Tenkte jeg skulle dele noen bilder fra helgen vår i campingvogna, som står i Ullsfjorden. Ingen plass gir meg mer ro enn der ute, og selv om det ble veldig lite søvn så har vi hatt det fint.
Denne gangen var det bare minstemann som var med oss, og det er kanskje like greit siden jeg skulle gjøre klar vogna etter en lang vinter. Egentlig bruker vi å ta ei opprydding på høsten, men dessverre ble minstemann så mye syk at vi ikke kom oss utover.
Minstemann får haik med bestefar opp bakken! Mulig vi bør montere hjul på kjelken!
Det er ikke spesielt stor plass i vogna, så jeg kastet ut mannen og minstemann når vi kom frem og fikk ryddet alt på plass i skap og skuffer. Jeg fant fort ut at det meste av maten var gått ut på dato, at det samles enorme mengder støv i et ubrukt rom og at det ikke er så lurt å sette seg på huk mellom en seng og et skap. Jeg er tydeligvis større over rumpen en jeg trodde!
Fredagen gikk fort unna, og det var en veldig fornøyd liten gutt som endelig skulle få sove i vogna. Han sovnet fort, men det gikk ikke lenge før han våknet å hadde veldig vondt. Så den natten ble det ikke mye nattesøvn på noen av oss.
Endelig er våren kommet, selv om det snør konstant og er varmere i kjøleskapet enn ute!
Når vi sto opp på lørdagen å så ut, kunne vi konstatere at det var blitt full vinter i løpet av natten. Men det skremte ikke oss fra å være ute, og heller ikke min bedre halvdel fra å ta et bad.
Bare litt vind!
Han var rimelig tøff, for det blåste småjævler ute. (Beklager språkbruken, fant ikke noe bedre ord som kunne beskrive den sure og iskalde nordavinden!)
Jeg fryser med tanken, å det med tykke vinterklær på!
Pappa badet også, ikke fordi han var blitt utfordret, men fordi det bare er sånn vi gjør i vår familie. (Minus meg, jeg holder meg unna kulde stort sett!)
“Mamma, kan du løfte ned den her?! Æ vil ha den i havet! Mulig han synes jeg er supermamma, men så sterk er jeg ikke!”
Minstemann storkosa seg, og var i himmelen da han kunne kaste stein i havet. Han var kanskje litt i overkant ivrig, og vasset ut i havet.
“Neeeei, STOPP!”
Heldigvis holdt klærne han tørr. Han sliter jo med smerter i bena og varmetap, så iskald sjøvann kan være ganske alvorlig i hans tilfelle.
Vi hang litt etter, siden jeg måtte ta bilde av alt i grøftekantene…
Etter en stund fant vi ut at vi skulle gå opp igjen, for det var langt fra varmt selv om solen skinte. Og minstemann gikk hele veien selv! Og skal si det gledet mammahjerte, for i det siste har han ikke orket å gå så langt.
Gøy å klatre på steinene, spesielt når en hysterisk mamma står å roper med et kamera i hendene!
Når lørdagskvelden kom var det en sliten gutt som skulle legge seg, og all aktiviteten på dagen gjorde at det ble en veldig dårlig natt.
Søndagen gikk jeg gjennom alt i vogna og skrev ned alt vi må huske å ta med oss utover neste gang. Og da skal storebror får være med, for det blir ikke helt det samme uten han. Det var nesten så jeg savnet alt tulle guttene finner på når de skal legge seg, for da ligger de å tuller å holder hverandre våkene, mens de lytter til alt vi voksne snakker om noen få meter ifra dem.
Vel hjemme ryddet jeg på plass alt rote vi hadde med oss, vasket noen maskiner med klær og innså at jeg var nødt å hoppe i havet! Men det fortjener et helt eget innlegg når jeg finner ut hvordan jeg laster opp film på bloggen!
Facebooksiden min finner du HER!
