Selvfølgelig skal du ikke reise bort fra dine barn!?

Beklager, men jeg har ikke det minste dårlig samvittighet for at jeg reiste bort noen dager uten mine barn. Det har seg slik at navlestrengen ble klippet like etter fødselen, så de må ikke henge klistret inntil meg døgnet rundt, og de kan helt fint ha det bra sammen med andre omsorgspersoner som står dem nært. 

Så uansett hva enkelte eksperter måtte si om temaet så kan de stikke en finger i stjerten! (Unnskyld språket, men jeg har faktisk sensurert meg litt i forhold til hva jeg egentlig mener om å gi voksne folk dårlig samvittighet for noe som egentlig ikke er et problem i det hele tatt!)  

Mine barn har aldeles ikke fått noen traumer etter at vi har vært borte, og de husker fortsatt hvem som er moren når hun kommer uthvilt og fornøyd hjem, etter fire netter med fantastisk oppladende søvn, og ikke minst ubegrenset med voksenlek på kveldstid lamme kjæresten uten unger som avbryter hver gang vi prøver å ta på hverandre.  

Som om ikke det holder med savnet så skal altså ekspertene prakke på meg en ide om at jeg er verdens dårligste mor i det samme sekundet jeg setter bena utenfor hjemmet og min rolle som lege, husmor, vaktmester, koordinator, leksehjelep, politi, president, sykepleier, kokk, renholder og mamma går over til å bare være meg. 

Og for å gjøre det hele litt ironisk har de samme ?ekspertene? ofte en formanende pekefinger ute og forteller meg at jeg også skal huske å bevare meg selv som person når jeg blir mamma. Jeg skal med andre ord prioritere egentid og selvstendighet, i en hverdag som allerede har fullstappet timeplan.  

Så jeg må bare spørre, hvordan i guds navn skal jeg klare å ta vare på meg selv, om jeg aldri skal kunne være uten barna mine? For det er da ganske urealistisk å forvente at dette skal klemmes inn mellom krigsmegling i hjemmet og bæsjtørking. (Og ikke minst særdeles dårlig nattesøvn for fjerde året på rad!) 

I dag kom jeg hjem til storegullet som har storkoset seg hos sin far, i den obligatoriske pappatiden siden vi var så egoistiske å ikke holde sammen når vi oppdaget at vi ikke fungerte i lag som et par. (Men det er en annen diskusjon?) Han hadde det aldeles strålende der, og hadde ingen som helst behov for å klage over at moren hadde vært bortreist. Og samme var det med minstemann som har vært hos sine besteforeldre som også avlaster oss hver tredje helg, det har vært bra fryktelig for han å være sammen med to omsorgsfulle voksne som skjemmer han bort etter noter og bærer han på gulltrone. 

Jeg kjenner jeg blir litt små sprø av alle meninger om hva som er rett og galt av foreldre. Kanskje på tide å huske at alle familier er ulike og det som ikke fungerer for noen kan være aldeles strålende hos andre. Og jeg vil faktisk ikke tenke på den store forbrytelsen vi gjør når vi har avlastning siden vi faktisk har et behov for å sove litt ekstra innimellom. Og bare tenk på alle dem som jobber borte fra hjemmet! 

Når det kommer til at ungene får traumer av å være borte fra foreldrene noen dager, ta deg en bolle. Sist jeg sjekket er både jeg og min bedre halvdel kommet oss frem i livet uten noen form for problemer selv om våre foreldre noen ganger kunne være borte, for ikke snakke om alle de gangene vi dro på besøk til tanter og onkler. Og vi har ingen problemer med tilknytning til våre foreldre, selv om vi ikke har vært limt fast i dem de fem første leveårene våre. Jeg mistenker heller at det har forsterket selvstendigheten vi har i dag.  

Men selvfølgelig, du stapper ikke ungene på fremmede folk å reiser bort, og jeg regner heller ikke med at noen foreldre med en liten andel av hjerne kapasitet gjør det heller. For som regel er barna det mest dyrebare en forelder kan ha, og da lar vi virkelig ikke gud og hvermann ta vare på dem i får favør heller. 


(Jeg må bære han med meg overalt! Navelstrengen er forsatt festet!)

Ps. Det finnes forresten en ekspert med navn Stein Erik Ulvund som går ut mot de andre og sier at det er helt greit å dra bort og at du ikke skader ditt barn når du er borte noen dager. Og om han hadde vært i nærheten skulle jeg kastet meg over han å gitt han en god klem! 

#ekspertråd #oppdargelse #barn #foreldre #mammablogg #følelser #hverdag #bakfasaden #reise #barnefri #avlastning

4 kommentarer
    1. Applaus 🙂 Og igjen takk for en god latter , mens jeg nikker samtykkende til alt du skriver.
      Jeg er så hjertens enig med deg. Vi foreldre har behov for alene tid sammen og hver for oss uten kidsa.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg