Dette er året troen på nissen forsvant, og min store hemmelighet ble avslørt!

I ni år har jeg gjort mitt beste for å føre mine barn bak lyset en dag i året, og jeg har lagt ned utallige timer for at min aldri så lille(store) løgn skulle være så troverdig som mulig. Jeg har sneket meg bak hushjørner, lusket meg rundt i butikkene, funnet de beste gjemmeplasser og virkelig fått bruke de små grå. 

De første årene gikk det veldig lett, og bestefar kunne godt brukes som rekvisitt for at skuespillet skulle bli så magisk som mulig. På den tiden avslørte ikke engang den hårete plastmasken min store hemmelighet. Og ikke var det så nøye med hvordan papiret så ut, eller hvordan merkelapp gaven var prydet med. 

Men så gikk årene, og jeg måtte bli mer og mer kreativ i mine metoder for å bedra de flotte trollungene mine, og de som kjenner meg vet hvor elendig jeg er på den slags. Mamma kan bare kastet et blikk på meg så forstår hun om jeg prøver meg på usannheter. Men jeg har virkelig gjort mitt beste, og brukt timesvis foran speilet der jeg har sakt høyt til meg selv: “Tenk det, julenissen har vært her i natt når vi sov, spring i vinduet å se om det er noen fotspor der!” Vi har til og med laget fotspor ute, men måtte legge det av oss når den førstefødte arvingen bemerket at nissen, han kommer gjennom pipa han! 


Nissemann som passer på og venter på besøk som kommer gjennom pipen!

Etter noen år måtte vi gi oss med at nissen kom på besøk etter middagen, og jeg la en plan om at nissen måtte komme innom her om natten siden han tross alt har veldig mange han skal besøke gjennom en eneste natt! Så hver lillejulaften før jeg la meg, fant jeg frem de superhemmelige pakkene og la utenfor soveromsdørene våre, og jeg har til og med kravlet ut av sengen og byttet om på pakker når vi har fått natte besøk av en liten tass. 

Jeg har jaktet på julegavepapir som om det skulle være gull, og har ved flere anledninger fått andre til å skrive på merkelappene. (Min håndskrift er lett gjenkjennelig, selv om den ikke er lettlest.) Papiret har vært gjemt i bagasjerom, klesskap, boder, under senger, oppå skap og under sofa, tullet inn i poser eller papir så ikke småtrollene skulle forstå sammenhengen. Gavene er kjøpt på topphemmelige tidspunkt, og jeg har passet på å legge merker til barnas ønsker som kom før julen startet. Slik at nissegaven virkelig var noe de ønsket seg, innen rimelighetens grenser! Gavene har vært gjemt på samme plasser som innpakningspapiret, og har til og med vært satt bort hos slektninger i dagene før den store dagen. 

Også i år så det ut til å gå etter planen, og både innpakningspapir var sneket inn i huset med samme presisjon som en tenåring med noen øl i lommen på vei ut av huset. Gavene var nøye valgt ut, merkelappene skrevet av noen utenfor husstanden og gjemmeplassen var gjennomtenkt. Trodde jeg i alle fall. Jeg hadde satt posen ved siden av garnet mitt og lagt rot oppå pakkene. Jeg hadde til og med gjort min flid å byttet ut tingene som opprinnelig sto i posen og samlet støv, så det ikke skulle være åpenbart at det var noe muffens på gang. 

Selvfølgelig, i dag av alle dagene i den eldste arvingens niårige liv, bestemte han seg for å snike i mammas rot! Han som vanligvis ikke finner garnet og rotet mitt spesielt underholdende, og tasse forbi det uten å ense dens eksistens. Og ut av rommet kommer han med store øyne, og før han fikk ut et ord oppfattet jeg situasjon og sa han skulle være muse stille! Jeg kastet ut antennene og fikk bekreftet at minstemann var på trygg avstand, opptatt av å legge julepakker under den nypyntede busken! Jeg geleidet den eldste inn på rommet, og sa at det var virkelig fryktelig dumt at han gikk å snek i mine ting. Etter en prat fikk han beskjed om å tenke seg om før han nevner dette, slik at ikke julehemmeligheten min blir avslørt for den minste arvingen som forsatt lever i troen om at julenissen stikker innom oss hver julaften.


Plassen ingen andre enn meg benytter, og som vanligvis aldri får oppmerksomhet av guttene i huset!

Det var en trist gutt som tasset i seng i kveld, med vissheten om at nissen er noe mamma har funnet på. Og jeg føler meg faktisk litt skuffet over at jeg ikke kan stille klokken tilbake og gjemme de dumme gavene en annen plass, slik at han enda et år innerst inne kunne tro at nissen forsatt finnes! 

Men jeg gir ikke opp, og skal vel klare å pønske ut noe slik at han får troen på nissen tilbake! 

Og til alle de som måtte mene at jeg er riv ruskende gal og en fryktelig mor som lyver for sine barn, ta deg en bolle! Mine beste minner fra juletiden da jeg var barn er at nissen alltid kom med pakke til oss, og selv om jeg mistenkte at det hele var juks, trodde jeg innerst inne at nissen hadde vært på besøk. Og med tankene om nissen fra barndommen, kjenner jeg at den gode og trygge julestemningen siger over meg. 

Jeg håper alle har en gledelig jul! 

Facebooksiden min finner du HER!

(Og kom gjerne med smarte tips for å lure frem nissen igjen!) 

6 kommentarer
    1. Det beste hadde jo vært om du på mirakuløst vis hadde noe annet å putte i strømpen, og heller gitt det han fant i julegave.:)
      God jul.

    2. Det høres ut som du har prøvd veldig hardt, så jeg tror ikke du trenger å gjøre det noe vanskligere. Så lenge 9åringen lærer seg å holde litt munn om det, så går det utrolig fint. Det er VELDIG vanlig at barn under 9 år finner det raskt ut.. men de sier det nødvendigvis ikke, fordi har lyst til å tro.. men de har så stor tvil. Jeg jobber i barnehage og vet at allerede noen av 5-6 åringene der har sluttet på tro på nissen i det hele tatt, og de går rundt til hverandre og deler tvil.. Så at hemmeligheten din har holdt i 9 år mener jeg er kjempebra! Bare å fortsette på samme måte å sørge for at 9åringen holder seg der han skal være så vil alt gå bra.. enkelte barn har mer fantasi enn andre, så noen vil omsider finne det ut tidligere enn andre.. men det er ingenting å deppe for. Man kan alltids sette på en film som “polarekspressen” hvor man viser en gutt som er i tvil, hvor foreldrene lurer.. men så finner han ut at han finnes uansett så foreldrene som er ikke-troende driter han rett og slett i! 🙂

    3. Syns ikke du er riv ruskende gal men får du ikke litt dårlig samvittighet når ungen blir så skuffet? Jeg har ikke tenkt å gjøre nissen til en stor greie for sønnen min klarer ikke se den skuffelsen i øynene hans den dagen sannheten kommer frem . Alle har sine gode minner om julen. Bare det at treet lyste i en Mørk stue på morgen med masse pakker under var bra nok for meg. Vi har heller aldri hatt nisse historier hjemme. Men skal si du er en god mor som gjør så mye ekstra for dine barn når julen er stressende i seg selv<3

    4. JULENISSEN ER AMERKANSKE LEGENDE HAN
      DELER UT GAVENE HEILE
      DAGEN OG KVELDEN
      HAN HAR REINSDYR MED SLEDE HAN HEITER
      COCA COLA SANTA
      CLAUS REKALME
      FIGUR HAN SJEKKE ALLE HAR VERT SNILL ELLER
      SLEM
      FORBI DET HAN ARBEIDE MED GAVER
      MED ALVENE SINNE SOM LAGET ALLE GAVENE
      TIL BARNA I
      VERDEN JULENISSEN HAN GÅR
      I NORDPOLEN Å SHOPPE SEG KLÆR HAN
      TRENGER HEILE
      ÅRET FORBI HAN SKAL REISE MYE
      MED GAVER MED SEKK AT ALLE BØR SNILLE
      MOT HVERANDRE
      HAN JOBBE HART
      HAN BLEI DOPET AV HAN ER ALTFOR SNILL
      MOT BARN HAN MÅTE
      Å VÆRE GREI FYR
      RESTEN LIVET HAN MÅTE FÅ SEG DRIKKE
      VARM KAKAO OG KOLA
      OG MAT PAKKE MED SEG
      HEILE DAGEN HAN ARBEIDE MYE
      GAVER HAN SJEKKE
      MED GAVER HAN SJEKKE OPP AT NOEN ER
      SNILLE I ÅR

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg