Det er ikke før jeg får sove at jeg kjenner hvor sliten jeg vanligvis bruker å være. For når du ikke har noe valg, tar du livet som det er, å kjemper deg fremover.
Når vi har avlastning ramler vi sammen, da gjør vi så lite som overhode mulig, selv om vi har tusenvis av ting som venter på å bli gjort. Men når vi først har muligheten til å hvile, så utnytter vi tiden til det.
Husarbeid som klesvask, matlaging og vasking får ligge, og selv jeg som hater rot holder øynene igjen for det. Jeg orker rett og slett ikke lage oss noe fancy middag, istedenfor legger jeg meg på sofaen og bare ligger der. Nyter å gjøre ingenting, og får meg noen ekstra timer med søvn som jeg vanligvis mangler.
Det er ikke lett å være mamma og pappa til et barn som sliter mer enn andre, ikke fordi barnet gir oss de ekstra utfordringene. Men fordi vi av og til møter på mennesker rundt oss som ikke viser forståelse for vår situasjon. Om det er fordi de ikke har evne til å forstå, eller rett og slett ikke vil, vet jeg ikke. Men det sårer hver eneste gang vi får høre at vi er en belastning for andre, som om dette er noe vi har valgt selv? Hvem ønsker vel at barnet sitt skal være syk, og at du skal være avhengi av hjelp for å takle hverdagen? Så vær så snill å ikke si noe om vår livssituasjon før du virkelig har opplevd hva vi strever med.
Vi var en gang sosiale mennesker som hele tiden gjorde noe sammen med andre, men det har vi rett og slett ikke krefter til i dag. Hverdagen vår er så krevende at det vi har av overskudd går til barna, så de skal få en trygg og god barndom. Så får vi bare miste venner, for om de ikke kan ta hensyn til livet vårt nå, fortjener de heller ikke vår tid.
Heldigvis har vi også noen unike mennesker rundt oss, som viser hensyn og som forstår hvordan vi har det. Som ikke sier noe når vi avlyser en avtale for tiende gang, selv om vil sa vi skulle komme. Mennesker som ikke blir sure eller negative, mennesker som er verd å ta vare på.
Men selv om vi har det vanskelig, er jeg verdens lykkelige mamma. For jeg har to fantastiske gutter som gir meg mer enn de tar. Men jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke har dager der jeg vil legge meg ned i fosterstilling og grine mine modige tårer. Men det kommer alltid en ny dag.
#mammablogg
Kjenner meg igjen…hadde også et barn som trengte mye mer enn det andre…og hadde avlastning hver 14. dag. Da sov jeg mye, og gjorde helst ikke noe 🙂 Man blir sliten, noen ganger JA – man får bare lyst til å legge seg ned å gråte…så sliten blir man.
All honør til deg – veit åssen du sliter i hverdagen…og det er ikke lett. Spesiellt når det kanskje er folk som ikke skjønner at ting er vanskelige…
Regner med at du vil klare deg..du er ung mens jeg var godt oppi årene da jeg fikk et barn som trengte litt mer omsorg 🙂 Idag er hun voksen, lever et godt liv…selv om hun trenger litt veiledning til enkelte ting. Lykke til – synes du er flink jeg <3 Klem
Jeg forstår godt at du reagerer når du får sånne kommentarer, men dere må gjøre det som er rett for dere. Veit litt om å ha sjuke unger og være kronisk syk selv. Hører andre legge ut om hvor sosiale de er, der racet noen av dem hadde ikke jeg orka. Bruker tid på å hente oss inn, og heimen er ikke alltid så presentabel, jeg prioriterer andre ting enn rydding og vasking. Prøver å gjøre klart til jul, tar litt nå og litt da. Denne helga sto badene for tur, med rydding, sortering, kasting og en grundigere vask. Har fått tatt en god del, men fortsatt gjenstår noe.
vonhippie: Ja, det er tøft. Men heldigvis kommer det bedre dager, og en eller annen gang blir det bedre. Må bare tro på det så går alt bra. Ja, tror det er en fordel at jeg enda er relativt ung, for de siste fire årene har vært langt fra lette, både fysisk og psykisk. Men må man, så må man bruker jeg å si, og da klarer du det meste. Så fint å høre at hun er så selvstendig, ble litt nysjærig på hvor hun holder til og hvem som gir hjelp, men du trenger selvfølgelig ikke å fortelle om du ikke ønsker for din eller hennes del. Takk, for fine ord <3
HanneM: Ja, det går ikke å rekke over alt, og ungene skal alltid gå først. Kan egentlig ikke forstå hvordan noen orker så mye, være over alt og smile bestandig. Denne helgen skal leiligheten ryddes og vaskes, og mat skal handles inn. Å rekker vi over alt det skal jeg være veldig fornøyd. Og jul blir det uansett hva som hender, for den kommer uansett om du er klar eller ikke.
Men det er ingen hemmelighet, og hun skriver sjøl om diagnosen sin på bloggen… som er
http://www.nathaliegjesdal.blogg.no 🙂 Ser hun har ikke blogget på en stund, fordi hun er opptatt med å jobbe for Dyrebeskyttelsen, er med i kokkelubb, fotograferer og styrer med mye rart hehehehe…
vonhippie: Oi, skal si hun er opptatt:) Skal gå å ta en titt!