En pakke bleier om dagen!

Søndag ettermiddag startet vi et storforbuk av bleier. De første 48timene var vi livredde for at hele familien ville se seg nødt til å gå over på bleier også. Alle tanker om å spare miljøet ble blåst bort som små plastbiter i vinden. Jeg gikk til innkjøp av engangshansker og vurderte å slå full smittealarm med gule sekker og sluse inn og ut av samtlige rom. Såpe ble plassert i alle rom og guttene fikk en ny leksjon i håndvask.

Vel, i snitt har vi brukt over en pakke bleier om dagen. Og selv om jeg bør tenke på miljøet, er det nok babyen som er det eneste tankene dreier seg om. Stakkars lille gull som har så vondt i magen sin, og som bruker så lang tid på å bli frisk. Det er så vondt å høre den såre gråten.

Heldigvis ble ingen av oss andre smittet, om ikke det er et lumskt virus med lang smittetid.

Så jeg har bært og bært og felt en tåre over hvor fantastisk det er å ha bæresjal som avlaster såre armer. Vi har byttet fra mage til rygg til siden til magen og jeg tror sannelig at ryggen er blitt bedre enn på lenge på grunn av all treningen vi får av å trø 25skritt fra den ene enden av leiligheten til den andre. Du kan tro jeg har drømt om et hus med svære rom og lang gang de siste dagene. Ja også har jeg drømt om at mannen ble mirakuløst bra i skuldrene og at han kunne amme. Like urealistisk alle de drømmene altså!

Vel, vi kan takke puppen for at vi unngår dehydrering, og den fantastiske kroppen min har økt produksjon så lillemor får mer en nok næring. Mat er hun ikke særlig lysten på, men puppen! Den jubler hun over. Så selv om alt som går inn kommer fort ut, er hun i god relativt god form. Smilet er hun sparsom med og hun vet å si ifra om at formen er dårlig. Og det er bra, for det er når de slutter å klage det blir skummelt. Så får jeg bare holde ut å ligge med puppen ute hele døgnet. Passelig lei og passelig stolt over innsatsen.

Vel jeg priser meg lykkelig over at bleieprisene i Norge ikke stemmer overens med husprisene i Tromsø. Hadde de gjort det ville vi vært personlig konkurs uten mulighet for å betale tilbake.

Når krysser vi bare fingrene for at den lille dukka blir fort frisk, for vi er lei av å være inne og lei av bleiebytter. For ikke snakke om søvnunderskuddet jeg går med.

Facbooksiden min finner du her.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg