Endelig har roen lagt seg over hjemmet, og jeg kan la tankene vandre. Det har vært en lang dag som startet bra, og hverken småkrangling mellom brødre eller en grytidlig start på dagen kunne ta bort den gode lykkefølelsen du får når alt er godt rundt deg. Så det ble litt ekstra vondt å se at minstemann få mer vondt enn vanlig, for jeg skulle så inderlig gjerne sett at han fikk ha en god dag. Og med smertene synker humøret hans, og alt blir feil, men alt det er lett å takle, helt til han ikke vil at vi skal være nær han. Når han gråter og gråter og bare vil at vi skal forsvinne, da blør mammahjerte. Men jeg håper han vil huske de gode minnene fra denne dagen, og ikke de som er vonde. 

Mor i huset har rotet bort julestrømpene, så da er en skuffe full av gode og varme ullsokker god å ha! Guttene syntes det hele var svært festlig, og jeg mistenker at jeg blir å gjenta prosedyren neste år! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På formiddagen gikk vi ut for å se militærhelikoptrene som kom flygende i formasjon, og da var pappas rygg god å ha for den minste i huset. 

Eldstemann på sin side var langt oppe i busken før vi kom oss ut av døren, og han hadde helt klart den beste utsikten der han var langt over bakken og ga bestemoren magesår. Hun har vist glemt at jeg og søsknene våre var like høyt oppe i trærne, uten at hun var videre bekymret for oss den gangen. 

Helt skyfritt og nydelig lys da helikoptrene kom forbi, og gleden var stor både for barn og voksen. Dessverre hadde jeg et kamera med meg ut som nektet å samarbeide, så etter jul må det inn på sjekk. 

Hjemmelaget kakao med krem og skive med brunost er obligatorisk på kalde vinterdager som denne, og at det er julaften gjorde at den smakte litt ekstra godt! (Jepp, koppen er like stor som den ser ut!) 

Stuen og kjøkkenkroken så ryddig som den kan bli, så der må jeg bare klappe meg selv på skulderen! Julemiddagen var aldeles nydelig, og jeg ser helt klart frem til neste gang pinnekjøttet skal på ovnen. (Som heldigvis er nyttårsaften så jeg ikke må vente så alt for lenge!)

Dagens antrekk er en kjole jeg kjøpte for minst fire år siden, og ulltøflene valgte jeg ut for å matche duken som vanligvis ligger på bordet! Strikkingen er selvfølgelig bare rekvisitter, slik at det hele skal se ekstra hjemmekoselig ut. (Og for dem som lurer skal det bli nye votter til eldstemann.)

En bamseklem er godt å få under gaveåpningen når vi var en tur oppe hos mine foreldre. Vi går alltid innom dem for å se gaveåpningen på julaften, før vi selv åpner våre pakker nede. Og i år var søsteren min, guttungen hennes og søskenbarnet vårt der for å feire jul, og det var koselig å være sammen med dem alle. 

En av de fineste pakkene som lå under treet i år! Minstemann har laget den selv i barnehagen, og har virkelig gledet seg til vi skulle åpne den. 

Inne i pakken lå et nydelig julehjerte som han hadde laget, og han strålte når vi ga han ros for den vakre pynten han ordnet til oss.

Lillejulaften kom det en pakke i posten til meg, og jeg har faktisk ingen anelse om hvem det er som har tatt seg tid til å lage og sende meg en gave. Men hvem du nå en gang er Nissemor, så skal du vite at den varmer mer en føttene mine! Lesten fra sist år er enda i bruk, og er fremme når føttene kan pynte seg litt ekstra! Tusen, tusen takk, de var nydelige, og du trenger ikke være redd for at de blir liggende urørte i skuffen for ullsokker! Også korte var godt å lese, og det skal jeg ta vare og lese når de vanskelige dagene i hverdagen kommer! 

Tøflene ble byttet bort, og nylæstan måtte på, og det er de enda! Så igjen, tusen millioner takk for både gaven og omtanken som ligger bak! 

Julegaven fra minstemann har funnet plassen sin på treet, og jeg kjenner en tåre i øynekroken når jeg tenker på omtanken den lille tassen vår har for andre. For selv når han selv har vondt, ønsker han å være god mot de rundt seg. 

En annen pakke som lå under treet var fra eldstemann til lillebroren, og jeg kjenner at jeg blir så utrolig stolt og glad når guttene viser omsorg for hverandre. Bildet hadde han malt på skolen, og båret hjem før malingen var tørr i mage, mange minusgrader en av de siste dagene nå før jul. Du kunne se stoltheten lyse i øynene når han fortalte at dette bilde skulle han gi til lillebror som han kunne ha over sengen. Og på nytt kjente jeg tårene i øynene når jeg så de to guttene smile på gulvet når den minste åpnet sin presang, og utbrøt at det var den fineste julegaven! 

Siden ettermiddagen og kvelden var langt fra bra for lillemann ble det ikke tatt flere bilder, men kvelden brukte vi til trøsting, fangkos og litt legobygging innimellom. 

Men selv om dagen ble som den ble, har vi hatt mange fine stunder som vi kan glede oss over i dagene og månedene som kommer. 

Så nå kan bare natten komme, og vi krysser fingrene for at den er god. 

Facebooksiden min finner du her.