Tenk, i går på selveste 1.mai lærte minstemann seg å sykle uten støttehjul, og jeg ble så stolt at tårene spratt i øynene. Det er ingen ting som føles så godt som å se at barna mestrer nye ting, uansett om det er store eller små skritt. 

Minstemann måtte først teste sykkelen med støttehjulene, bare for å finne rett form som han sa.  

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Så skulle hjulene av, og minstemann var god hjelp når skruene skulle løs.

Pappaen tok første runden, men ble degradert til fotograf av den minste. Så du kan trygt si at jeg fikk en god trimtur når vi prøvde oss frem. 

Han var så stolt når han fikk til, og du kunne se stoltheten skinne ut av det lille ansiktet. Og med tanke på at han hadde øyelappen på gikk det overraskende lett, han ser ikke så alt for mye på øye som får trening, og det merkes godt når han skal bedømme avstand. 

Stolt gutt som snudde sykkel for en ny runde. Synd de ikke har kostet gaten, for alle småsteinene utgjorde en aldri så liten sikkerhetsrisiko når hjulene skled på grusen og han ikke fikk bremset. 

Ifølge han selv skrenset han inn i oppkjørselen når vi var klar for en pause, og vi måtte alle beundre merket som ble i grusen. 

Kjekt med litt juice etter syklingen. 

Mamma og pappa flagget for arbeidernes dag, og hele byen badet i et nydelig vær. Litt kald vind, men vi er vant til kulde og taklet dette bra! 

Denne helgen har vi avlastning, så på kvelden kjørte vi oss en tur på fjellet. (Det holdt med treningen jeg fikk da minstemann syklet, så la ikke opp til de helt store anstrengelsene resten av dagen. ) For de som er kjent på Kvaløya er dette bilde tatt på vei over mot Rekvika og veien vi ser er mot Tromvika og utover fjordene. 

Månen tittet også frem. Det er ikke mye mørke igjen på natten nå, og vi kan glede oss til mange kvelder med diskusjon fordi ungene påstår det er dag ute og ikke natt! 

Facebooksiden min finner du her.