Besøk av virus!

Det er så urettferdig å se på hvor mye den stakkars lille gutten vår må plages, og det er så vondt å se hvor mye mer smertene virker inn på han når den lille kroppen blir syk. Hele helgen har feberen herjet med den lille tassen. Han har sovet både mer og mindre. Flere timer, men mindre sammenhengende. Og ikke snakk om at mammahjerte finner roen og får sove når han ligger der med høy feber å sover i fanget mitt.  Så jeg sitter våken og følger med, og kjenner pulsen stiger i takt med feberen. Så natten gikk med til å bytte våte nattklær, kalde kluter og beroligende nattsanger. Så får det heller være at vi på nytt må venne han til å ligge alene i sin seng når han blir frisk, selv om han er mye våken. Men når guttene er dårlige så skal de også få den tryggheten de trenger, selv når det er natt og alle cellene i kroppen til mammaen hyler etter søvn.


(Minstemann prøvde sist gang han var syk å lære seg yoga!) 

Men i dag når han våknet kunne du ikke si at han hadde vært delvis sengeliggende dagen før. Han var i toppform og feberen var forduftet. Og sånn er det ofte med han, en dag kjempesyk og den neste helt frisk. Så han har lekt doktor hele dagen, og det var dessverre den uheldige storebroren som fikk gjennomgå med sprøyter, blodtrykk og div andre undersøkelser. Men når han skulle sjekke refleksen måtte vi stoppe han, for ikke snakk om at han slår forsiktig i knærne. Han bruker all kraft og det er bare å håpe på at han treffer sofaen og ikke foten.

Eldstemann fikk feber igjen i dag, så nå er det tydeligvis påan igjen. Stakkars ungen som helst vil på skolen, og ikke være hjemme å kjede seg. Forstår han godt, for sist uke måtte han også holde seg hjemme nesten hele uken. Så da blir det en liten tur til legen i morgen på han. (Den ekte legen altså, lillebroren kom med diagnosen «aua». Å den var litt tynn i mine øyne.)

Dumme feber og dumme virus som har angrepet oss. Og nå klør det i halsen min også, men om det er fordi jeg selv holder på å bli syk eller fordi jeg har sovet så veldig lite vet jeg ikke. Det tar på å være mamma når guttene blir dårlige, og det er ikke før de blir bedre at jeg kjenner hvor sliten jeg blir. 

Så jeg får bare håpe at eldstemann blir feberfri fort igjen, og at vi snart er ferdig med denne runden sykdom. For nå er jeg fryktelig sliten, etter mange uker med dårlig form på meg selv. På en måte bare overlapper de ulike tingene hverandre, og jeg føler meg håpløs. Skal vi liksom aldri få en pause?! 

#sykdom #helse #familie #virus #smerter #feber #følelser #mammablogg #helg #familieliv #uflaks #hverdag #bakfasaden #barn #foreldre #oppdragelse #søvn

3 kommentarer
    1. Huff, det tar så på kreftene når barna er syke over lengre tid, får inderlig håpe det går raskt over og at ikke du også får det nå. Håper du får en god natts søvn, for da tar ikke kroppen så lett viruset innover seg.
      God natt

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg