Så kom jeg ut av skapet til slutt.

Lykken er å lure seg inn i klesskapet og sette seg ned, uten at noen oppdager det. Da får man sitte helt alene, uten noen som bruker hode ditt som stol eller magen som hoppeslott. 

 

I dag er en slik dag da guttene i huset lager litt for mye lyd, de er faktisk laget slik at de kan bråke veldig mye. Og når jeg bor sammen med tre av disse skapningene, sier det seg selv at jeg av og til må gjemme meg litt unna. 

 

Siden det ikke hjelper å be dem være stille, ettersom de da øker nivået på hva de enn driver med måtte jeg finne en lur løsning. 

 

Det første jeg prøvde var å legge meg på sengen, men det ble oppdaget veldig fort. Så prøvde jeg under sengen, men siden vi bor i kjelleren ble det litt for kaldt. Så satte jeg meg utfør døren, men desverre var det en familie med snakkesalige måser som prøvde og overgå lyden innefra. Videre gikk jeg inn på bade og latet som at jeg måtte bæsje. MEN der kan du være helt sikker på at jeg ikke får være alene, så den ideen var bare teit. Rommet til ungene var også en ide, siden de bare leker i stuen. Der var problemet igjen at jeg ikke kom meg inn, siden de hadde kastet utover alle lekene. (Og det er ikke lite leker, desverre.) 

 

Til slutt kom jeg på at klesskapet mitt hadde plass, så jeg listet meg inn på rommet og lukket døren, krøp inn i klesskapet og var veldig fornøyd med meg selv. «Maaaaaammmmmaaaa» Jeg ignorerte ropingen glatt, og var heeeelt stille. Dette var min lille pause, og ikke snakk om at jeg ville avsløre min lille fluktplass. 

 


(Skapet fra innsiden, god mulighet til å lure ut.)

Etter en god stund gikk jeg ut av skapet igjen for å sette i gang med dagens husarbeid, men jeg skal helt klart tilbake en tur i morgen!

 


(Skapt mitt sett fra utsiden, en perfekt stilleplass!) 

Så jeg har herved bestemt meg for at det ikke blir kjøpt inn flere kurver til skapet, men kanskje noen puter slik at jeg kan sitte litt behagelig. 

Silikon, før og etterbilder!

Så måtte den dagen komme at jeg ga etter for presset! Selv ikke en hardbarket småbarnsmor kan stå imot alle bildene som kommer mot meg hver eneste gang jeg tar frem datamaskin. Og det sier seg selv at jeg måtte gjøre noe med saken, selv om det kostet meg noen kroner. Men må si at selvtiliten ikke ble så bra som jeg hadde håpet, merket faktisk ingen annen forskjell enn mindre smerter i bekkenet. 

 

Etter en kjap runde innom div toppblogger konstanterer jeg at de fleste har silikon, og for å være helt ærlig vil jeg jo ikke være dårligere! Så nå har jeg ordent det også, det kostet litt. Men herregud, noe kan jeg vel ofre for å få opp populæriteten på bloggen min! 

 


( Før eller etter? )

Siden det er veldig uaktuelt å putte det inn i kroppen, kjøpte jeg heller noen såler jeg kan ha i skoene. De har ikke verdens beste demping, og for å unngå vonde føtter er silikoninnlegg perfekt. De kan flyttes fra sko til sko, og om de blir skittene er det bare å vaske av dem. (Ifølge hun som solgte meg dem, jeg har ikke prøvd…)

 

Det beste av alt er jo at jeg kan ta dem ut, så jeg må altså ikke ha dem hele tiden. Ikke er det noen bivirkninger heller, såfremst jeg bruker sko som ikke er så trange at det blir gnagsår. 

 

Jeg liker egentlig best skoene når de er naturlige, men den praktiske biten er viktigere. Og når jeg har skoene på meg sees de uansett ikke. 

 


Førbilde.

 


Etterbilde.

 

Hurra for silikon! 

(Og så noen tagger så alle kan finne innlegget: #silikoninnlegg #silikonpupper #sko #førbilde #etterbilde #humor , også orker jeg ikke skrive flere!)

En gang var jeg barn, helt sant!

Når jeg var liten lå Kina noen meter under bakken, og jeg var helt sikker på at om jeg laget et stort hull ville jeg se rett gjennom jorden. Jeg var jo klar over at det teknisk sett ville være umulig å ramle gjennom hullet, ettersom jeg før eller senere ville ramle tilbake. Det var i alle fall slik jeg tenkte på den tiden. Det faktumet at jorden er rund, og at geografi ikke var min sterkeste siden valgte jeg glatt å overse. Jeg var vel 6-7år på den tiden, ettersom jeg minnes at den mellomste søstra mi var baby. 

 

Jeg brukte dagesvis med lekespade i hagen, i et forsøk på å måkke meg vei til andre siden av jorda. (Og i dag må jeg bare si takk til mamma og pappa som lot meg få holde på, ettersom jeg laget et fint merke i plen!) Men etter mange dagers slit møte jeg på en stein, og jeg ga opp prosjektet.

 

Men utforskretrangen var der enda, så jeg gikk over til å fange mus. For mamma og pappa nektet meg jo selvfølgelig kjæledyr, så da kunne jeg jo ha en mus i hagen. 

 

Jeg laget en smart felle av en bøtte og en planke, og var stille som en ehm.. mus når jeg var inne for å stjele sukkerbiter. (Siden jeg hadde sett på tv at mus ikke spiste ost, tok jeg det beste jeg viste.) Desverre, eller heldigvis fikk jeg ikke fanget noe mus. Men sukkerbiten var borte dagen etter, så jeg mistenkte naboen for å ha sjelt den. (Godt voksene folk, men hvem andre kunne det være?) 

 

Neste prosjekt var å bygge en trehytte, men det viste seg at jeg skulle valgt et annet tre. Det jeg hadde bestemt meg for å bruke hadde sett sine bedre dager, og smuldret bort i hendene mine. Så da laget jeg heller suppe av det, blandet med gress og småstein. Det var virkelig det treet jeg likte best hjemme i byen, men etter en stund ble det kappet ned av pappa. Om jeg ikke husker feil gråt jeg mine modige tårer, tenk at han kunne skade treet. Jeg hadde jo lært nå at treet fikk vont om man spikret inn spiker, så da døde det jo om du saget det ned. (At det allerede var dødt tenkte jeg tydeligvis ikke over.) 

 

Jeg husker ikke når jeg sluttet å bruke fantasien min på denne måten, men når jeg tenker meg om føles det nesten som et savn. Hvem sier at ikke jeg kan holde på slik selv om jeg er voksen, jeg har jo verdens beste unnskyldning! To stykk fantastiske gutter som har arvet mitt ønske om å prøve nye ting og utforske verden. Så ved neste mulighet skal jeg leke med guttene mine. Å være med å skape en helt ny fantasiverden sammen med dem. Det skal bli et godt minne når vi tenker tilbake om noen år, når guttene er store og jeg er blitt rynkete. 

 


(Meg i en litt mindre og mer søt utgave!)

Utforkjøring på trehjulssykkel!

Er det noe som gjør meg bekymret som mamma så er det når den eldste sønnen min sitter helt i ro, uten en lyd. Det betyr at han er dårlig, veldig dårlig. 

 

På sfo i dag bestemte han seg for å teste utforkjøring med trehjulsykkel, og det gikk som det måtte gå. En enorm kul og et hovent øye, samt noen skrubbsår og en ikke fullt så kledelig blåfarge. Så da var det bare å hive seg rundt å ta turen innom legen, for det er jo ganske skummelt med en slapp syvåring som har slått hode, og som i tilegg må spy. 

 

Heldigvis ser det ut til å bare være en lett hjernerystelse, om det er noe som heter det?!! (Fikk ikke med meg hva legen sa, var mer opptatt av at ungen min ikke sa noe!) 

 

Resten av dagen har jeg brukt til å vokte på han, for ikke snakk om at jeg kan slappe av så lenge hevelsen går opp og han er slapp! (Og jeg måtte også passe på at ikke minstemann skulle operere på broren, motorsag er sikkert ikke så lurt til dette formålet!) 

 

Broren ble veldig bekymret når han kom fra barnehagen, for tenk om storebror hadde kastet opp på lekene. « Er du helt sikker mamma på at ikke bror har spya på lekan??» 

 

Lillebroren fant også ut at det var tryggest å flykte til bestemor og bestefar, slik at storebror kunne sove lamme mamma. 

 

Regner med at jeg ikke blir å sove et sekund i natt, for jeg har store planer om å være en hysterisk mamma som skal passe på gullskatten sin. Så får jeg bare håpe han får en god natt, selv om jeg må vekke han noen ganger. (Noe jeg ser for meg kan bli vanskelig, han er tross alt vant til å sove over brorens uro og nattevåk!)

 


Så krysser vi bare fingrene for at han kommer seg fort og blir seg selv igjen. 

Dagens innkjøp?!!

Det er jo veldig populært med dagens innkjøp, og selvfølgelig kan jeg ikke være noe dårligere enn andre. (Hvordan skal jeg ellers få en populær blogg liksom? For det er jo helt klart at jeg bare blogger for å bli populær, ehm…!)

 

Men i alle fall, som det pliktoppfyllende bloggeren jeg er, har jeg nå tatt bilde av dagens innkjøp. Eller gårsdagens, det tok litt tid før jeg fikk lagt dem over på maskin!) 

 


 

Innkjøpet var av den litt dyre sorten, og jeg brukte helt klart en stor del av ukesbudsjette. (Rart at det ser så lite ut!) Hadleturen gikk innom rema1000 og spar, ettersom ingen av dem hadde alle varene jeg trengte. 

 

På rema1000 kjøpte jeg faktisk en blomster til min bedre halvdel, jeg er bare sååå romantisk! (Eller den var til meg, men alle blomstene jeg eier dør, så jeg later som om den er til han. Ikke si noe til planten!!)

 


(Fin ikke sant? Gir den tre uker…)

Varene oppstilt, før de ble sortert rundt på kjøkkenet. (Når jeg tenker meg om skulle jeg kanskje tatt bort nugattien og popkornet, jeg prøver jo å være et godt forbilde.) 

 

Brødet har jeg hadlet hos mamma!(Les: stjelt.) Spiste noen skiver med nugatti for å bekrefte at det var like godt som bestandig når hun baker. (Selvfølgelig etter leggetid, ungene får ikke slikt før helgen!) 


Bæsj i sengen.

Å finne leker i sengen er ikke noe nytt, og når jeg tenker meg om er det faktisk mer vanlig enn uvanlig.(Og for dere uten barn, jeg snakker om barneleker, ikke voksenleker!) 

 

Men når jeg våknet i dag fant jeg en bæsj under hodeputen, som jeg altså hadde sovet på hele natten. Jeg har tydeligvis ikke lagt hode under puten i natt som jeg bruker, i et forsøk på å sove gjennom spark fra en urolig treåring og snorkingen til min bedre halvdel. Når jeg tenker meg om er det sikkert like greit, ettersom jeg sikkert i halvsøvne hadde fått panikk over å finne ut at noen hadde bæsjet under puten min. Flaks for meg var bæsjen av plast. 

 

Jeg måtte selvfølgelig spørre hvem den skyldige var, selv om jeg kjente til svaret. (Trodde jeg!) «Mamma, det var kattepusen som bæsja under puta!» Minstemann så på meg med troskyldig blikk og jeg hadde faktisk ikke annet valg enn tro på han, selv om vi ikke har katt! 


Melding på facebook!

«Hei, fin blogg, lyst å møtes?»

 

Ka i faen har hendt med «Hei sexy, møtes?».

 

Må jeg virkelig innse at nå er jeg blitt voksen og kjedelig, sån helt uten at jeg la merke til det selv. Greit at to svangerskap og tre år uten søvn har gjort sitt med utseende mitt, men kan de i de minste fortsette å lyve om det? 

 

Jeg husker for en del år siden når jeg ble sur da slike meldinger tikket inn. Men når jeg tenker meg om kunne jeg heller tatt vare på dem så jeg kunne gitt selvbilde et flaskt hopp innimellom. (For det var utrolig mange som syntes jeg var sexy, og som gjerne skulle komme til Norge og gifte seg med meg…)

 

Nå er det jo ikke slik at jeg noen gang kommer til å svare de rare skapningene som sender meg denne typen meldinger på facebook, men hvem sier nei til litt småskitten oppmuntring om hvor deilig man er? (Selv om de fleste meldingene fikk meg til å fryse på ryggen av uhygge!)

 

Når jeg tenker meg om er det kanskje best at meldingene kun inneholder «Fin blogg», sån i tilfelle 7åringen leser dem…(«Mamma, hvem er han som vil gifte seg med deg? Skal ikke du gifte deg med stefar liksom??HÆÆ?» eller «Mamma, det er noen som skriver at du har nydlige pupper, bruker du å vise dem frem til alle??»)

 


(Slenger inn et bilde som overhode ikke har noe med teksten å gjøre, men det var fint!)

Undertøysbilder.

Jeg ser at det er veldig populært å legge ut undertøysbilder på populære blogger, og jeg vil jo selvfølgelig ha en populær blogg jeg også. Så i dag skal dere få se undertøyet mitt! Jeg har plukket det nøye ut for anledningen. (Helt sant, de lå ikke bare øverst i skuffen!!)

 


 (Nakenbilde av meg selv, nesten i alle fall!)


Siden jeg desverre ikke vasker undertøyet mitt alene, blir alltid blondekanten misfarget, men om ikke annet så forandrer det jo seg underveis, så trenger ikke kjøpe nytt for å endre stil. Nå kan det sikkert diskuterers hvor sexy det er, men pyttpytt. Rene klær er tross alt bedre enn pene!

  

Som du ser er jeg blitt ferdig med tråtiden, eller stringtruseperioden. Ikke snakk om at jeg ønsker å gå rundt å føle at noe gir meg gnagsår i rumpen. (Eller ræva som jeg helst sier!) Jeg tipper at jeg får ganske mange voksenpoeng for dette!

 

Min favoritt er de nye bommulstrusene jeg kjøpte i sommer, fant dem i en tilbudskurv og tenkte at 34kroner er noe jeg helt klart kan ofre for egen velfølelse. Så kjøpte inn ganske mange, siden jeg ikke regner med jeg får kjøpt nytt undertøy med det første. Disse er jo også praktisk med tanke på at fargen, de blir ikke like fort misfarget!

 


 

BHen har krypet en del de siste årene, desverre! Jeg husker enda den tiden da 70DD passet meg perfekt, men det er lenge siden. (Veldig lenge siden…) Men for all del, jeg klager ikke. Det er mange flere fordeler med små bryster enn store, og det er helt klart enklere å komme over en BH som passer i dag. Jeg kan til og med gå uten ca 4dager i mnd. (De dagene jeg har «blødersykdom» som min bedre halvdel omtaler det!) 

 

Den nest beste underbuksen jeg kan bruke er de godt utvaskede bokserne mine. De varmer rumpen om vinteren og holder passformen godt. De tåler kokvask og holder godt på fargene. (At det blir litt misfarging går helt greit, skal ikke på noe moteoppvisning med det første!)

 

Sokkene mine har mange farger, slik at det skal være enkelt å finne maken når jeg bretter klær. Om natten foretrekker jeg korte sokker, slik at de er lett å ta av om jeg skulle ønske det. Jeg har dem som regel alltid på, til min bedre halvdels store frustrasjon når vi skal bedrive voksenaktivitetet. 

 

Over sokkene har jeg alltid gode, varme ullsokker. De må være strikket i ull, og jeg er helt avhengi av dem. Som du ser har disse sett bedre dager, men jeg har ingen uten hull. Og jeg hater å strikke lester selv, så det blir ikke noen nye med det første. (Skal huske å ønske meg nye hos julenissen!!!) 

 


(Tror faktisk disse har kommet over stadie der du kan stoppe dem!!)

(Også kommer de teite taggene slik at alle kan søke opp innlegget: #undertøy #undertøysbilder #nakenbilde )

Kaffeskryt!

Ka e vel dagen uten kaffe? (Med melk og smak så æ klare å drikke den!)

Beste plassen i tromsø for å få det e på kaffekroken i tromsdalen:) god service og ikke minst nydelig kaffe! Anbefale alle å ta turen innom!

Facebookmammaer!

Etter et kjapt overblikk på facebook kunne jeg konstantere at det finnes mange typer «facebookmammaer». Jeg skal nå ramse opp noen av disse, og om du ikke passer inn i dem, kan du puste lettet ut. Da er du en helt normal mamma, og heldigvis er vi forsatt i flertall. 

 

Den mindre smarte mamma.

Denne mammaen tenker ikke før hun skriver noe, og hun utleverer hele livet til barna ned i minste detalj.  «7åringen min tisset seg ut på butikken i dag.» «Hihi, tenk at guttungen lå å dro i sneipen i dag, morsomt!» Hun har ingen filter når det kommer til hva som passer seg å skrive, og du kan nesten være sikker på at hun også utleverer personlige opplysninger om seg selv som du IKKE vil vite!

 

Hysteriskmamma. 

Denne mammaen får panikk om barnet får en flis i fingern, og du kan nesten være sikker på at hun ringer 113. Hun får panikk om barnet har 37,7 i temp, og er alltid sikker på at alt håp er ute. «Stakkars gullskatten, hun fikk flis i fingern. Legevakten neste!» Om hun kunne ville hun garantert pakke inn barnet i bobleplast, isolere det hjemme og fjærne alt som kan være en fare. Og hun skriver om alle små katastrofer i statusen sin, flere ganger om dagen! 

 

Sparemamma.

Denne mammaen kjøper alt brukt, og er en flittig bruker av sosiale medier til dette. Hun kjøper aldri noe til full pris, og barna går alltid rundt i utvaskede klær. Hun vil bestandig betale så lite som mulig, og om hun selv skal selge noe tar hun blodpris for det. «Noen som har truser i str 104 å selge/gi bort!» Hun har som regel god økonomi, men bruker sparing som hobby. Hun er alltid på jakt etter et kupp, og spesielt når det kommer til barneutstyr. 

 

Surkemamma.

Dette er den dårligste mammaen, hun som aldri skulle satt et barn til verden. Hun finnes i alle aldere, og er ikke spesielt glad i livet som forelder. «Typisk, må ofre treningen fordi minstemann er syk!!» «Kjeder meg sååå mye, typisk at barnevakten ikke kunne komme!» Hun setter alltid seg selv først, og bruker hver eneste mulighet til å klage over hvor kjipt alt er. Hun skryter aldri av barna, og passer hele tiden på å kritisere dem om hun får muligheten. “Guttungen fikk bare 3 på prøven, elendig altså!!!”

 

Perfektmamma.

Denne mammaen lyver faktisk så mye at hun tror det det selv. Alt i hennes verden er perfekt, og livet går henne aldri imot. Hun lever i en rosa sky, og har verdens nydligste mann, verdens snilleste barn og verdens beste hus. Hun bruker ekstremt mange hjerter og smiletegn når hun skriver noe, for å understreke poenget.«Jeg har veeeerdens beste mann, han er bare sååå snill altså <3 <3 <3  Tenk å få blomster hver dag, fantastisk ikke sant? :)))) <3 <3 » Og dette skriver hun gjerne flere ganger om dagen!

 

Partymamma.

Denne mammaen går aldri glipp av en fest, og om hun er så uheldig å mangle barnevakt kan du være helt sikker på at hun spør etter dette i statusen på facebook. Og dette til tross for at hun har barnefri annen hver helg. Om dette heller ikke skulle hjelpe inviterer hun desverre til sosialt samvær hjemme hos seg selv, når barnet har sovnet. «Noen som kan passe småtrollet, skulle vært en tur på party!!! Pliiiissss <3<3<3» «Fikk ikke barnevakt, noen som kommer over å drikker vin lamme meg??! <3<3 :))))» Hun er ganske drikkeferdig, og skryter alltid uhemmet av hvor fyllasjuk hun er, og hvor mye ungene bråker når hun er det. 

 

Bedrevitermamma.

Denne mammane skriver ikke så mange statuser selv, men hun er alltid uenig med oppdragelsen andre har på sine barn. Hun kommenterer veldig ofte negativt om noen er så uheldige og nevne at det ble is til middag, noe hun regner som barnemishandling. Hun bruker aldri smiletegn og skriver ofte med mange store bokstaver. «HERREGUD, gir du dem is til middag? VET du ikke hva det gjør med kroppen? VIL du at de skal bli overvektige? Uansvarlig, rett og slett!» Hun vet alltid best, tror hun!

 

Usikkermamma.

Denne mammen er usikker på alt, og livredd for å ta egene avgjørelser. Hun spør om hver minste ting og kan ikke tenke selvstendig. « Hvordan sokker skal jeg ta på gullet i dag???» «Hvor kan jeg kjøpe bleier????» «Hva gjør jeg når ungen ikke vil spise potet?????» Spørsmålene kan være forståelig noen ganger, men hovedsaklig er de alle mer eller mindre unødvendige. Får hun ikke svar spør hun igjen og igjen og igjen.

 

Forvirretmamma.

Denne mammaen glemmer alt, og da mener jeg bokstavelig talt alt. «Herregud, glemte å hente ungen på skolen!!!» Hun svirrer rundt som en hodeløs høns, men er som regel ganske så lykkelig. (Mye mulig fordi hun glemmer alt det som kan være litt småslitsom rundt rollen som mamma!)

 

Stressmamma.

Denne mammaen tvinger barna til å være med på ALLE aktiviteter som er å oppdrive, og stiller ALLTID opp når noe hender. «Hente minstemann i b.hagen, kjøre han på trening, foreningsmøte og syklubb etterpå! Godt med en rolig dag!» Hun har et energinivå som er langt over normalen og ofte ser du henne springende rundt med barnet på slep etter seg, sovende. 

 

Sportymamma. 

Denne mammaen fikk tydelivis barn for at hun kunne bruke dem som vekter, hun trener minst tre ganger om dagen, jogger i skogen med barnevogn, vasker huset samtidig som hun danser zumba og har barnet på skuldrene. Hun skryter uhemmet av sin innsats og skriver ofte statuser som innebærere barn som treningsmetode. «Fikk tatt benkpress i dag, hvem sier at ikke stuebord og en liten tass på 20kilo kan brukes?!» «Joggeturen gikk strålende, punkterte i skogen med vogna, så tok den på ryggen og barnet på magen på hjemtur!»

 

Sunnmamma.

Denne mammaen er så opptatt av kosthold, og rett kosthold at hun veier opp maten hun gir til alle rundt seg. Hun blir hysterisk om hun ikke ser noe grønt på bordet, og du kan være helt sikker på at barna hennes aldri har spist vanlig pizza eller taco. Hun har retter som med disse navnene på, men de er laget av suspekte ingredienser ingen andre har hørt om. (Men som hun sier er bra for kroppen!) Hadde hun fått bestemme hadde normal husmannskost vært ulovlig. Som regel skriver hun aldri status, men poster bilder av maten med kommentarer som «Hærlig spinatstuing, barna synes det var snadder!!!» 

 

Shoppingmamma.

Denne mammaen har tydeligvis ubegrenset med penger, til tross for at hun klager over dårlig økonomi. Hun ser på kjøpesenter som en egnet lekeplass og bruker mange,mange timer der hver eneste dag. Hun har alltid med seg en venninne uten barn, og er mer opptatt av henne enn barna som river ned hyller. «Shopping med bestisen <3<3<3 hærlig!!!» Om hun nevner barna er det fordi hun har fått inn penger fra nav. «Hurra barnetrygden kommet på konto, stikker ned på sentre!!! :D:D:D» 


Ingenbarnmamma.

Denne mammaen har bestemt seg for at barna hennes ikke skal finnes i mediaverden, så hun unngår for alt i verden å nevne dem. Er noen så uheldige og skrive navnet på barna hennes på facebook, lager hun en stor sak av det. (Og jeg tørr ikke tenke på resultatet om noen legger ut bilder av dem!!) Utifra det hun skriver på facebook kan du ikke tyde at hun har barn. «Lag dag på jobb, skal bli godt å hvile på sofaen resten av dagen!» «Nydelig dag med sol og avslapping!» 

 


(En nesten normal facebookmamma!!)

 

Del gjerne videre om du ønsker, og ha en strålende helg. (Både med og uten facebookmammaer!)