Dagens innhold, EMG, nevrografi, hudbiopsi!

Om du synes en EMG-undersøkelse høres harmløst ut og skal på det innen rimelighetens tid, ikke på under noen omstendigheter les videre på dette innlegget! 

Det er litt mye sykdomsprat på meg for tiden, men det er vel ikke så rart med tanke på produksjonsfeilene som på mystisk vis har kommet frem i dagens lyd de siste årene. Men det er nå en gang denne sykehusturen som har vært innholdet i dagen min i dag, så da blir det også det jeg skriver om. 

Dagen startet lenge før småfuglene, men denne gangen var det fordi jeg hadde time på sykehuset klokken åtte. Et tidspunkt som kan høres greit ut, såfremt du ikke må kjøre i kø i 30-45 minutter for å komme frem. Hurra for veitilbudet i Tromsø, og de fantastiske bussene som jeg overhode ikke stoler på så bil blir det beste alternativet. Det hjelper jo ikke på at vi har bare en bil, to unger som skal leveres ulike plasser og alt dette før vi egentlig er våkene. 

Men jeg rakk sykehuset med god margin, og satt meg til å vente på at klokken skulle bli åtte. Jeg var meget rolig, uten de helt store bekymringene for hva de neste timene skulle inneholde, og sovnet. Og hvordan i alle dager jeg klarer å sove i en korridor der det springer forbi meg hundrevis av folk er meg et mysterium, men jeg var åpenbart veldig trøtt. Heldigvis prøvde ingen å rane meg eller vekke meg før de åpnet luken så jeg kunne melde min ankomst. (Som jeg etterpå leste var helt unødvendig, jeg kunne bare vandret inn på avdelingen og satt meg på en av de vonde trestolene med det samme. Istedenfor den godt polstra sofaen jeg fant.) 

Jeg ble ropt opp ganske nøyaktig klokken åtte, tror jeg i alle fall. Og kom inn til en hyggelig dame som fikk æren av å starte undersøkelsen, og den mest hyggelige delen av den. Små støt med strøm gjennom føttene i form av duppedingser som festes her og der. Dette var ganske så greit, og det det føltes som små myggstikk som får tærne til å krølle seg. Hun fikk litt trøbbel med det tekniske, og det ble noen runder ekstra myggstikk. Ikke så galt at jeg synes det var ubehagelig, så jeg tenkte at dette ville bli en helt ok dag. Men hjelpe meg så feil jeg kan ta…

Siden de fleste sikkert ikke vet hva jeg babler om er litt fakta på sin plass, jeg kan dessverre ikke bekrefte om jeg snakker sant eller ikke, men håper at en eller annen fagperson kan legge til en kommentar å rette på meg om jeg forteller eventyr. Nevrografi og EMG (elektromyografi eller noe sånt) er undersøkelser som skal sjekke funksjon i armer og bein. Og nevrografi sjekker vel nervene og EMG musklene om jeg ikke drømte det damen jeg fikk forklart. Dette utføres med at strøm sendes gjennom armene og beina, og de lærde kan lese noen kråketær på en datamaskin å få et fornuftig resultat. 

Første delen av EMGundersøkelsen var helt grei, men den andre delen kan ifølge kjentfolk få voksne mannfolk til å grine. Her skal det nemlig føres en nål inn i muskelen for å sjekke den elektriske aktiviteten, som sender strøm. Det første stikket gikk helt greit, og kan sammenlignes med en passe stor flis i hånden. Lyden av muskelen var også ganske bråkete, så om du hater skurr på radioen vil jeg anbefale ørepropper. På dette tidspunktet var jeg fortsatt ganske positiv, og tenkte at dette skal jeg vel klare ganske bra. Men det var helt til nålen traff en eller annen plass på leggen. Det ramlet ut et høylytt «faen…» og hadde jeg ikke vært sånn passe godt oppdratt av mine foreldre ville det kommet en glose som den mest hardbarka sjømann ville vært stolt av. Det gjorde pissvondt, så vondt at jeg hadde mest lyst å løpe ut av rommet, uten en tanke for at jeg ikke hadde buksen på, som igjen beviste at jeg bruker store, gode bestemortruser som ser mer grå ut en hvit. 

Jeg fikk valget om å avslutte, men å risikere å måtte gjøre dette en gang til er ikke et alternativ så jeg bet sammen tennene og holdt ut resten av stikkene. Som kjentes som strikkepinner som ble stukket gjennom foten. 

Videre var det på tide å bytte rom, og jeg kjente antydninger til at behandlingene av føttene muligens kunne gi meg litt trøbbel resten av dagen. 

Nå skulle det termotest og hudbiopsi på plass, og sistenevnte var den jeg bet meg mest merke i. For biopsi bruker som regel å handle om å skjære i noe, og i dette tilfellet var det vel ganske åpenbart at jeg var den uheldige. 

Termotesten forteller om du har normal oppfattelse av temperatur, og kan gi en indikasjon om det er noe feil i nervetrådene. Den utføres med at du skal trykke på en knapp når du kjenner forskjell i form av varme eller kulde på en dingseboms som holdes mot huden. Kulde og smerte er på en måte to ulike typer bilder, som begge kan kjøre på motorveien som nervetrådene er. Dingsebomsen så ut som en dings med en metallplate på, festet til en ledning som igjen var festet til et apparat. Også her ble det registret noe greier på en datamaskin som de lærde må tyde. Jeg synes i grunnen undersøkelsen gikk greit, men nå synes jeg jo det er ganske ubehagelig å få noe varmt rett mot huden så jeg hadde klart meg fint uten den prøven. 


(Jeg haddee en mistanke om hva som ventet…)

Etterpå var det biopsien sin tur, og den er til for å sjekke hvor mange tynne nerveceller jeg har i hudens ytre lag. Så det betyr at de må pille av noen biter av meg. Det utføres så sterilt som mulig, med at det bruker en minikakestikker som lager små hull i huden, en pinsett som må være særdeles upraktisk å jobbe med som holder huden og en skalpell som skjærer den løs. Så puttes det i noen plastbokser av det lille slaget og leveres en eller annen plass for å undersøkes. Du får selvfølgelig lokalbedøvelse først, noe som sikkert er like greit etter det du har vært gjennom. Sårene ble tapet sammen av strips og plastret over. Og jeg fikk beskjed om å holde dem tørre i en uke. 

Etterpå kan du være i aktiviteten som mulig, og legg merke til ordet KAN! For etterpå hadde jeg faktisk ikke bare litt ondt, men jævlig ondt i føttene. Og jeg måtte få samboeren til å kjøre en omvei før jeg kunne sette mine ben på jobben. Når jeg kom dit gjorde jeg mitt beste med å konsentrere meg, men jeg kjente at jeg ble mer og mer urven i takt med at smertene ble verre. Til slutt måtte jeg kapitulere og dra hjem, etter å ha prøvd å ignorere den voldsomme dunkingen i bena. Og jeg ringte min far som måtte stå for redningsaksjonen, og fikk spørsmål hos min mor hvorfor jeg må være så veldig sta når det kommer til å presse meg til det ytterste. (Mamma, det er fordi jeg slektes på deg!) 

Vel hjemme ramlet jeg inn på badet, og på dette tidspunktet svirret det i hode av smerter, og for første gang etter sist barnefødsel kastet jeg opp av smerter. DET hadde jeg aldri trodd etter en harmløs liten undersøkelse. Til slutt fikk jeg krøket meg til sofaen der jeg sovnet ganske fort. 

Resten av kvelden har jeg fungert heller dårlig, og det til tross for noen rosa piller jeg har puttet i meg! 

Så får vi bare håpe at de kjipe undersøkelsene fører med seg noen svar som kan hjelpe meg og forhåpentligvis også minstemann. For når jeg også har smerter i bena, er det veldig sannsynlig at vi har det samme. 

Ellers kan jeg komme med noen små tips: 

1. Barber leggene før du drar på en slik undersøkelse, i alle fall om du er redd for at noen skal se urskogen du dyrker på leggen om vinteren. Er du mann kan du vel slippe unna, eller om du ikke har problemer med at andre ser litt hår på kroppe din. Men vær obs på plaster, det kan være litt ubehagelig å dra av om det tar med seg noen småhår som klorer seg fast.

2. Ikke bruk feit krem før du drar dit. (Sto i brevet jeg fikk med dato og oppmøtested!)

3. Ikke planlegg fyll og fanteri i timene etterpå. Jobb kan gå bra om du sitter helt i ro og gjør noe som ikke krever den helt store hjernekapasiteten.

Nå kan det selvfølgelig være mindre smertefullt for mange, men det vet du jo ikke før du har prøvd! 

#EMG #nevrografi #nevrologisk #smerter #sykehus #hverdag #bakfasaden #mammablogg #hudbiopsi #termotest #tortur #ubehag #tips #helse 

13 kommentarer
    1. Det er flere undersøkelser du har hatt i dag, og den med å måle nerveimpulser ER ond. Jeg fikk ei nål så stor som en hesjestaur inni handa, og i overarma, så jeg VET hvor ondt det er. Biopsi er en type smerte som egentlig går fort over igjen.
      Du er tøff! Ønsker deg lykke til videre! Håper de finner ut av hva det er som plager deg. Klem

    2. Skriv din kommentar her…
      oi oi,høres grusomt vondt ut.
      Og veldig pussig igrunn,leser en bok om akkurat dette med å måle nerveimpulser,så jeg skjønte hva du gjorde og at det var helvetes vondt.
      Håper de finner ut av det.

    3. Sus’n’s sang og smurferi ! :: Ja, det håper jeg også. Men om det ikke kommer noen konkrete svar, så vil jeg i alle fall få utelukket noen ting 🙂 Takk!

    4. Liss: Ja, de tok tydeligvis full pakke :S Og sant at biopsien ikke var så gal, for det er liksom bare et lite sår. Den andre smerten sitter liksom fast inni kroppen en godt stund etterpå :S Takk, krysser fingrene. (Og du er tøff også som har vært gjennom det, for værre mishandling skal man lete lenge etter ;P Tannpine kan bare gå å legge seg!!) Klem 🙂

    5. Skriv din kommentar her…
      Det er en roman om ei dame som får en dødelig sykdom som måtte mellom en sånn test.
      Boka heter Min elskede drittsekk!
      Håper alt er bra med deg?!

    6. Nina: Å, den høres spennede ut! Elsker å lese bøker, så skulle kanskje handlet noen nye 🙂 Jada, nå går det rimelig greit, men sliter med en del mystiske symptomer som gjør det litt ubehagelig for meg.

    7. Jeg kom tilfeldigvis innom bloggen din før disse undersøkelsene jeg skulle på i dag og selv om du advarte måtte jeg selvfølgelig lese videre nysgjerrig som jeg er. Noe som førte til at jeg selvfølgelig gruet meg litt ekstra til i dag;). Men det er tydelig at man er forskjellig for jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. Litt ubehagelig var det selvfølgelig men den intense smerten kjente jeg ikke noe til. Nå skal det sies at jeg er vandt til å ha mye smerter, men til andre som skal gjennom denne undersøkelsen vil jeg bare si at det ikke er noe å grue seg til. For de som har vært gjennom feks spinal/epidural, kortisonsprøyte vil jeg påstå det er verre. Jeg vil nå også påstå at et tannlegebesøk kan være mer ubehagelig;).

    8. Marthe: Hehe, alle kjenner smerter ulikt så det er vel ikke så rart at du kan ha en annen opplevelse. Jeg er mye plaget med smerter, og synes disse var på grensen av hva jeg ønsker å oppleve. Har vært gjennom ganske mye fra før, og denne undersøkelsen ligger helt klart høyt oppe på listen. Måtte selvfølgelig spørre om det var vanlig å ha mye smerter, og det var ikke uvanlig for mange. De opplevede ofte voksene mannfolk som måtte avbryte, så jeg trøstet meg med at de i alle fall fikk testet meg ferdig 😉

    9. å hjelpes, jeg hadde nevrografi i dag, og skal ha den med nåla og hele pakka neste gang. Syntes bare de harde strømstøtene var ille, spesielt i fingrene… Og det å få noe stukket inn i musklene låter ikke særlig deilig… Hvor lenge varer EMG(den med nåla?) ift nevrografi?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg