Jeg gråt og gråt, og ga skylden til det stakkars juletreet!

Det skal mye til før jeg virkelig blir stresset og får problemer med å takle følelsene mine, men når det kommer til juletreet er jeg lettere hysterisk. Jeg blir gal om ikke treet er som jeg forventer, og vil mest sannsynlig avlyse julen om vi ikke får det rette treet i hus. 

Dette er ikke et nytt fenomen, og jeg kan fortsatt huske noen ganske opprivende situasjoner fra da jeg var barn. Nå som jeg er blitt voksen har jeg jo sett hvor urimelig jeg muligens var. Og at de stakkars foreldrene mine mest sannsynlig gikk med tanker om å låse meg inne i et skap til julen var over, ville være høyst forståelig. De har selvfølgelig forsikret meg om at det ikke er tilfellet…(Jeg er ikke helt sikker på om jeg tror dem altså!) 

Mitt første minne om juletreet er et stygt, ujevnt tre som ikke var i nærheten av det jeg hadde forestilt meg. Det hadde feil farge, fasong og jeg var dødelig fornærmet over at jeg ikke hadde fått delta i innhentningen. Det er mulig at det kan være ledetråden til mitt ekstreme og tildels irriterende behov for å finne det beste juletreet som kan bringe frem julefølelsen i meg. 

Et annet minne er om den lille busken jeg hadde sneket inn i bilen når vi kjørte fra hytta, og nesten vellykket smuglet inn på soverommet mitt, der jeg skulle ha det i en pennholder og pynte det med julepynt som jeg ville snike ut av mammas jule-esker. Det gikk selvfølgelig ikke etter planen, og mine foreldre satte foten ned. Det kom ikke på tale at jeg skulle ha noe tre inne på rommet mitt, og jeg hadde bare med å ta det ut igjen. Nå skal det sies at de mest sannsynlig nektet meg dette fordi jeg er allergisk, og blir forkjølet bare jeg nærmer meg juletrær og juleblomster, men det ville jeg selvfølgelig ikke innse den gangen. Og jeg gråt mine modige tårer, der jeg kjeftet på mine foreldre over hvor grusomt kjipe de var. Jeg husker også at jeg ropte at mine barn skulle få lov å ha tre på rommet, for jeg skulle bli mye snillere enn dem. (Mine barn har heldigvis ikke ønsket noe tre på rommet, så jeg slipper å ta stilling til saken enda. Men det er en stygg fare for at jeg ikke vil si nei…) 

Stort sett vært år var jeg et sant mareritt når det kom til juletreet, og det var mye viktigere en både adventskalender, gaver og god mat. Jeg var jo barn, så mine tanker streifet som regel ikke innom gleden av å være sammen med familien, for de kunne være ganske irriterende. Spesielt mine småsøstre der den ene vekket meg før småfuglene fordi hun var selskapssyk og den minste hele tiden var inne på rommet mitt å rotet rundt i mine skaker. Jeg hadde jo tross alt skrevet skilt om “inngang forbudt og forbannelser over alle som nærmet seg det hellige rommet”. 

Etter hvert som årene gikk ble jeg jo voksen, men viktigheten med juletreet gikk ikke over. Men jeg kunne selvfølgelig ikke reagere som en unge, for det ville jo ikke ta seg helt ut. Men om noen var så uheldig å skaffe et grusomt tre ja da var det ikke mye håp for dem. 

Så kom det året da jeg traff veggen hardt og brutalt, jeg var utslitt og hadde det ikke bra med meg selv. Jeg følte meg mislykket som mor, grusom som kjæreste og et fryktelig menneske. Mine tanker var vonde å bære, og slo meg ut. Så juletreet ble bragt i hus av min far. 

Men det var den styggeste busken jeg hadde sett, der det sto pjusket mot veggen. Jeg ble rasende, jeg følte at hele verden gikk meg i mot, og jeg avlyste julen. Så kom tårene, alle de idiotiske tårene som fikk meg til å føle meg enda mer mislykket. Jeg gråt og gråt, og ga skylden til det stakkars juletreet og min kjære tålmodige far. Og min bedre halvdel fikk også gjennomgå, der han sto som et spørsmålstegn og trodde jeg var blitt helt gal og sa at jeg måtte ta meg sammen. 

Det var jo ikke treet jeg gråt for, men alle de vonde følelsene som hadde bygd seg opp gjennom år med en svært krevende hverdag. Det var bare det at juletreet minnet meg om at jeg hadde mistet kontrollen, og at når alt annet hadde ramlet ned rundt meg skulle juletreet være den perfekte fasaden for en magisk jul. Jeg la håpet mitt i at det teite treet skulle finne frem de gode julefølelsene, slik at jeg kunne lære dem videre til mine barn. Men ikke det engang klarte jeg. 

Etter den gangen fikk jeg beskjed om at ingen, under noen omstendigheter vil komme med juletre til meg igjen. Og om jeg skal ha det, får jeg være med å velge det selv, noe som er helt greit altså. Så lenge jeg finner et tre som går gjennom de strenge kravene mine. 


Alle holder pusten når juletreet skal godkjennes, til og med jeg! 

Så med andre ord har jeg vært helt fanatisk med juletreet fra jeg var barn, og jeg vil med stor sannsynlighet ha dette som mitt svake punkt resten av livet! For selv om fornuften sier at det er idiotisk å drasse inn en frossen busk full av krypdyr som livner opp i varme, pynte den i timesvis, for så å kaste den ut en uke etterpå, kan jeg ikke la være å drasse inn den stikkende saken som gjør at jeg må finne frem allergimedisin og snørrpapir. For meg er juletreet symbolet på alt det gode med julen, og ikke minst forteller det meg at selv om jeg noen ganger har hatt det vondt, så kan alt bli bedre med tiden. 

I år felte vi treet selv i skogen der jeg lekte som barn, og i morgen skal jeg forteller deg om opplevelsen og legge med noen bilder av den store begivenheten! 

Facebooksiden min finner du her! 

3 kommentarer
    1. Kjenner meg desverre lit igjen i noe av dette. Ikke det med juletreet, men ellers. Håper du får et fint tett juletre i år og at skuldrene er litt senket i forhold til alt dte som skal takles i hverdagen.

    2. Godt og morsomt skrevet. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Juletreet er viktig at ser pent ut, men jeg har valgt å ha kunstig juletre. Da vet jeg hva jeg har selv om det ikke lukter gran i huset til jul. En fredfulle og god jul ønskes til deg og dine. Jeg liker innleggene dine. Du er god til å sette ord på vanskelige ting som mange sliter med i hverdagen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg