Under barne-tv i dag lå jeg på sofaen å tastet på telefon, og oppdaterte meg på dagens nyheter. Som blant annet besto av en femåring som hadde sendt brev til statsministeren og fått svar. Gutten den saken handlet om lå på siden av meg i sofaen og bare dultet litt borti meg med jevne mellomrom. En usynlig navlestreng hekter seg fast hver gang han blir syk, og da kreves det en vis mengde mammakontakt iløpet av hvert eneste minutt. Det er forsåvidt ganske fint, så fremst det ikke er noe du må gjøre uten en unge hengende rundt bena. Han var dypt oppslukt av barnetv og jeg hadde ikke det minste dårlig samvittighet for å bruke oppmerksomheten min på telefon samtidig som jeg masserte noen vonde små føtter.
Plutselig hoppet guttungen opp og rev tak i meg og ropte “Se der, mamma se der! MAMMA SE!!!”, og jeg var nesten sikker på at det regnet frosker utefor vinduet eller mitt mareritt om at de hvite vandrerne fra Games of Trones hadde dukket opp utenfor stuevinduet. Jeg spratt opp av sofaen og prøve å finne ut hva det var som skapte en slik entusiasme hos guttungen. Til og med mannen som laget middag snudde seg og lurte på om noe var galt. Minstemann satte armene i siden og så på oss med et blikk som sa at vi var håpløse og muligens blinde. Han pekte på tv og sa “Se, marsvinet har fått babyer og det har jeg aldri sett før!” Så dumpet han ned i sofaen som om ingen ting hadde hendt.
Mor satt igjen som et spørsmålstegn med litt forhøyet puls, før hun også falt til bake på telefontastingen i vente av middag.
Facebooksiden min finner du her 🙂
Ps. Avisinnlegget kan leses i avisen nordlys, men om du ikke abonnerer på avisen må du betale for å se saken. Minstemann var strålende fornøyd og har tatt vare på avisen. Han håpet at statsministerens kontor får kjeft for at han ikke får noen lekeplass, men ellers er han fornøyd med dem.
