Joda, jeg er her enda!

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle om en harmonisk hverdag med lykkelige barn og avslappede foreldre som sitter i sofaen med strikking eller avis i fanget. Men dessverre er hverdagen vår noe helt annet for tiden. Søvnmangelen er stor og minstemann sliter. Men heldigvis har vi noen magiske glimt innimellom som gir oss energi og lykke nok til å holde oss gående når de vonde følelsene sliter i hver eneste nerve i kroppen og søvnmangelen tærer. Og det er de øyeblikkene jeg har planer om å huske.

Som du kanskje skjønner er bloggpausen min over, etter en lang stund hvor tastaturet har fått hvile. Humøret mitt har ikke vært der at ordene fikk flyte, og om jeg skulle skrevet noe ville det vært negative ord som ikke er det jeg vil formidle.

Siden sist har vi vært på førskole med minstemann, tenk at han skal starte på skolen til høsten. Vi er spente, men heldigvis er ikke skolelivet helt ukjent for oss. Storebror er der, og på en måte føles det litt godt. Jeg vet at han vil holde et øye med lillebroren, for søskenkjærligheten er sterk med det samme vi foreldrene snur ryggen til og ikke ser dem. Men når vi ser på dem kan de krangle så hår og negler flagrer alle veier.

Vi er også blitt mer kjent med fotball livet, men det krever nok et eget innlegg. Etter gårsdagen der vi sto i snø og hagel storm og så på småtassene spille innså jeg at dette ikke er noe for meg. Og av en eller annen grunn er forventningene slik at alle skal elske den typen aktiviteter og stille opp med enorme mengder energi og et glis om munnen. Men temaet er ikke svart/hvit, så det finnes glimt av glede i opplegget vi går gjennom.

Våren i nord gir mange utfordringer, men av og til kommer det glimt av sol på himmelen. Og denne våren har vi blitt bortskjemt med dagevis med sol og varme. Tenk at vi har hatt dager som har vært så varme at ullsokkene har fått hvile og at småtær har fått kjenne på vannet i havet. (Ikke særlig varmt, men det kan man vel heller ikke forvente i mai/juni). Men like fort som solen kommer kan været slå om, og plutselig står vi der med shorts i snøstorm. Men jeg klager ikke, jeg vet hvor jeg bor. (Okei, jeg bruker å klage en del, men for det meste er jeg fornøyd!)

Og til slutt vil jeg dele noen bilder fra den siste tiden, for kamera er funnet frem på ny og gjennom det kan jeg fange alle de glimtene av lykke jeg vil huske, og noen øyeblikk som ikke er fult så lykkelige.

Beklager om noen av naboene mangler blomster fra bedene sine, men minstemann ville bare glede mammaen sin!

Også bamser trenger varme, så da var det bare å finne frem garn og pinner. Eieren ble veldig fornøyd med resultatet!

Papirmøllen stopper aldri og som vanlig ligger det halvferdige dokumenter rundt og kring hos oss.

Vårværet skifter fra time til time, og vi vet aldri hva vi får. Værmeldingene er ikke spesielt presise, så dem kan man ikke stole på!

Fotballturnering med strikkingen i veska, like greit å ordne ullgenserne som trengs til vinteren nå.

Fotball er gøy, men gir også vonde smerter for minstemann. Men gleden av treningen gir mer glede enn negative følelser for han, Og trening er viktig for kroppen.
Omsider fikk eldstemann teste hengekøya, og jeg må si meg imponert over at han klarte å henge den opp selv uten at han ramlet i bakken.
Et typisk familiebilde tatt på pappas bursdag. Jeg, eldstemann og fine mammaen min poserer stort sett velvillig.

Vi har også vært på gårdsbesøk og forstyrret bonden som var i arbeid. Jeg beundrer jobben de gjør, og spesielt når lammingen starter.

Minstemann måtte kose litt med en av de unge damene som ventet på fødselen.

Også de minste måtte få besøk, og guttene syntes det var stor stas. Å se lammene hoppe rundt er en fryd for øyet.

Oppdagelsestur er viktig, så vi besøkte et område vi alltid har kjørt forbi.

Og turen er god trening både for store og små, men spesielt for minstemann som sliter litt med balansen. Eldstemann liker å leke nært med vannet, så jeg var noe bekymret for å måtte ta med hjem en søkkvåt unge!

Sola kom frem, og hele kroppen måtte få litt sol. Viktig å få så mye D-vitamin som mulig! Jeg bør vel øve litt på poseringer, for jeg imponerer ikke som modell.

Jeg klarte også å gå i veien for kamera når det skulle forevige den mektige utsikten vi har rundt oss på hytta.

Eldstemann har fått seg båt hos pappaen sin, så vi lånte den med oss til hytta. Guttene elsker å være på havet, og det er stor stas når de slipper å ha en av oss i båten. Jeg fikk etter litt diskusjon og bestikkelser lov til å ro en tur, og mine gamle ferdigheter er ikke glemt. Det var en nydelig sommerdag i mai, hvor vi kunne gå lettkledd ute i fønvind og bare nyte dagen.

Eldstemann er en sterk gutt, så han klarte helt fint dra opp båten selv og knyte den fast. (Med minstemann i hælene som garantert lærte mye nytt den dagen.) Og tenk, det var så varmt at også han kunne gå uten sko i fjæra!

Den siste tiden har jeg laget mye, og disse skal etter hvert bli brosjer og pynt. Så selv om jeg ikke har vært aktiv på bloggen med å skape tekster har kreativiteten fått spire med heklenål og strikkepinner. For å sitte helt i ro med armene i fanget er ikke noe jeg har evnen til!