Egentlig bør jeg gå å legge meg, men nå som jeg er overtrøtt etter litt for lite søvn det siste døgnet er det bare å glemme. Så da kan jeg like greit skrive noen små ord om denne vanlige, normale og trøtte hverdagen. 

Når jeg ble rykket ut av sengen alt for tidlig i dag av krangling, på grunn av en kalenderluke som var åpnet av feil unge, hadde jeg lyst å grine. Jeg kunne jo sovet to minutter til, men neida mor skal ikke få de to ekstra minuttene etter at de andre har stått opp i fred. Så jeg spratt opp, eller rettere sakt trillet ut av sengen og sjanglet i stuen. Etter mye om og men roet situasjon seg, og jeg innså at jeg sto i en hullete truse midt på gulvet i den fullt opplyste stuen, mens morgen bussene ute i mørket stadig vekk kjørte forbi, å ga passasjerene orkesterplass. Så beklager til dem som så inn i mine julepyntede vindu og observerte huldra stå å veive med armene. Men det var altså meg da som prøvde å få ungene til å bli venner igjen, med hår til alle kanter, puppene hengende som et smykke til almen beskuelse og tidenes sureste morgentryne. Det er nå en gang sånn virkeligheten ser ut i et familiehjem, til tross for hva enkelte røster påstår. 

Når jeg endelig kunne trampe inn på badet traff jeg for første gang i dag en dørkarm, og humøret ble om mulig enda dårligere. Som om ikke det holder med verkingen i beina som har økt den siste tiden til et nivå som er jævlig irriterende, og det i kombinasjon med mensensmerter tvinger meg nesten sammen i fosterstilling. (Og hadde det ikke vært for at jeg er mor ville jeg garantert ha ligget sammenrullet på badegulvet, men det er altså ikke et alternativ.) Jeg var helt overbevist om at noen hadde flyttet døren i løpet av de får timene jeg sov i natt. Men til tross for verkende skulder, føtter og mage sovnet jeg sittende på do, men ble heldigvis vekket av min kjære sønn som skulle hente sokker. De tynne ankelsokkene som kun skal brukes om sommeren når temperaturmåleren viser over 17grader! Som du sikkert skjønner ble det en ny diskusjon, men jeg våknet i alle fall. Når pøbelfrøet var kastet ut av badet var det på tide å finne klær for dagen. Nattbuksen som hang på knaggen var fristende, og jeg sto sikkert i fem minutter å vurderte om jeg kunne slippe unna med å bruke den på jobb. Men kom frem til at det muligens ikke ville ta seg så bra ut, og fant fram en kjip strømpebukse. Mulig at det var redselen for eldstemanns smarte hode som gjorde at jeg droppet nattbuksen, for jeg kan love deg at han ikke ville brukt ullsokkene om moren fikk gå i nattbukse. OG den kampen skulle jeg ikke tape. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Spørsmål: Kan jeg gå slik på jobb neste gang?! Bare sånn i tilfelle spørsmålet kommer opp igjen…

Etter mye om og men kom vi oss ut døren, og det første jeg gjorde da jeg satt meg inn i den iskalde bilen var å sovne. Og det sier jo litt om nivået av trøtthet, for det er som regel ikke så lett å sove når man fryser så tenne smeller rytmisk sammen og man nesten ikke klarer å puste av kuldesjokk. (Har feil på motorvarmeren, så venter på at bilen skal inn på sjekk. Blæ er alt jeg har å si om den saken for øyeblikket!) Heldigvis er det min bedre halvdel som kjører, ellers ville vi vel stått i oppkjørselen enda. 

Resten av dagen har jeg brukt på å unngå drømmer om sengen. Til og med en buke papirer har minnet om en hodepute i et svakt øyeblikk, og H så mistenksomt ut som en seng hver gang bokstaven dukket opp på skjermen foran meg. Jeg har flere ganger tatt meg i å dagdrømme om hvor myk madrassen min er, før oppmerksomheten kom tilbake til virkeligheten. 

Men jeg kunne jo ikke sove etter jobb, for da var det på tide å dra innom skolen for å få en oppdatering om eldstemanns prestasjoner. Å nå må jeg advare, for om noen få ord vil jeg skryte høyt og uhemmet av han! Han skårer øverst på de nasjonale prøvene, og så mye tid han bruker på å unngå skolebøkene hadde jeg ikke regnet med det. Vi er vel der mange andre familier er, med barn som ikke synes skolen er den morsomste plassen i verden.

Jeg vet altså godt at han er smart og det fikk jeg spesielt erfare for en stund siden når jeg skulle ta han på å ikke øve på engelsk glosene. Så jeg fant dem frem og ba han fortelle. Men tror du ikke rampen kunne ordene? Joda, og for å sette moren enda litt mer på plass stavet han dem feilfritt for å understreke poenget som fikk moren til å se ut som en dust. Kjære vene, han slår meg ned i støvlene der. Men i alle fall, jeg er så stolt at jeg har lyst å rope litt, for hvem vil ikke ha en smart unge når man kanskje har fått høre mer om negativ en positiv adferd opp gjennom årene? Han kan om han vil, og det var en fryd å se stoltheten hans. Og tro meg, jeg bare elsker å høre hvor fantastisk barna mine er, for de er jo to englebarn sånn helt egentlig. Eller en blanding mellom englebarn og trollunger, for mora kan være et godt troll innimellom. 

Etterpå var det kjøring av eldstemann som sto på planen, han har turn på andre kanten av byen og på grunn av en stengt tunell må vi kjøre LENGE i kø for å komme frem. Men det viste vi jo ikke når han startet der altså, jeg så bare at det sto lite dugnadsarbeid på nettsidene og jublet uten å ense statens veivesen med en tanke. Når han var sluppet av dro jeg innom en venninne for å ligge litt på sofaen, for det sosiale livet må jo også pleies selv om dagen ikke er av de beste. Heldigvis har hun ingen problemer med at jeg slenger meg ned som om jeg skulle være hjemme og pakker meg under et pledd. Hun holdt på med sånn baking, husmoremne som hun er, og det fikk frem en herlig julefølelse. Jeg fikk smake, og de som skal få nyte godsakene er heldige. 

Neste uke er det juleoppvisning, så når vi var ferdige måtte vi på jakt etter en sort singlet , og med tanke på at vi er midtvinters så er det litt vanskelig. De hadde til jenter, og til slutt gikk han med på å å prøve en. Jeg er helt sikker på at ingen ser forskjell om det er til jente eller gutt, men alle grimasene hans var ikke enige i den tanken. Men han gikk til slutt med på å bruke den, med lovnad om at han så veldig kjekk ut. 

Vel hjemme måtte jeg innom mamma med kalenderpakken til minstemann, for jeg tror ikke det hadde vært så populært om jeg glemte det. Vi har avlastning i natt, så selv om jeg er overtrøtt nå og ikke får sove den nærmeste timen vil jeg få hentet meg inn litt. Og det bør jeg for i morgen er det først jobb, så terapisvømming med minstemann utpå dagen, så ortopedisk verksted for å tilpasse inneskoene til barnehagen, så hjem for å spise middag og slappe litt av på sofaen før sparkel og maling finnes frem. Jeg skal på stand-up show med lillesøstra på kvelden, og tenker at jeg til en forandring kan se litt ok ut. 

Facebooksiden min finner du her.