Det finnes fordeler med barn som sover lite!

Jepp, det finnes en fordel med barn som sover lite, og det er at de som regel takler søvnmangel bedre enn de fleste andre på samme alder. Og det passet bra i dag, siden vi måtte ta den lange turen til hytta for å hente hjem den hullete campingvogna. 


Lilleprinsen i full lek med togbanen, og det selv etter alt for lite søvn og en veldig vond natt. 
Egentlig skulle hentingen taes unna nå på torsdag, men siden vi bor i nord ble planene lagt om når avisene meldte om vinterens tilbakekomst. Vi har ikke spesielt lyst til å legge ut på langtur med sommerdekk når det meldes om snø, og enda mindre lyst å i tillegg skulle dra på en campingvogn. Grunnen til at vogna måtte hjem er det utette vinduet som har bestemt seg for å gi regnet tilflukt inne, og etter mine beregninger ville ikke hånddukene som stoppet regnet fra å ødelegge sofaputene og hele fronten holde lenger en noen millimeter til med nedbør. Så valget var å hente den i dag, etter jobb. Eldstemann har tatt turen til pappaen sin, så det var bare minstemann som skulle være med. 

Dessverre for oss har vi funnet vårt paradis langt ute på landet, hvor veien fungerer mer som en berg og dalbane med relativt store feil og mangler, så kjøreturen er en prøvelse for tålmodigheten når skiltene med anbefalt fartsgrense hånler når vi siger forbi. 


Den kjipeste vegstrekningen i Ullsfjorden sist vår, dessverre er den reparerte veien på god vei ut i havet igjen så det kan være en ide å finne en bedre løsning neste gang den raser ut. 

Så vi hente forsterkninger i form av gatekjøkkenmat og pakket medisiner og mat til minstemann med en ide om at han sikkert ville sove i bilen. Han hadde tross alt ikke sovet spesielt bra natt til i dag, og tok morgen en gang før klokken 0600. (Var så trøtt på det tidspunktet at jeg ikke klarte å se på klokken, men rampen kunne informere om at barne-tv ikke var startet og at det enda var en stund til klokken var seks.) 

Svigerbrodern ble med i tilfelle vi skulle få noe trøbbel når vogna skulle løsrives fra vinterplassen. Heldigvis gikk det lekende lett, og mens mannfolkene arbeidet tok jeg og minstemann turen inn på hytta for å spise kveldsmat og ta medisiner. Han snakket som en foss og kunne fortelle at han aldri før hadde kjørt til hytta bare for å spise kveldsmat. Og det var jo ganske fint, selv om hytta var litt skummel når den var helt kald og stille. Når vi var ferdige inne var campingvogna kommet på kroken, og vi var klare til å ta jomfruturen ned den bratte hyttebakken med nybilen. Den imponerte stort, og det var en strålende fornøyd femåring som gikk ned bakken hånd i hånd med onkelen og fulgte med at alt gikk bra. Til spørsmålet fra onkelen om han noen ganger hadde vært så lenge våken svarte han “Ja, i dag har jeg jo det!”. 


Campingvogna på vei opp til hytta hengende på en traktor. Ned kjører min bedre halvdel selv, men opp blir litt for risikabelt ifølge meg, selv om bilen sikkert hadde klart det. 

Veien mot byen tok sin tid, og vi hadde flere runder der vi måtte stoppe for å sjekke at alt var ok med vogna, det var et par humper som var i overkant uopsjonerte og som klarte å slå opp skuffene til bestikket. Men vi slapp heldigvis noen større ryddeaksjoner. Merkelig nok sovnet ikke den minste som var med, og han skravlet og skravlet i baksete. Du skulle ikke tro at den lille solstrålen hadde vært våken i nesten 16 timer, men igjen så er det jo ikke så alt for unormalt for han. Så selv om han har vært lenge våken i dag får det ingen innvirkning på nattesøvn hans, og det ville det heller ikke gjort om han sov i bilen på vei utover og så hjemover igjen. 

Men om ikke annet står campingvogna trygt plassert utenfor hjemmet, så i morgen er det bare å ta fatt på den kjedelige oppgaven med å tømme den før den skal på verksted. (Som forhåpentligvis blir en garantisak, og firmaet som solgte oss vognen klarer å rote frem papirene våre som er “forsvunnet”.) 

Og til slutt må jeg skryte litt av BMWen, for den imponerte stort, ikke sinket den i bakkene og den taklet oppgaven med å rygge vogna i oppkjørselen til huset uten antydning til bråk. Så det er nesten litt trist at det blir hjemmeferie i år, og ikke langtur til Sverige. 

Facebooksiden min finner du her! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg