Da har jeg kranglet med symaskin og laget hyttevegger!

Det hender jeg er litt uheldig å sier ja til prosjekter jeg ikke har evner til å gjennomføre, men når en fantastisk søt liten gutt sier at jeg er verdens beste mamma og spør om jeg kan lage gardiner til hytten hans klarer jeg ikke under noen omstendigheter å si nei. (Hytten=Sengen) Men som jeg har skrevet tidligere er jeg og symaskinen svært dårlige venner, vi er faktisk bitre uvenner og alt samvær er en brysom affære! Men jeg hadde ikke noe valg, om jeg ikke skulle sy gardinen for hånd med nål og trå, som ville ende med en sykemelding fordi jeg mangler en finger etter x-antall stikk av den morderiske nålen. 


Lilleskatten lurer bare gjennom gardinene og sender en stor takk til henne som donerte dem til oss! 

Første del av prosjektet var å finne ut om jeg hadde noe stoff som kunne brukes, og siden jeg går langt i å unngå sy-maskinbruk var det dårlig stelt med det slaget. Og jeg er heller ikke av den huslige typen med alt for mange gardiner, så jeg hadde ingen som kunne ofres. Det endte med at jeg ringte om assistanse, som inkluderte et koselig besøk ute på landet. (Og en perfekt utsettelse av den grusomme oppgaven som lå foran meg!) 


Prøvelsen ligger å venter…

Men i går etter jobb og middag hadde jeg ingen flere grunner til å utsette gardin-lagingen, og jeg hentet den forhatte symaskin hos min mor. Jeg har altså ikke en selv og er avhengig av å låne hennes om jeg ikke klarer å overtale noen andre til å sy for meg. Maskinen ble pakket frem, og etter mye om og men fikk jeg trådene der de skulle være. Så startet oppmåling av seng, klipping av gardiner i ca perfekt lengde, bretting av ujevne klippekanter og mishandling med stoppenåler. Til slutt var alt klart til kamp, og jeg angrep symaskin. De første rundene gikk dårlig for min del, men etter at taktikken ble endret tok gardinene form. Bokstavelig talt, for de strekene jeg sydde var langt fra rette. 


Sukk, jeg brukte sikkert mest tid på å unngå å stikke meg på de teite nålene!

Når jeg svett og forbannet var ferdig ble de kastet i vaskemaskin, for jeg hadde et håp om at det holdt å henge dem opp så jeg ikke måtte frem med strykejern. For på andreplass av husholdningsprodukter jeg ikke liker er strykejernet.

Teltveggene til minstemann fikk tørke over natten og jeg kom frem til at de var slette nok til sitt bruk. De ville sikkert bli krøllet etter noen minutter i bruk, så jeg fant ut at strykjernet bare kunne ligge langt inne i  skapet som jeg åpner så sjeldent som mulig. Etter jobb i dag var det bare å hive seg til med organisering og rydding av barnerom. Det er lurt å faktisk klare å gå rundt sengen når noe skal fikses på den, så guttene ble satt i arbeid. Det endte med at jeg sendte kranglefantene inn i stuen og ryddet selv så jeg skulle bli ferdig før middag. Mannen hadde tryllet frem fiskeboller og får karakteren meget godt bestått for både smak og dandering.


Perfekt middag, spesielt siden jeg slipper å lage den selv! Mannen skal ha all æren for det vi spiser her i huset! 

Litt fakta om det jeg har gjort er vel på sin plass og jeg kan fortelle at til oppheng brukte jeg en gammel gardinstang, som er en midlertidig løsning. Vi skal kjøpe inn sånne smarte snorer som fantes før i tiden, om jeg finner det vel og merke. På kortsiden av sengen heklet jeg en snor som ble festet med noen saftige blåknuter slik at gardinene holder seg på plass. Det var to stykk gardiner som fikk unngjelde og jeg har til og med stoff som kan brukes til å sy noen puter til hytta. (Men det blir ikke med det første!) 


Det meste gikk greit, om du ser bort ifra at jeg klarte å bryte i stykker ventilen. Litt usikker på hvordan det gikk seg til, og det kan være at den prøvde å angripe meg. 

Når jeg var ferdig klappet jeg meg selv på skulderen og roste meg selv for anstrengelsen og kampen jeg hadde vært gjennom. Jeg kom frem til at jeg sto igjen som vinner, og har tenkt å tildele meg selv en stor plate sjokolade i premie. 


Minstemann var veldig misfornøyd med at han ikke fikk være ute sammen med broren, men det gikk over når sengen var klar til bruk! Heldigvis, for en sint og febersyk femåring er langt fra noen lett oppgave. Det kunne endt i at jeg sa ja til et nytt sy-prosjekt! 

Minstemann var strålende fornøyd, og har sjekket klokken hele ettermiddagen slik at han kunne gå å legge seg. Nå sover han søtt i hytten sin, og vi krysser fingrene for at han får sove litt bedre denne natten. Han er fortsatt pjusk i formen og natt til i dag var det vel bare noen få timer sammenhengende søvn etter klokken 00:30. Noe som gjør at øynene går i kryss og at stort sett alt jeg tenker på omhandler søvn. (Jeg legger også all skyld for eventuelle skrivefeil på manglende søvn i dag og ikke på latskap fordi jeg ikke gidder å lese teksten selv!) 

Facebooksiden min finner du her. 

6 kommentarer

Siste innlegg