Tårer i øynene og karameller som svikter!

Du vet de dagen, dem som vi helst lar være å snakke om i frykt for å bli omtalt som sure og negative? Det er en sånn dag jeg har i dag, og jeg merket med det samme boka i vinduskarmen på soverommet ramlet ned i hode på meg! (Jepp, senga står nesten helt under vinduet, og vinduskarmen brukes som oppbevaringsplass for alt som jeg ikke er helt ferdig med, men ikke har tid til!) Du kan vel trygt si at jeg våknet, og startet på kampen om å vri meg ut av sengen. Jeg er svak når det kommer til stykket, så når den varme sterke teppe tvinger meg ned mot den behagelige hodeputen bruker øynene å sige sammen. Etter noen minutter klarte jeg å komme meg ut av slangens kveletak, eller teppene som hadde surret seg rundt meg etter at boken traff hode. Og da startet jeg den intense leteaksjonen etter brillene mine, som åpenbart hadde flyttet seg siden sist jeg bruke dem. Når jeg endelig kom meg inn på badet gikk det opp for meg at det var iskaldt, eller normal romtemperatur som min bedre halvdel omtalte det som! Grusomt, så jeg kastet på meg de første og beste klærne som var der inne. Og det var heldigvis mine egne, så dagens antrekk ble gårsdagens genser og en rimelig behagelig treningsbukse! Det skulle tatt seg ut om jeg dukket opp på arbeid med klær som var mange nummer for små og bærer tydelig preg av biler og lek. 

Når jeg kom meg inn i stuen kastet jeg et blikk ut vinduet, men der så jeg ingen ting. Mørketiden er forsatt et faktum her nord, selv om det sies at vi går mot lysere tider. Men hørselen fanget opp vind og regn som pisket mot de svarte vinduene! Ohyes, ingen ting er så strålende morsomt som sørpevann som trenger seg inn i godt brukte vintersko der du stabler deg rundt på glattis og håper at du vil slippe isdans og sykehusbesøk! Jeg falt ikke, men hadde noen ganske spesielle triks å by på der jeg myste meg frem mot bilen. Alle himmelens sluser var åpene, og vannet angrep brillene. Men jeg kom meg på jobb i et stykke, og sendte en takk til min kjære BMW med piggfrie dekk som klarte det hele med glans! 

Etter jobben bar veien hjem, og siden jeg på det tidspunktet hadde oppdaget at det koselige vinterværet førte til en ganske irriterende overdrivelse av smertene jeg bestandig har i bena. De ville rett og slett ikke samarbeide, og jeg hadde på et par punkter lyst til å grine litt. Og når jeg må grine, så er det som regel noen hormoner som i tillegg spiller inn.

Siden vi måtte gjøre årets siste innkjøp, måtte en ikke helt fornøyd fireåring overtales til å være med ut av huset. Noe han overhode ikke har lyst til for tiden fordi han er redd for at det skal gjøre vondt. Noe som igjen gjør at vi som regel blir isolert hjemme, selv om vi gjerne skulle hatt et sosialt liv utenfor facebook! Men etter overtalelser o at vi skulle gå sakte og nøye informasjon om hvor langt han måtte gå gikk han motvillig med på forslaget!. Men vi foreldrene måtte bare være klare over at vi var to duster! Sjarmerende, og ikke elt det jeg trengte der jeg sto i gangen og lurte på hvordan sko som ville kjennes minst ut som torturinstrumenter! (Guttungen har et poeng, jeg er jo litt dum når jeg på død og liv skal ut av huset og vil forverre plagene!) Det ble støvlettene valget falt på, så jeg i det minste kunne føle meg litt bedre.

Handleturen gikk forsåvidt greit, og fremme med målet stupte jeg inn på dagligvarebutikken, som er den største av sin sort i landsdelen! Jeg sprang gjennom hyllene og glemte helt hva jeg prøver å lære ungene ikke er lov, og klarte akkurat stoppe meg selv før jeg rev opp en pose karameller! Så jeg røsket til meg et par poser, og tasset tilbake til min bedre halvdel og guttungen. Vi betalte, og jeg var særdeles nøye med å passe på at karamellene ble med i handleposen. Jeg innså at de hormonene jeg stort sett møter på en gang i måneden var på full innmarsj, og advarte min bedre halvdel! 

Karameller er den eneste medisinen for skitdager som denne! Og det er ganske sannsynlig at jeg vil gå gjennom både ild og vann for å få tak i dem. 

Etter at vi hadde kjørt et stykke klarte jeg ikke vente mer, og rev opp posen som jeg tviholdt på! Jeg fiklet av papiret og stappet den i munnen, og hva opplevde jeg? Jo den idiotiske, teite, dumme og slemme karamellen holdt ikke den standarden jeg er vant til! Så der satt jeg vil i masken med tårer i øynene og nest bønnfalt min bedre halvdel om å kjøre tilbake så jeg kunne bytte ut i nye poser! Men da ble sirenen satt på i baksete, for han ville hjem NÅ! Og når vi prøver å la han få positive opplevelser rundt handleturer og andre utflukter som går bra for hans del, var vi nødt til å forsette turen videre. Og med tanke på trafikken som hopet seg opp i Langnesområdet, så var det også den eneste fornuftige løsningen.  

Så i morgen skal jeg ta en tur innom Rema1000 på K1, trampe over flisene og spørre pent og høflig om jeg kan bytte de to posene med karameller til noen som ikker er vasene i smaken og gir meg tårer i øyekroken. Til den tid er jeg mest sannsynlig blitt i et mye bedre humør, og det er jo ikke de stakkars ansatte sin feil at smørbukken min var av det dårlige slaget! Tenker jeg gir skylda til karamellene, som ikke ville bli spist av en sur megge som egentlig burde holdt seg i sengen! Eller kanskje jeg må sende en mail til Nidar, og nevne at karamellene ikke holder helt til “best før” datoen. Jeg er jo etter hvert blitt ganske god til å bedømme kvaliteten må de nydelige små bitene som skal gi akkurat rett tyggemotstand i munnen, og fylle meg med den magiske lykkefølelsen som jeg egentlig bare innbiller meg! 

Og den egentlige grunnen til at humøret er bedre er at min bedre halvdel bestakk minstemann med et blad, så vi kunne stoppe på hjemveien slik at den furtende 28åringen ved siden av han fikk smørbukken hun sutret etter!

Facebooksiden min finner du HER! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg