Yes, da er jeg endelig ferdig med antibiotikakuren etter en ekstremt slitsom runde med feber og smerter og æsj! Og jeg jubler, for det betyr at både min mage og lillefrøken sin mage vil få det bede! Men til tross for mageknip har den lille prinsessa gått riktig så godt opp i vekt siden sist uke, og vi trenger virkelig ikke bekymre oss for at hun ikke får nok mat til tross for ammetrøbbel. Hun har slått til med 400gr på en uke, og det er riktig så bra når du bare er fire uker.
Vel, den søte lille hjerteknuseren har virkelig fått morens sovehjerte, og det er i grunnen litt merkelig å ha en baby som sover om natten. (Noe jeg synes vi fortjener egentlig, så mye våken som vi er med mellomstemann.)
Jeg kjenner en ekstrem trang til å skryte av hvor perfekt dukka er, på lik linje som jeg følte når jeg fikk guttene. Hun er selvfølgelig den søteste i verden, sterk som fy, og har virkelig fått en hårmanke passende for en jente. Ikke gråter hun noe særlig og hun smiler stort til både oss og brødrene. Ja og min pappa, hun liker han litt bedre en alle andre ser det ut til, for når han er i rommet blir alle andre en matfatet glemt! Ingen ting er så vakkert som når hun ser på oss med trillrunde øyne før hun bryter ut i verdens nydeligste smil. Hun har oss helt klart rundt lillefingeren, og vi har gjort godt arbeid når vi laget henne.
Nå ser vi frem til at hverdagen blir litt mer rutinepreget og at vi endelig kan bevege oss utenfor døren. Energien min er på vei opp, og jeg har endelig fått litt farge i kinnene, så nå skal bæresjalet på og vi skal traske tur i både fjæra og skogen! Til nå har det bare blitt noen runder på kjøpesenter med bæresella for å kjøpe ammeklær til meg, for sannelig ser det ut til at vi klarer det denne gangen. Hun tar puppen bra, og jeg klarer å bite sammen tennene hver gang utdrivningsrefleksen setter igang å gir meg tårer i øynene! Har vi klart oss gjennom blodtap, gulsott og barselfeber skal vi vel klare litt mer, for denne gangen er jeg motivert til å amme selv om det krever mye av meg.
Så mye nytt og rart å se på!
Vi krysser fingrene nå for at vi skal få litt sol og sommer i dagene fremover, for nå er det på tide å finne frem sommerfølelsen. Jeg har liksom ikke fått med meg at sommeren snart er over, for de siste fire ukene har vært så tøffe. Men nå må det da være vår tur til å stråle om kapp med solen!
Facebooksiden min finner du her! Og om du vil følge meg på insta å snap finner du meg som @steinihavet
