Boller i ovnen!

Forestillingen om at jeg skulle bli en hjemmeværende husmor som bakte herlige bakverk, holdt leiligheten skinnende ren, trente daglig og disket opp med middag til mannen når han kom hjem hang over meg for 12år siden når jeg ble mor for første gang. Ja jeg så på det hele med hjerteformet blikk og rosa pudder rundt hode. Naiv og godtroende, for jeg hadde da virkelig opplevd hvordan min mor hadde det med 4troll til unger. Men jeg ramlet rimelig kjampt ned på gulvet, og det rosa puddere ble erstattet av gul/grønn røyk fra en stinkende bleierompe. Middagen ble utsatt til mannen kom hjem å laget den, og om jeg fikk vasket halve gulvet før en baby krevde sitt var det det reine skjære lykken. Ja leiligheten så bombet ut, og for hver nye unge har det blitt verre og verre. Nå får mannen værsegod ta seg av støvsuging, gulvvask, middagslaging og høre på min høylytte klaging om såre ammepupper, manglende måltider og hvor jævlig kjipt det er å være våken hele døgnet. Men jeg tar meg altså tid innimellom å gi han et kyss og en klem, for vi kan jo ikke miste hverandre helt i barseltiden. 

Hva mamma måtte holde ut med da jeg var lita…

Det som prioriteres av husarbeid er klesvask, klesvask og evigvarende rydding etter alle de andre! Og jeg hater det, og innser at jeg egentlig trenger en hushjelp som liker denne typen sysler. Heldigvis liker jeg ungene da, så jeg klarer å se gleden mellom sur melkelukt og manglede orden i kaoset. 

Så når jeg var så idiot å bestemme meg for å bake i går hadde jeg meg selv å takke, ærlig talt, har jeg virkelig ikke lært noen ting de siste 12årene? Jeg er da trebarnsmor og burde vite bedre. Tanken var å bake så ungene kunne komme hjem til et velduftende hus og nybakte boller. Vel, for det første er ikke kjøkkenskapene mine oppdatert, så jeg manglet både det ene og det andre, og hadde det ikke vært for Google ville jeg ikke kunne laget noe som helst. På dette stadiet hadde jeg enda en rosa sky rundt hode, og jeg tenkte at å mikse en deig går jo kjapt. Så jeg ringte mine foreldre så de kunne komme innom med melk, og holde sjarmtrollet mens jeg gjorde den jobben. (Litt har jeg lær med andre ord.) Dessverre kunne jo ikke de sitte der hele dagen, og med tanke på at tørrgjæret var utgått på dato ville hevingen ta all verdens tid. Og det gjorde den, jeg venta og venta og venta. Og når deigen var passe bra, var det på tide med mat til en søt liten frøken, som ikke var så veldig søt når hun hylte av full hals. For hun var både sulten og tørst. Bollene fikk vente…

Når jeg omsider hadde fått den overtrøtte jenta til å sove og hadde klasket labbene ned i bakebollen hørte jeg et grin, etterfulgt av et hyl. Hun skulle ikke sove nei… Så det var bare å tørke av nevene på genseren å jogge inn på rommet, for hun hadde sovnet i storsenga og den kan hun fint ramle ut av så mye som hun ruller og kravler rundt. Så jeg tok med babyen inn, satte henne i vippestolen og puttet på nytt labbene i bakebollen. Jeg fikk vel ca rullet ut 2 stykker før det buldret så det ga jordskjelv i Oslo i stjerten på jentungen, og du kan trygt si at bleien ble fylt opp til randen. Katastrofen var et faktum, bollene fikk igjen være og turen gikk inn på badet hvor jeg gjennomførte en større vaske prosedyre.  Denne gjentok jeg foresten tre ganger, før jeg var ferdig med å rulle ut de satans bollene. Den rosa skyen var byttet ut med noen svarte på dette stadiet. Vel, så var det på tide med heving atter en gang. Dumme, trege boller, jeg var jo sulten! Etter et hav av venting kunne jeg hive dem inn i ovnen, og selvfølgelig var det på tide med foring av arvingen. Det går som regel kjapt, men ikke i går nei. For når bollene var i ovnen skulle hun spise og spise, og det går veldig dårlig når du bare har ca 12minutter og 30sekunder før skiten i ovnen blir svidd. Det endte med at jeg måtte lure ut puppen, noe som er like vanskelig som å stappe en hel tube tannkrem inn igjen. Hun ble selvfølgelig rasende, og det ble ikke bedre da jeg la henne ned for å ta ut bollene hadde fått en flott brunfarge. (Og det var ikke brun de skulle være!) 

Bilde av perfekte boller jeg ikke bakte i går, og muligens de beste jeg noen gang har klart å produsere!

Men ungene fikk i alle fall boller når de kom hjem, og alle kommentarer om at de så litt mørke ut ble besvart med et stygt blikk fra meg. Ikke faen at det er kos med baking i permisjonstiden. Det er arbeid nok å ivareta en søt liten baby! 

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er fortsatt @steinihavet på snap og instagram. 

2 kommentarer
    1. Det e sånn med de små, at de VET når de skal hyle og diverse annet. Det kan bl.a skje når mora skal spise, eller det er en viktig telefonsamtale, baking, mor er på do osv….. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg