Egentlig burde jeg vel tasse rett i seng nå, men det skal vel gå bra om jeg sitter med bena i kryss og stirrer litt inn i skjermen. Minstemann har hatt vondt i kveld, og da vet vi at natten blir lang. Han har hatt en fin periode nå, og det er veldig lenge siden vi måtte gi han smertestillende. Men så kom altså en av de dårlige dagene, en av dem jeg alltid gruer meg til. Det er så fryktelig sårt å se hvordan barnet mitt har det, uten å kunne gjøre noe med det. Følelsen av maktesløshet, frustrasjon og en slags sorg veller opp i meg, for hvorfor skal den fine lille gutten min være så plaget? Og når det har vært enkelt en stund, blir alt så mye vanskeligere når de vonde dagene kommer. Slike dager bringer også med seg så mange spørsmål, som nesten forsvinner i hverdagen. Spørsmål om hvorfor og hvordan. Spørsmål om det alltid vil være slik, spørsmål om vi i det hele tatt får vite hvorfor det er sånn. Gjør vi det vi kan, er det noe vi overser? Hvorfor gjør det vondt i bena, og er det noen andre som har det på samme måten? Er vi de eneste i denne situasjon, eller finnes det andre familier som opplever det samme. Innerst inne håper jeg ikke det, men på en annen side hadde det vært godt å snakke med noen andre foreldre som virkelig forstår. Noen som har kjent på de samme følelsene og den evigvarende mangelfulle nattesøvnen. 

Heldigvis går det over, eller i alle fall tilbake til normalen. Og inntil da kan vi bare trøste, klemme og være tilstede. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Facebooksiden min finner du her.