På selveste Sankthans kom verdens søteste lille prinsesse til verden, og vi gleder oss stort over den fine lille jenta vår. Klart hun ville fødes på en spesiell dag, med strålende sol ute som heiet henne frem og dansende bål på kvelden i midnattsolen.   

En uke på overtid klarte vi, før det ble avgjort at lillemor ville få det best utenfor magen min. Fødselen ble startet og du kan trygt si at det gikk radig unna når ting først var igang, og jeg kan krysse av for nok en styrtfødsel. Det var intenst og krevende, og jeg skulle heller brukt en dag på jobben. Men sånt kan man jo ikke bestemme selv, og det er kanskje like greit. Men ut kom prinsessa, og lykken var stor da jeg så de klare blå øynene til lillemor. En våken og sterk dame som holdt hode selv for å studerte oss inngående. Hun lurte vel på hvordan raringer det var hun kom til verden for å møte! 

Stolt mamma som endelig fikk gullskatten i armene!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Et tøft svangerskap ble avsluttet, premien var på plass og akkurat i det vi skulle senke skuldrene møtte vi en ny bump i veien. Komplikasjoner som resulterte i at jeg ikke fikk det så bra. Stort blodtap sammen med lav blodprosent er ikke optimalt, og jeg kunne absolutt klart meg uten dramatikken vi møtte. Og det vil ta tid før formen kommer tilbake til normalen. 

Den unge damen får sol, og sov stort sett hele døgnet hun lå der!

Så denne gangen ble det et langt besøk på barsel, men vi ble tatt veldig godt vare på. Vi mistet nesten motet når lillemor måtte ha en runde i sola på grunn av gulsott, men det gikk seg til. Hun trengte lyset og heldigvis så vi raskt bedring. Dette førte igjen til en runde med vektnedgang på lillefrøken, men nå er vi på rett vei og sist sjekk viste at vi har klart å legge på oss 100gr på to dager. (Stolt mamma som sliter med melka på grunn av egen form, vi har virkelig ikke oddsene med oss denne gangen!) Alle timene med håndmelking, amming og kopp-mating var verd det, og jeg håper at vi vil klare å amme lenge. 

Mat til mamma og mat til lillemor. Skummel verden, så vi kliper oss fast i puppen!

Merkelig nok har barseltårene uteblitt, og jeg lurer veldig på når de skal dukke opp. Med guttene kom de rimelig kjapt og jeg husker jeg gråt både for at det var tomt for dopapir og fordi jeg var sliten. Og da var jeg ikke en brøkdel sliten av det jeg er nå. Men det kommer vel etter hvert har jeg en mistanke om. 

To stolte brødre som hilser på lillesøster, endelig kom hun til verden! 

Vi ble utskrevet med streng beskjed om å komme tilbake om jeg ble dårligere, men det ser ut til at formen min er passe stabil i det minste. Så mesteparten av dagen holder jeg senga eller sofaen med lillemor hengende fast i puppen. Og i går formiddag følte jeg meg så bra at vi dro en tur på butikken, målet var å kjøpe en tynnere jakke til lilledukka, da jeg for det meste har tykke klær til nord-norske sommerdager. Det gikk rimelig greit, selv om jeg var utslitt etterpå! Men det er fremgang, og det liker vi. Så får vi høre hva legen sier når jeg skal på kontroll i neste uke, men vi krysser fingrene for at det går rett vei. Nå vil vi nyte småbarnstiden og sommeren utenfor døren, ikke bare være inne uten energi. Storebrødrene trenger også mammaen sin, og for øyeblikket klarer hun fin lite og trenger barnepass selv. 

Facebooksiden min finner du her. (Og jeg oppdaterer insta og snap oftere enn bloggen, og der finner du meg som @steinihavet )