Ikke for å provosere halve befolkningen, men jeg må bare si som sant er. Krokodilletårer finnes, i høyeste grad! Jeg vet jo at det sies at vi ikke skal bruke ord som trassalderen, og da antar jeg at det også gjelder krokodilletårer. 

Har du noen gang opplevd den lille sneipen sette i et hyl uten sidestykke i det samme sekundet som ordet nei forlater leppene dine? Og det lille trollet hyler og hyler, helt til du snur ryggen til, da blir det musestille. Så stille at du kan høre en knappenål falle? For så å åpne munnen og slippe ut en lydstrøm som kan måles på samme skala som jordskjelv når du ser på arvingen igjen? 

Dette er krokodilletårer, tårer som skal få deg til å krøke tærne i medlidenhet å kjenne hjerte blø, så du skal omgjøre NEI til JA i lynets hastighet, selv om tårene muligens er en smule fremprovosert.  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Unger er noen smarte små skapninger, og de vet utmerket godt hva som skal til for å få ja, godklem og kos fra sine foresatte. (Jada, det er sikkert noen som er veldig uenig! Men jeg har gjort min egen forskning, både på egne barn og i form av observasjoner fra historier om da jeg var et lite troll!)

Om du lurer på hvor krokodilletårer kommer fra så er det et utrykk som visstnok skal ha oppstått i middelalderen, i form av at krokodiller gråt som babyer for å lokke mennesker til seg for å spise dem. Altså falske tårer. Dette påstår i alle fall wikipedia, og en del andre nettsider. Nå har dette endret seg litt med tiden, for vi mener vel strengt tatt ikke at små barn prøver å spise oss etter å ha lokket oss med hylingen, og av og til noen magisk fremtryllede tårer. 

Men at unger gråter for å få viljen er sikkert, og senest i dag så jeg et forsøk på dette. Vi bruker som vanlig på søndagene å se en film på formiddagen, og annen hver gang får guttene velge hva vi skal se på. Eldstemann synes dette er en helt grei ordning og er meget flink til å holde oversikten over hvem sin tur det er, minstemann igjen synes ikke noe om det. Han vil helst se brannmann Sam hver eneste gang, og det er alltid hans tur. Og når vi sier at nei, i dag er det storebror som skal velge blir han rasende og presser ute noen søte små tårer der han stormer ut av rommet. Etter ganske nøyaktig ti sekunder hører vi en liten pause, han sjekker rett og slett om vi følger etter. Når vi ikke gjør det, flytter han seg nærmere og nærmere stuen, samtidig som lydnivået øker. Her skal hver minste lille bit av mammas samvittighet stå til prøve, og jeg mistenker at minstemann tenker: “Om jeg gråter ekstra høyt, synes de ekstra synd i meg, så jeg får ekstra masse tid til brannmann Sam! Jeg klarer sikkert å øke lydnivået litt til!”

Dessverre for minstemann synes jeg ikke så synd i han at jeg gir etter, og han må bare innse at han kommer lenger med ord enn krokodilletårene. Denne mammaen har vært ute en vinterdag før!

Andre situasjoner disse tårene kommer er ved godtehyllen i butikken, ved inngangen til lekebutikker, når jeg nekter godteri på mandager og når det er noen andre sin tur, og da spesielt storebrødres!

(En situasjon der krokodilletårer kan oppstå!) 

Ps. Også voksne kan prøve seg på krokodilletårer, så om du ser en godt voksen dame gråte sine modige tårer i skobutikken, er det mest sannsynlig fordi hun prøver å få mannen til å kjøpe sko, som han nekter!