I dag kan du takke vinden for at jeg skriver, for den gjør sitt aller ytterste for å sabotere tv-kvelden. Teksten “ingen signal” pryder skjermen irriterende ofte, og det er ekstremt irriterende. Jeg hadde kanskje taklet det tidlig på dagen, men når natten nærmer seg og humøret er i dalende baner funker det svært dårlig. Heldigvis oppfører skjermen jeg har foran meg nå eksemplarisk, og humøret svinger igjen oppover.
Helgen har jeg brukt svært fornuftig, og mitt mål om å bruke 50prosent av tiden på sofaen har gått helt etter planen. Resterende av tiden har jeg brukt på handletur, julemesse, kjøre minstemann i bursdag og holde hjemmet sånn passe ryddig. Ja også har jeg sett gjennom gamle bilder hos mine foreldre, og følelsene jeg sitter igjen med er ganske motstridende. Noen av bildene bør aldri komme frem i dagens lys, men på en annen side er det jo de bildene som underholder alle andre. (For å si det sånn, skinnjakke, slengbukse, platåsko og resten av familien kledd i turklær på polar-zoo er et sjarmerende syn.)
Hverdagen går fremover uansett, og i grunnen har vi lite fokus på utfordringene. Hverdagen består av små og store gleder, diskusjoner om Nugatti, uteklær og ingen godteri i ukedagene. Livet er her og nå, og vi vet aldri hva som møter oss bak neste sving. Men jeg skal innrømme at jeg håper det er en enorm pengepremie som kan gi oss hus med egne soverom til guttene, 20par nye sko til meg og et par utenlandsferier i året til varmere strøk.
Facebooksiden min finner du her.
Nå ja sko og soverom, hvem vet undere skjer jo. Ellers er det synd med sønnen din. Ingenting er verre enn å se sine kjære har det vondt og mest av alt barna.
Siv Svanem: Krysser fingrene og drømmer videre!