Når vi endelig får ungene i seng til ønsket tid om kvelden klasker vi med hendene og gir hverandre en god klem! For det kan være en ganske krevede oppgave å få to stykk gutter i seng der den ene som regel har helt andre planer enn å sove og den andre er overtrøtt. Men siden det ikke hender så ofte, blir det en klapp på skuldra og en trøsteklem de andre dagene! Vi kan jo ikke helt avstå fra fysisk kontakt selv om vi som regel aldri får “nattero” der kontakt i hovedsak foregår. Men nå sporet jeg av fra tema, for dette var ikke hva jeg skulle skrive om i dag. 

Kveldstellet høres jo ut som en ganske ukomplisert greie, der kveldsmat, medisiner,  tannpuss, dusj, eventyr og godnatt sang skal fyke unna som varer på et samlebånd. Dessverre tar man ikke med i beregningen om at barn er mest slitene og minst medgjørlige på dette tidspunktet, og at monster som regel bare kommer frem etter opprinnelig planlagt leggetid. Så det blir med andre ord feil på rullebåndet, og noen ganger kræsjer hele maskinen så alt kollapser.  

Når slike dager kommer må du nesten bare regne med at hele rullen med tålmodighet brukes til den minste lille papirbit, og da skal jeg ærlig innrømme at det er helt fantastisk at vi som regel er to om oppgaven. Men selvfølgelig kommer jo disse dagene når du er alene, så det hjelper fint lite. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men normalt sett går kvelds seansen unna uten alt for mye bruk av tålmodighet, og du kan enten juble over resultatet, eller grine litt og si at det umulig kan bli verre i morgen. (Men det kan det, bare for å ha det sakt.) 

Ettersom vi er på vei å bli erfarende foreldre har vi innsett at gode rutiner er en stor fordel, og at om vi bryter dem fryser helvete til is av skrekk! Hvem vil vel ha to sinte unger rundt seg som har søvnmangel og dømmer deg nedenom å hjem? Heldigvis hører det til sjeldenhetene, takket være rutinene. Det kan selvfølgelig være at vi ville unngått den helt store undergangen om vi hadde mindre rutiner, men på en annen side ville vi vel fått enda flere små underganger! 

Først er det barne-tv, der vi samles alle sammen rundt TVen. Mor og far sitter forsåvidt mer klistret i telefonene, men ungenes oppmerksomhet er uansett rettet mot tv eller hverandre, så vi faller litt på sidelinjen og kan nyte noen minutter med selvpleie i form av sladder på facebook, mer eller mindre nødvendige nyheter eller mobilspill. Denne halvtimen er det som regel ganske fredelig rundt oss, og om en utenfor så inn ville vi se ut som den perfekte lille familie. (Eller som en gjeng snodige vesen som er mer opptatt av tv/data enn hverandre…) 

Så er det tid for kveldsmat og medisin, og her møter vi gjerne på de første utfordringene. De består som regel i valg av pålegg og gjentatte innbytter av feil pålegg. Så skal det gjerne diskuteres hvem som får mest drikke, før en sparker i leggen til den andre slik at småkranglingen går over i en høylytt diskusjon om skyldfordeling. 

Etter mye om og med går diskusjon over i sinte blikk etter gjentatte advarsler om dårlig oppførsel, og vi kan bevege oss inn på badet. 

Her starter diskusjon om hva som skal gjøres først, og selv om vi har hatt den nøyaktig samme rutinen helt siden de var babyer husker de aldeles ikke at de først skal tisse, så skal vaske fingrene, så pusse tennene, så dusje, så tørke seg, så smøre med fuktighetskrem og til slutt ta på pyjamas. De vil som heller gjøre alt i denne rekkefølgen: vaske fingre, tisse, smøre, ta på pyjamas, dusje og så pusse tenner. Og det fungerer jo heller dårlig siden jeg helst ser at de legger seg tørre i seng om kveld, uten at fuktighetskremen som forhindrer kløe og nattevåking er vasket bort. Guttene må selvfølgelig også følge nøye med på hva den andre foretar seg, og informere oss om hver minste bevegelse som kan betyr at de gjør noe de ikke får lov til. Å på den listen finner du skrape bort lakk fra speilet, pille seg i nesen, legge truser i kurven for ull, pusse tennene for fort, pusse dem for sakte, se litt for mye på den andre, lage alt for høye lyder eller ikke lage lyder i det hele tatt. 

Når vi endelig kommer oss varm og svett ut av badet er det som å slipe løs en flokk med ville dyr, og guttene flagrer til alle kanter. Når de endelig blir hentet inn og jaget i seng skal det bestemmes hvordan bok som skal leses. Der blir de aldri enige, men vi ender som regel med et kompromiss om at de får velge annen hver dag. Lesingen tar også sin tid, for det er gjerne en avbrytelse per setning for å spørre om hvorfor boken sier ditt eller datt. 

Guttene får også tre natta-sanger etter eget ønske, så lenge vi faktisk kan dem. Det betyr at de får velge en hver, og så bestemmer vi den siste.

To stykk sovende unger, lenge etter at mor og far halvsover på sofaen! 

Og så starter den virkelige prøvelsen, den som kan ta kvekken på den mest erfarende forelder. Og jeg kan garantert skrive side opp og side ned om utfordringene, men skal gjøre det kort i form av noen små setninger! 

– Jeg må tisse!

– Jeg er tørst!

– Det er et monster under sengen! HJELP!!

– Nei jeg sa feil, monstre er i klesskapet! 

– Mamma, bror puster for høyt! 

– Nei mamma, det gjør jeg ikke! Lillebror bare lyver.

– Mamma, storebror ser på meg! 

– Mamma jeg er tørst igjen!

– Mammaaaaa jeg må tisse!

– Jeg finner ikke blåblå! (les:bamse)

– Neeeei pappa, det var den andre “blåblå”!

– Jeg fikk ikke nattaklem mamma! 

– Mammaaaaa, mammmaaaaaa, papppaaaaa, ROY, YVONNE sover dere? 

Du skjønner kanskje tegningen, og om du bærer rollen som forelder har du kanskje erfart hele opplegget. Og da kan jeg forsikre deg at du ikke er alene om å slite deg i håret og lure på hvordan i alle dager arvingen kan være så våken, når du er så trøtt! 

Facebooksiden min finner du her!