Helgen har stort sett vært harmonisk, og over all forventning i forhold til normalen! Siden det var meldt bra vært satte vi avgårde til campingvogna litt for sent på fredagskvelden, med fjordland grøt stappa i bagasjen og godt humør. Vi ville være fremme rundt leggetid, men kom frem til at ungan ville overleve det helt fint. Og vi voksene ville heller ikke ta skade av litt ekstra stress. Underveis husket jeg på å ringe mine foreldre å be dem om å slå på varmen. Minusgrader ute betyr alt annet en sommertemperatur inne.
Vel fremme var det bare å innse at det ikke var blitt mer en noen få grader varmere, og under teppene ligger en unge. Han hadde heldigvis en usedvanlig bra ettermiddag, og jeg mistenker at det varme bassenget og treningen på dagen er årsaken. Eldstemann var mer opptatt med å springe rundt ute, for nordlyset hadde meldt sin ankomst en stund før vi kom frem. 
Når vi fikk litt mer varme i vogna var det klart for dagens middag, en gang mellom åtte og ni på kvelden. Og han Fjordland sviktet ikke, grøten smakte godt og guttene kastet innpå så vi fortest mulig kunne slå av lysene og se på verdens beste tv. Den du finner utenfor vinduet en iskald høstnatt langt i nord. Smurfen skulle for første gang se nordlyset! 
Eldstemann syntes det var fin temp og minstemann var fortsatt godt pakket inn i to pledd og tykke ullklær. Jeg gjentok mantra “iskald vogn er sjarmen med høstkvelder” inne i hode mitt, men det hjalp ikke spesielt. Jeg hater å fryse, og så helst at det var 23 grader inne når vi kom frem. Heldigvis varmer gleden til ungene så mye når de blir ivrige at jeg innimellom glemte at tærne var iskalde. Og de var helt i himmelen når de så lyset danse over i himmelen i massevis av farger og fasonger. 
Aiaiai, tidenes dårligste bilde av tidenes beste nordlys. Så typisk at jeg manglet den viktigste delen til stativet, jeg som endelig skulle ta bilder av begivenheten. Og når jeg endelig hadde fått barna i seng og klart å feste kamera med hårstrikk i stativet var nordlyset lei av å vente på meg. Men en stund var det så mye nordlys at hele området rundt oss ble opplyst. Ord kan ikke beskrive det vi så. 
Lørdagen bestemte vi oss for å dra på utflukt i det fine høst landskapet, og vi tok søsteren mi med oss så mamma og pappa fikk litt ørefred. Hun kan skravle like mye som meg, og selv om hun er voksen og kan passe på seg selv liker jeg å tro at hun ikke er det. Er det ikke sånn storesøsken skal være?! 
“Mamma, æ e på toppen av fjellet! TA BILDE!” 
Vi fant også et hi, noe som ble ivrig diskutert av de to minste i følget. Eldstemann var ikke så sikker på at det var et revehi, og dessverre hadde vi ingen fasit med som kunne si hva som var rett. 
Nydelige Ullsfjorden badet i sollys! Det var litt kaldt siden vinden merkes godt, men vi hadde godt med klær på så alle var gode å varme. 
Eldstemann var for det meste 50meter foran oss, så det var ikke så lett å fange han i kamera. Og han syntes jeg var mest irriterende når jeg prøvede å nærme meg, så jeg må vel bare innse at jeg ikke er så populær som jeg var før. 
Meg og mine fine nye sko som var overraskende bra å gå med både i lyngen og fjæra! 
Han her møtte vi sist runde vi var i fjæra, og han dukket opp denne gangen også. Sjarmerende type, veldig fotogen vil jeg påstå!
Jeg og søsteren min hadde det veldig morsomt, og om noen så i kikkert fra andre siden av fjorden ville de helt sikkert tro det var rablet for oss eller at folkene fra steinaldertiden hadde kommet tilbake. De skal visstnok hatt tilholdssted her, og i område vi var på nå skal det være en gammel gravplass også. Minstemann var på leting etter dem, og syntes mora og tanta var fryktelig kjedelig. 
“Æ går, dåkker får komme etter når dåkker e ferdig å leke!”
I dag tok vi morgen alt for tidlig, og siden det var regn ute holdt vi oss inne! Mulig det bare regnet noen få dråper, men det høres mye voldsommere ut inne i campingvogna. Eldstemann gjorde sin plikt og leste for lillebroren, eller det var i alle fall det han sa selv. Jeg takket og bukket og passet på å skryte ekstra mye.
Facebooksiden min finner du her.
