Restgarnprosjektet.

For tiden har jeg konstant tannpine i bena, og bare jeg kjenner antydning til kulde går verkingen over i biting og stikking. Ikke spesielt morsomt med andre ord, og det eneste som hjelper sånn passe er ullsokker. Iløpet av vinteren har jeg strikket mange par tøfler som jeg har tovet og gitt bort, og derfor hadde jeg en anseelig mengde restgarn. Så jeg pønsket like greit ut en plan om å strikke tøfler til meg selv som skulle varme mer en bare foten. 


Garnet og pinnene ble funnet frem, og alle de små buntene ble delt i to. Så var det bare å legge opp masker til det jeg trodde ville bli en passe mengde. 


Garnet fløy mellom fingrene og jeg innså at etterjobben med å feste tråder ville bli en kjedelig affære. Men skulle jeg ha tøfler, fikk jeg også bare godta jobben som fulgte med. 


Jeg tok utgangspunkt i oppskriften som Sandnes garn har lagt ut på nett, og og la til litt av egne erfaringer for å få dem helt etter mitt ønske. 


Når alle trådene var festet og pyntekanten heklet var var det bare å slenge de enorme sokkene i vaskemaskin på 60grader. Jeg satt nesten og stirret inn i vaskemaskin siden ventingen ble litt i overkant kjedelig, men innså at tv kunne fungere som bedre underholdning i ventetiden. Når maskin var ferdig stormet jeg inn på badet og rev ut tøflene, dessverre trengte de en runde til på 40grader og jeg gikk fornærmet inn i stuen igjen. 


Etter runde to i vaskemaskin var de perfekt tovet, og jeg satte i gang med å forme dem etter foten. Det ble litt riving og sliting før jeg var fornøyd, og jeg tenker at den økten kunne regnes som dagens trening. Når det var gjort hengte jeg dem opp, og krysset fingrene for at de ville tørke på null komma niks. Men det gjorde dem ikke, og jeg måtte vente til dagen etter før de kunne pyntes og syes sammen. Så når klokken ble 0630 og minstemann vekte meg var det bare å hoppe opp å springe inn på badet. Der han to tørre tøfler. Jeg rev dem med meg å tasset inn i stuen, fant fram resten av restgarnet og sydde i samme hastighet som en symaskin. (I alle fall om det er jeg som skulle bruke den, for det går langt fra fort.)


Det ferdige resultatet ble som forventet, og jeg kommer til å ha store problemer med å ta dem av. De er myke, varme og svært behagelige på foten. Og ikke minst er det veldig morsomt å ha litt fart så jeg suser bortover det glatte gulvet, og de skal være så godt tovet at de vil tåle mange, mange runder før det slites hull i dem. 


Siden jeg ikke er slangemenneske måtte min yngste sønn stille opp som modell. Han syntes det var veldig fint å stå på stuebordet, så han stilte villig opp. 


Facebooksiden min finner du HER! 

Ps. Du kan sikkert lage noen uten restgarn, men litt av gleden med dem er jo å bruke opp restgarnet som tar plass som egentlig burde være til nye nøster. 

#Strikking #hekling #restgarn #ull #ullgarn #hobby #håndarbeid #skalikkefrysemerpåbena

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg