Det er vondt men også sjarmerende å våkne mitt på natten av en liten barnehand som klasker meg i pannen, før den stryker meg over håret å gir meg floker som ingen hårbørste kan stille opp mot. Når jeg myser ut i det mørke rommet ser jeg et lite alvorlig barneansikt bare noen cm unna som stirrer på mammaen sin og nynne en nattasang som jeg selv har nynnet natt etter natt for å trøste. En liten skatt som vil at mammaen skal få sove, selv om han ikke finner roen selv. 

Da er det godt å favne rundt den lille kroppen, mens mammahjerte gråter for den lille gutten som har det vondt. For de små bena som vandrer hvileløst i sengen, og for den trøtte lille kroppen som kjemper for å få sove. Jeg nynner på nytt den samme nattasangen, og stryker de små føttene som verker. 

Uansett hvor trøtt og sliten jeg er, har jeg alltid litt ekstra krefter som holder ut litt til, og litt blir til timer som igjen blir til dager. Den lille gutten min trenger meg nå, og han trenger den varmen og kjærligheten jeg kan gi han. Fremtiden er fylt av spørsmål, men det gir også rom for håp. For kanskje han en dag slipper å ha det vondt, kanskje han en dag vil kunne sove uten å våkne gang på gang av smerter. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og snart må det komme en bedre periode, for nå har den vonde vart lenge. Vi drømmer og håper om varmere dager og bedre netter, hvor den lille gutten vår får samlet krefter. 

Men hver neste våkenatt er verd det, så lenge jeg kan gi han tryggheten gjennom alt det vonde. 

Facebooksiden min finner du her.