OMG, som mine barn ville sakt, for en dag det har vært! Armene verker som etter en dag med tortur i form av strekking på benk, ja de er garantert blitt lenger i løpet av timene som er gått siden vi la oss i går kveld. For selv om vi la oss, må du ikke tro at vi har ligget i ro nei. Det prikker og verker i hver minste lille celle i de stakkars spagetti armene, og jeg tror jeg har sprengt telleren for skrittlengde på telefon. Ja om jeg bare hadde bært den også på meg. 

Lillemor har åpenbart fått PMS, til tross for at hun bare er tre komma fem måneder! For hun er faktisk like humørsyk som moren, og det er temmelig ille om jeg må si det selv. Krisen er jo at det ikke hjelper å slenge sjokolader til henne i et håp om at ansikts utrykket går fra sint/skulende til smilende. SÅ vi må bære, og bære, og bære. 

Nå tenker du kanskje at jeg som bæremamma bare kan slenge henne opp i sjalet, istedenfor å slite ut armene. Og tro meg, jeg har prøvd! Men den unge damen har bæsjet i det samme sekundet sjalet var på plass. Og for en nybegynner med sjal-knyting, er det like frustrerende som å vinne 10 milioner og få beskjed om at det ikke var du som vant. Jeg har måtte vrange det av oss sjalet i en avsindig fart for å unngå at skiten tyter ut alle veier, og det er ikke mye lett for sjalet er tross alt et tøystykke på 4,6meter. Ja jeg er faktisk kommet dit at jeg er helt sikker på at hun presser ut en liten stripe med vilje, for hun smiler frydefullt hver gang jeg legger henne på stellebordet og sukker for meg selv. Og det værste av alt er at jeg i min store sympati til meg selv, har klart å bestille et nytt sjal i en av de små 5minuttene dronningen sov! Jeg er på vei å bli hekta og da har ikke sjalet jeg har vært til særlig hjelp engang i dag!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Ikke snakk om at hun vil sove lenger en noen små dupper før hun våkner, og gud nåde om jeg prøver å røre så mye som en muskel for å legge henne ned.  Da popper det ene øyet opp å hun ser på meg med en streng mine.Ja hun leer faktisk på øyelokket bare jeg puster litt for høyt! Og jeg tørr ikke legge henne ned, for da ender det vel med oppvaskmøte. Denne damen har nemlig en særdeles god stemme, så jeg blir ikke overrasket om det blir operasangerinne av henne!

Og når hun ikke bæsjer gjennom alle lag med klær, så gulper hun en klumpet, hvit og illeluktende gugge ut. Hun sikter bevist etter egene klær og mine t-skjorter. Så det er bare å vrenge av antrekket så hun får skifte til noe annet, så her kan jeg takke meg selv for å ha kjøpt så mange søte rosa plagg. Tenk å være så dum, hun kunne bare fått ha brødrenes blå klær, kanskje hun hadde droppet litt av jåleriet. Hun skal jo helst bytte dem ut fem-seks ganger i løpet av dagen som den ekte prinsessen hun er. 

Puppen bruker vanligvis å være en fin ting når hun sover dårlig eller er humørsyk, men neida. Hun kjefter på den, og blir sur når det kommer for mye melk ut. Tenk at det kommer melk når hun helst bare vil kose, og ikke spise. Hadde hun bare ville tatt sutten, men neida. Hun vræler med det samme hun ser en, og blikket sier både barnemishandling og terrorisering. Tenk at vi skal lure henne til å sutte på en plastdings.

Jeg har til og med prøvd å slå på vise henne barne-tv, men ikke snakk om at hun gidder å se på det nei. Hun ruller over på magen, og setter igang en virkelig klagesang, for nå vil hun krype og det går ikke når man er så fersk som henne. Så hun vræler og jeg hyler og vi er svært enige om at mensen burde holdt seg borte til ammeperioden er over. For den unge damen blir ekstremt påvirket av sin små-furtende mor med mageknip og det som verre er. 

Heldigvis bare noen dager igjen før vi får normale tilstander igjen…

Facebooksiden min finner du her!

PS. Det var under tvil sjefen ga meg lov å skrive dette i dag, men jeg lovet henne ny hårsløyfe og fri tilgang til mammas puppebar hele natten!