«NEEEEI, jeg vil ikke!»
Min bedre halvdel prøver fortvilet å få meg ut av sofaen jeg har ramlet ned i, ikke snakk om at jeg hører etter. Jeg vil sitte her, og jeg vil ikke gå videre. Denne sofaen vil jeg ha, og det er ikke snakk om at jeg skal gi meg med det første. Han prøver å bestikke meg med colabokser og sjokolade, men nei. Jeg vurderer å gråte litt, bare for å understreke poenget.
Så i dag kjøpte vi ny sofa, til tross for at vi bare skulle en snartur på rema å handle noen matvarer.
Det skal sies at vi egentlig har snakket om å kjøpe en ny lenge, og at jeg har prøvd hundrevis av ulike typer før jeg fant den som passet rumpen min perfekt. Og det var en felles avgjørelse at det ble denne. Pengene har vi lagt av på forhånd, og merket med sofa slik at vi kunne få en som varer en stund.
Men nå har det seg slik at denne sofaen er ganske mye større en den andre, så nå må det endring til i stuen. En komode må ut av stuen og småstolene til ungene må få et nytt hjem, for nå får de plass i sofaen. Godstolen og puffen må også få nytt hjem, og den kan jeg kanskje bytte bort mot noen hundrelapper. Nytt stuebord må også på plass, så det gamle må jeg adoptere bort, for min bedre halvdel sier at det umulig kan være noen som vil kjøpe det. Hva vet vel han om hva som er fine bort eller ikke! Mannfolk…
Jeg ser også frem til bedre søvn, for i de dårligste periodene til minstemann sover vi på skift, og da er sofaen redningen. Så at vi endelig skal kunne sove på en rett overflate er et stort pluss.
Nå skal det sies at det enda er noen uker til den kommer, men da har jeg heldigvis litt tid å rydde plass til den, og avsløre alt som ligger under og i den gamle. (Satser på at jeg finner noen småmynter.) Og før den tid vil jeg også ha vært på jobbtur til det store utlandet, vært innlagt på sykehuset med minstemann, vasket minst 20maskiner klær, støvsuget 9ganger, vasket doen 4ganger og sovet ganske lite. Jeg skal også ha heklet noen nye figurer og lære hvordan jeg legger ut bilder fra instagram på blggen. (Om du ønsker å snike på meg der heter jeg steinihavet)
Det eneste bilde jeg fant av sofaen er fra min tid som gravid, noe jeg altså ikke er i dag. Og ser at for fire år siden var sofaen på god vei å bli sliten, så du kan jo tenke deg til hvordan den er i dag.
