Noen ganger er jeg rett og slett helt umulig, faktisk helt håpløs når jeg tenker meg om. For eksempel i dag, så hadde jeg muligheten til å sove hele dagen om jeg ønsket. Jeg kunne ligge i sengen å dra meg akkurat som jeg liker, uten noen form for forstyrrelser. Guttene har rømt hjemmefra og min bedre halvdel har tydeligvis sovnet på sofaen, igjen. (Mistenker at han ikke vil sove ved siden av meg, enda jeg ALLTID ligger helt i ro og ikke snakker i søvne. Helt sant!) Jeg kunne nyte noen lange timer med søvn som jeg alltid savner i ukedagene når jeg må opp før fanden får sko på seg, og jeg som regel våkner 5-10 ganger i løpet av natten, ufrivillig!
Men hva gjør jeg? Jeg våkner lys våken før klokken syv, og ikke snakk om at jeg klarer å sovne igjen. Så jeg står opp, og da opplevere jeg igjen hvor håpløs jeg faktisk kan være. Det første jeg gjør er å sparke i noe rot jeg burde ryddet bort for mange dager siden, så tasser jeg inn på badet i god tro. Synker ned på toalettet og oppdager at jeg tydeligvis har lagt ned do-lokket i går. Om jeg gjorde det for å irritere meg selv er jeg nesten sikker på.
Så da sitter jeg der klokken syv om morgenen, og lurere fælt på hva jeg skal gjøre. For vanligvis når jeg er våken på den tiden er det enten for å passe mine søte små som er morgenfugler eller fordi jeg skal på jobb og har det rimelig travelt.
Om du slår opp på B-menneske i ordboken, vil du finne navnet mitt der. Så hvorfor jeg gjør dette for å terrorisere meg selv i dag kan jeg dessverre ikke svare på! Jeg er rett og slett ikke menneske før litt ut på dagen, og om du er så heldig å få noe fornuftig ut av meg før den tid er det bare flaks.
(Får bare innse at jeg dreger på årene, og finne frem tøfflan mine!)
