Om noen skulle lure før de leser teksten kan jeg bekrefte at jeg helt klart er ute etter medfølelse. Jeg skriver den kun fordi jeg synes synd i meg selv, og er alene så ingen andre kan høre på meg!

Jeg ligger nede for telling igjen, og denne gangen er det tydeligvis lungene som skulle få inn det beste slaget. Jeg har hanglet ganske lenge, og en pillekur for en stund siden hadde ikke ønsket effekt. 

Så nå sitter jeg her i sofaen, rimelig misfornøyd ettersom jeg måtte forlate jobb før jeg fikk gjort det jeg skulle, jeg fryser på bena, er fri for potetgull og er på den siste slumpen med cola.

At det føles som at jeg skal hoste ut lungene og at en elefant sitter på brystkassen min gjør ikke saken spesielt mye bedre. Får bare håpe medisin jeg stapper i meg fungerer fort, ellers vil alle rundt meg bli svett i ørene. Jeg er ikke spesielt flink å være syk, og jeg har ofte fått høre at jeg klager som en mann. Når jeg tenker meg om gjør det også litt vondt i lilletå, som fikk et hardt møte med bordkanten før jeg landet på sofaen. 

Nå er det vel ikke så rart at kroppen min av og til streiker, men kan den ikke i det minste finne en annen uke en rett før jul? Som om jeg har tid å ligge her å se på tre fulle klesstativ, en haug med rot som mangler hjem og vite at jeg har en liste over ting som må/bør/skal gjøres helst i går? 

Så ja, jeg synes virkelig at jeg trenger litt medfølelse nå, i alle fall frem til min bedre halvdel kommer hjem og kan overta sutringen min igjen. 

Forøvrig kommer svigermor på besøk i dag, så jeg håper ikke hun har problemer med litt ekstremt rot og en leilighet som står på hode, siden mor i huset har blitt totalt ubrukelig de siste dagene. Hun skal heldigvis hjelpe oss med julebaksten, siden jeg ikke faller inn i gruppen husmor. (Og heller aldri vil gjøre det, mangler alt for mange poeng til det!) Guttene vil også bli strålende fornøyde med besøket, og mest sannsynlig glemme den selskapssyke og grinete moren som ligger i sengen, godt innpakket i flere pledd med et nettbrett som underholdning.

(Slik jeg ligger når jeg er syk! Gammelt bilde, men har ny seng, ellers alt som før!)

Om du nå tenker å legge igjen en teit kommentar om at livet kunne vært kjipere ber jeg deg om å la være! For jeg synes faktisk at livet har gitt oss litt for mange spark i ræva, og da må jeg da ha lov å klage når ikke fult så alvorlige ting hender. Til alle dere andre søte, snille og omsorgsfulle personer som kanskje skriver god bedring, tusen, tusen takk! Det var nøyaktig det jeg var ute etter!