Har barna mistet hørselen, eller er jeg blitt usynlig?

I skrivende stund er jeg helt sikker på at enten har barna mine mistet hørselen, eller så er jeg blitt stum. For ikke en eneste beskjed som går ut fra meg når mottakerne på 5 og 9 år! Det er nesten så jeg er blitt usynlig, for ikke engang voldsomme armbevegelser fanger oppmerksomheten til arvingene! De ignorerer moren totalt, og går foran som et strålende eksempel om jeg hadde vært en umulig unge som fant på faenskap bare for å gjøre det. Men nå er det ikke helt det jeg driver med, og det jeg ønsker å formidle er at matboks og drikkeflaske skal finne veien inn på kjøkkenet, uteklærne skal henges opp og ikke ligge i en haug på stuebordet, at det ikke skal sparkes fotball i stuen og at lekser skal gjøres. Den siste er vel mest rettet mot den eldste av guttene, men lillebroren er helt klar med på å sabotere morens forsøk på ledelse. Så de kan bare spare seg å ignorere mammaoppførselen min! 


Jeg sa jo at dere måtte gå på rommet med sprettballen så den ikke skulle trille under kjøleskapet! 

Eller forresten, de legger merke til at jeg er her, for jeg har fått kommentarer om at tærne mine er krokete og at slik ser også føttene til hekser ut, og de har også informert meg om at jeg har fiskebolle muskler i armene, mens de har fått markerte muskler på grunn av hard trening. Og jeg antar at de med hard trening sikter til alle gangene de braker sammen fordi begge vil bruke den samme lekebilen eller at den andre liker feil bilmerke. Mine muskler var i alle fall ikke noe å skryte av, så etter at de er i seng skal vektene rotes frem fra glemmeplassen til diverse rot som er lokalisert under gardiner og duker som aldri er i bruk! Ja og de fant også nytten i meg når minstemann fant ut at han hadde et sår i munnen, som jeg måtte kontrollere. Han hadde til og med funnet en lommelykt frem, siden jeg ser så dårlig! 


“Hekseføtter!??”

Men den hørselen deres forstår jeg meg rett og slett ikke på, og den har antakeligvis dekning som mobilnettet den gangen jeg fikk min første telefon. Og på den tiden måtte vi opp på bakketopper og fjellknauser for å kunne sende sms med noen få tegn til de av vennene vi husket nummeret utenat til. Så jeg må vel teste ut teorien i praksis, og se om de lytter når jeg klatrer oppå kjøleskapet eller tv-benken! forhåpentligvis har det effekt så beskjeden om kveldsmat når frem, så jeg får dem i seng innen rimelighetens tid. Men det er selvfølgelig om vi unngår store diskusjoner om pålegges ønsket som endrer seg etter at brødskiven er ferdig smurt. 


“Jepp, her oppe fikk jeg kontakt med mottakeren i andre enden av rommet. Tommelen opp for det! “

Det kan jo være at lydnivået de siste timene er skyld i den sviktende hørselen, for selv om det bare er to barn i huset har jeg flere ganger måtte sjekke for å være sikker. Og når jeg hørte dem inne på rommet en liten stund før kveldsmat var det flere personligheter til stede. Og når jeg lyttet til dialekt telte jeg opp fem stykker, der to var fra Tromsø, en fra India å snakket gebrokkent norsk, en fra Bergen og en fra vestkanten av Oslo. De hadde tydeligvis en diskusjon om hvem som var tøffest, og der slo manne-genet inn og gjorde at stemmen ble hevet til over lovlig lydnivå. 

Men nå er det slik at det finnes en metode for å få dem til å lytte, og det er nesten så jeg mistenker at de har innebygget radar for sjokolade og godteripapir! For uansett hvor høyt de bråker og hvor stille jeg prøver å være, så gjør denne handlingen at de tiltrekkes meg med lynets hastighet. De kommer faktisk så fort at jeg ikke engang kan putte sjokoladebiten i munnen før de er fremme! Og da får jeg høre det, for er det ikke liksom jeg som sier at de kun får spise godteri i ukedagene, og er det ikke da veldig urettferdig at jeg gjør det i ukedagene. Så da funker tydeligvis hørselen deres, selv om jeg får like mye svar på tiltale som når jeg snakker med veggen! 

Sukk, så den sjokoladen får enten bli med meg i vesken på jobb i morgen, eller så får jeg vente til lørdag! 

Facebooksiden min finner du her. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg