De siste dagene har jeg vært i et elendig humør, og når kveldene endelig har kommet har jeg ramlet i seng og sovnet før hode traff puten. Det er så mye og huske på, mye som må planlegges og ofte så alt for liten forståelse. Minstemann har det ikke så lett, han har mer smerter og vi merker godt at det krever mye. Men natt til i dag sov han lenge, og når han sto opp var han mye mer utvilt en hva han bruker.
Så etter hans ønske tok vi middagen vår på sushiplassen, som han så fint omtaler det som. Og det var fantastisk godt, en liten time som om alt var normalt, ingen taker på ting vi må gjøre og ting jeg må huske.
Etterpå gikk vi innom lekebutikken, og det var en strålende fornøyd gutt som gikk rundt og så på lekene. Og jeg kjente hvor sårt det er at han ikke kan ha det slik hele tiden, at han ikke kan få går rundt som andre barn uten å være plaget av smerter. Da var det vondt å være mamma, men også godt for jeg så den lykkelige gutten som fikk lov å være barn.
Heldigvis er det lett å finne små gleder i hverdagen, som muntrer meg opp når jeg er sliten og lei, små ting som kanskje ikke betyr noe for alle, men som er gull verd for meg. Den fine lille gutten som gir meg en klem, den vakre lille hestehoven som storebror kom inn med. De gode ordene fra en liten skatt som sier den er glad i meg. Gleden over barna mine, og hvor heldig jeg er som har dem. Og gleden over at vi snart går inn i en tid med mer varme, etter en lang vinter.
“Se mamma, snart er det sommer ute!”
Og heldigvis er det lov å være sliten, for til syvende og sist er det jo alle de dårlige dagene som får meg til å glede meg over de gode.
Facebook siden min finner du HER!
