! Strålende sol og ekstremt varmt, faktisk så varmt at minstemann kunne være ute i shorts uten å fryse! Rett og slett magisk.
Det var en brun liten gutt jeg hentet i barnehagen, og det var ikke solen som var skylden. Det så faktisk ut til at han hadde badet i sandkassen, for ikke en millimeter av gutten var sand fri. Veldig sjarmerende og jeg glemmer hvor umulig det kan være å vaske sand av en irritert fireåring som synes mamma masser litt i overkant mye. Og det er heller ikke så gøy med sandkasse inne! Han sa selv at han hadde tenkt å bytte farge til svart eller grønn.
Så at jeg bestemte meg for å servere middag ute i dag, var mer fordi jeg ikke ville ha to sandtroll inne. Jeg liker nemlig ikke å sitte ute å blir bombardert av fluer og andre irritasjonsmomenter av samme kaliber, sol i øynene og innpåslitne måser. Guttene igjen var strålende fornøyde med å få spise maten sin utendørs, og påsto at jeg bare tullet da jeg sa det var fordi de var så grisete at vi spiste utenfor. Minstemann funderte litt på det og sa “Men du mamma, nå må jeg jo være skitten hver dag for da kan vi spise masse ute!” Og jeg er nesten enig, i alle fall frem til vi får normale sommertemperaturer igjen!
Guttene på det alternative spisebordet vårt!
Tenkte jeg skulle skryte litt av maten jeg serverte, en nydelig salat laget på freske råvarer med fullkornpasta og en dressing som såvidt er innenfor ja siden av hva som er sunt. At jeg egentlig laget den fordi det tar kort tid, smaker nydelig og jeg slipper å stå inne foran steikeovnen å forgå av varme snakker vi ikke så mye om.
“Neeei, ikke spis den!” Fikk til svar : ” Mamma du må slutte å sutre, litt sand går bra!”
For å ikke ta helt av innvilget jeg en liten boks cola til begge ungene, med unnskyldning om at den var bitteliten og at vi så og si aldri har sommervær. De var helt enige i mine argumenter. Så får jeg heller får ris for at jeg gir ungene brus, men jeg tenker som så at de ikke dør av den. Det er jo ikke så de får lov å gå å drikke det hele dagen, som moren gjør på jobb. (Her snakker vi dobbeltmoral!)
Eldstemann var meget fornøyd med middagen, selv om han protesterte fryktelig mye i forkant! For han liker jo ikke salat, men tror han ombestemte seg for han spiste fire porsjoner! Kjenner mammahjerte blir litt ekstra stolt, og det er jo veldig fint å skryte når ungene spiser “gress” også omtalt som salat!
Så ved leggetid fikk vi med oss ungene inn og rett til dusjen. Og når sanden gikk av oppdaget jeg at solen har gitt de farge. Og jeg ble litt sjalu, siden jeg sitter inne på kontor hele dagen og ser ut som en bleik snømann.
Sitter og smiler fornøyd med meg selv i sofaen, og klapper meg på skuldra. Jeg har virkelig lært mannen godt opp, for nå er sannelig klesvasken snart ferdig for denne uken. (I alle fall om det merkelige fenomenet på himmelen fortsetter å kaste varmegrader på oss så ungene kan gå i sommerantrekk, ikke vinterdress!) Klærne er vasket, tørket og brettet, helt uten at jeg måtte mase om det. Jeg måtte ikke engang si at det trengtes.
Jeg må si jeg blir litt ekstra forelsket når jeg ser mannen stå der i all sin prakt å henge opp små søte bukser og gensere. Jeg passer på å rose han ekstra mye, for det hadde ikke vært så verst å slippe unna den jobben en stund.
Grunnen til at jeg lærte meg å rydde opp klærne mine! Mammaen min tapet dem til soveromsdøren om jeg slengte dem rundt, litt flaut når jeg hadde besøk med meg hjem! Flaks at jeg ikke må gjøre det samme med mannen 😉
Men så slår det meg, kanskje han bare gjør det fordi det er 8 dager igjen til den håpløse perioden der mannen forvandles til et villdyr med stive øyne som er klistret fast i tven! Perioden der han går tilbake til utviklingsstadiet vi var på for lange, lange tider siden. (Som jeg skrev om her!)
Og når jeg tenker meg om var det litt merkelig at han ble med meg inn i strikkebutikken i dag, til tross for at han har ytrer at den typen butikker er det mest kjedelige som finnes og at han nekter å sette sine føtter inn der. Så jeg er ganske sikker på at han holde på med avansert smisking! Om han kommer hjem med blomster en av de nærmeste dagene er jeg helt sikker i min sak. Og slår han til med flere gaver vil jeg bli slått, og la han få se så mye fotball han vil, selv midt på natten! (Roy, om du leser dette så ønsker jeg meg et strikkepinnesett med rundpinner, der jeg kan bytte mellom størrelsen på pinnene, en god ansiktkrem eller en lovnad om å bli med meg på alle strikkebutikkene vi måtte komme over i ferien! )
Ja, da er det nøyaktig ti dager til husfreden brytes og leiligheten blir omgjort til en sone for brølende apekatter som spretter opp og ned i sofaen, hyler og roper og går tilbake til stadiet vi var på for millioner av år siden!
Det er med gru jeg tenker tilbake på sist runde galskap, og jeg kan minnes en rekke ubehagelige opplevelser der jeg satt å ante fred og ingen fare, for plutselig bli overasket av en mann som hoppet opp av sofaen og ropte ut noen merkelige besvergelser med et utrykk i ansiktet som garantert hører forhistoriske tider til.
Jeg vil igjen bli sittende som et nervøst nervevrak i sofaen, livredd for å bli deiset til i iveren til en engasjert mann som prøver å styre ca 22 menn som springer tulling etter en ball, for så å sparke den fra seg igjen! Her snakker vi ikke om rolige håndbevegelser, men brå og særdeles ukontrollerte handlinger som kan få de fleste innlagt på lukket avdeling, hadde det ikke vært for at en stor del av dem som allerede jobber der er i samme situasjon. De er fanget av fotballgalskapen og vil ikke slippe fri før lykkens dag 13 juli.
Og hadde det bare vært mannen i huset som gikk tilbake i utviklingsstadiet og ble et brølende vesen, da skulle jeg klart å leve med det. Men neida, nå er begge ungene smittet, og de forlanger å få sitte oppe midt på natten for å se kamp! De mener det er en menneskerettighet, og like nødvendig som mat og vann!
Så her står jeg, alene, uten håp om å få tilgang til tven på mange, mange, mange uker. Livet vårt vil bli planlagt etter en gjeng mannfolk som springer rundt i tull. Og gud nåde meg om jeg bare nærmer meg fjernkontrollen, for da vil jeg garantert bli spist levende og restene kastet ut av vinduet.
Så nei, jeg gleder meg ikke til fotball VM. Og jeg vurderer på det sterkeste å grave meg ned og gå i dvale! For jeg tror ærlig talt ikke de vil merke om jeg er borte uansett!
PS. Til alle som ikke har fått det med seg, vil galskapen vare fra 12 juni til 13 juli!
Jeg må vel bare innse at de stakkars barna mine ikke kan få brunost og syltetøy på skiven i matpakken, for da er de dømt til å bli overvektige. Det er har selvfølgelig ingen ting å si at vi begrenser inntaket av godter til spesielle anledninger og lager så mye som mulig av middagsmaten vår fra bunnen av, med det som faktisk er sunne råvarer. Og at vi har fokus på å variere på pålegg og ha fri tilgang på frukt og grønnsaker har jo selvfølgelig ingen ting å si opp mot et eneste måltid fem dager i uken. Jeg gir dem til og med yoghurt med god samvittighet!
Det er ganske naivt å gå rundt og tro at begrenset utvalg i matpakken vil redusere overvekt. Beklager å måtte si det, men jeg er ganske sikker på at det vil ha null effekt! Og jeg er også ganske sikker på at det ikke er flertallet som gir barna sine hamburger og friterte kyllingvinger daglig i matpakken til barna. Så hvorfor skal da mine barn straffes for at andres foreldre ikke ønsker å følge opp kostholdsrådene de får både på helsestasjon og i møte med skolehverdagen?
Matpakken ligger gjerne i sekken i flere timer, den blir varm og klam, og da er det en fordel at den faktisk smaker godt! Ellers vil flere og flere barn velge å droppe å spise den, noe som faktisk er mye verre enn noen stakkars skiver med brunost eller syltetøy. Jeg har i alle fall ikke glemt hvor fryktelig stygt det smakte med varm brødskive gjennomtrekket med kaviar! Og om jeg fikk muligheten spiste jeg minimalt av denne, og kastet resten, for så å være sulten helt til jeg kom hjem fra skolen. Men når jeg fikk pålegg jeg likte, ja da spiste jeg opp alt sammen, fikk energien jeg trengte til resten av dagen og var ikke så sulten at magen verket når jeg kom hjem.
Om du ønsker å forebygge overvekt må du faktisk se på helhetsbildet, aktivitetsnivå og generelt kosthold. Det hjelper fint lite å sette begrensninger på et måltid som inntas fem dager i uken.
Det blir også feil å si at man må ta hensyn til de barna som kan bli overvektige på grunn av feil matpakke, for hva med alle dem som faktisk er underernært og har behov for de ekstra kaloriene det for eksempel er i brunosten og det litt ekstra tykke laget med smør? Hva med alle dem som ikke tåler melk, skal de nektes å drikke andre ting enn vann fordi det kan påvirke de andre? Og hva med dem som ikke kan få i seg mel, egg, sitrus også videre! Om vi skal ta hensyn til absolutt alt, så vil vi faktisk bli stående uten så mye som en smule å spise.
Prøv heller å fokuser på at barn trenger å være i aktivitet, og hva foreldre kan gjøre for å motivere dem til dette. For jeg tror faktisk det vil være hundre ganger så effektivt som å forby en brødskive med nugatti eller brunost!
Jeg har faktisk ikke for vane å legge hamburger i matpakken til guttene mine, og jeg har heller ikke observert noen andre som har det!
